Det tror noen forskere! Flere studier publisert i det prestisjefylte tidsskriftet New England Journal of Medicine viser at lave temperaturer aktiverer såkalt «brunt» fettvev som kan forbruke opp til 20 % av det daglige kaloriinntaket ditt ved å produsere varme.
Det har lenge vært kjent at brunt fettvev spiller en viktig metabolsk rolle både hos noen dyrearter og hos nyfødte, men tidligere trodde man ikke at voksne hadde denne spesialiserte typen fettvev – kun det vanlige «hvite» fettet. Navnet gjenspeiler det høye antallet brune mitokondrier som finnes i dette vevet. Mitokondriene er kroppens energifabrikker, og brune mitokondrier bruker energien fra glukose til å frigjøre varme i en prosess som kalles termogenese.
Slik bidrar brunt fettvev til å regulere kroppstemperaturen, og det er derfor spesielt viktig for nyfødte. Men med alderen blir vi mindre avhengige av denne typen temperaturregulering, og mengden brunt fett i kroppen minsker. Forskning har vist at brunt fettvev finnes i nakke og skuldre hos voksne, men det er ennå omdiskutert hvilken rolle det spiller. Man har funnet at kvinner i gjennomsnitt har mer brunt fett enn menn, og at slanke har mer av dette fettet enn fete.
En gruppe svenske forskere fant at brunt fett ble aktivert når man stakk bena i kaldt vann. Samtidig understrekte de at nedsenkningen burde skje sakte, så kroppen får venne seg til temperaturendringen. I tillegg burde man ikke utsette seg for kaldt vann alt for lenge. Men neste gang du ønsker å sette forbrenningen i sving kan du jo vurdere en rask kald dusj?
Det er dessverre ingen garanti for at kalde dusjer automatisk fører til en slankere midje. Vår lange evolusjonshistorie har gitt oss en kropp som jobber hardt for å vedlikeholde balansen mellom energiinntak og forbruk, så økt kaloriforbruk kan gi deg en tilsvarende økning i appetitt.
Nyere forskning viser at brunt fettvev kanskje også aktiveres av trening. Vi har tidligere skrevet om koplingen mellom brunt fettvev og det fascinerende treningshormonet irisin, og dette kan være del av forklaringen. Men det er fortsatt mye vi ikke vet om forbrenning!
Skrevet av Nina Zisko, Stipendiat ved CERG.
Dette innlegget ble også publisert på Adresseavisens Sprek-sider.