About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Sitt mindre – tren mer

I starten av mars kom Helsedirektoratet med nye kostholdsråd. De største endringene kom under punktet om fysisk aktivitet, og for første gang kommer helsemyndighetene med råd om å redusere stillesitting.
Bok 2
Boken «Nordic Nutrition Recommendations 2012 –integrating nutrition and physical activity» oppdateres hvert åttende år, og utgjør sammen med rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» grunnlaget for de nye kostholdsrådene. Leder for CERG, Ulrik Wisløff, har bidratt til boken.
I de nordiske landene har energiinntaket i den voksne befolkningen holdt seg stabil de siste tiårene, men antallet personer med overvekt har økt. De siste 50 årene har aktivitetsnivået gått ned med mer enn det tar å forbrenne 100 kalorier daglig. En stor del av befolkningen kan karakteriseres som inaktive. Stillesitting er en stor helserisiko, og regelmessig fysisk aktivitet to-tre ganger i uka veier ikke opp for risikoen det medfører å sitte stille store deler av dagen. Derfor anbefaler helsedirektoratet nå minst 150 minutt med moderat fysisk aktivitet i uka for voksne. Dette bør fordeles på 30 minutt fem dager, eller i bolker på ti minutt. Alternativt minst 75 minutter fysisk aktivitet i uken med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
Ulrik Wisløff

For å oppnå en ytterligere helsegevinst er det spesifisert at voksne bør øke moderat fysisk aktivitet inntil 300 minutt per uke eller høy intensitet inntil 150 minutt per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutt hver dag med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet, inkluderes.

Både moderat fysisk aktivitet og trening med høy intensitet har positiv virkning på helsen, men forskning viser at aktivitet med høy intensitet gir en mer robust reduksjon av risiko for å utvikle blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

En langhelg som på film

Vi var heldige som vant førstepremien i CERG sin julekalender, langhelg i selveste New York.

???????????????????????????????

Vi hadde store forventinger da vi sto opp tidlig torsdagsmorgen for å ta første flyet til Amsterdam. Ble tid til en frokost, før vi satte kursen videre over dammen til The Big Apple. Vi kom frem på ettermiddagen og fikk tid til en kjapp runde i området rundt hotellet. Vi bodde sentralt på et kjempefint hotell, kun et par kvartaler sør for Central Park på Manhattan. Vi spiste middag i en ombygd kirke, en helt spesiell atmosfære. De er kjent for sin gode pizza laget i store steinovner.

Neste dag var vi tidlig opp for å utnytte dagen best mulig. For å få best mulig oversikt over byen, tok vi heisen opp til utsiktspunktet i Rockefeller Center, også kjent som Top of the rock. Der hadde vi kjempefin utsikt over hele byen. Så tok vi metro’en til lower Manhattan og startet vår lange spasertur igjennom de forskjellige bydelene. Ved Hudson river tok vi en god lunsj før vi spaserte igjennom, Ground Zero, Wall street, China town og Soho. Da begynte shoppingabstinensene til Karen virkelig å ta overhånd og resten av dagen ble tilbrakt i butikker. Til slutt var tålmodigheten til Erlend oppbrukt og med slitne bein dro vi tilbake til hotellet, Hilton Midtown.

Lørdagen utforsket vi den nordlige delen av Manhattan. Vi var ikke alene i byen en lørdag formiddag i områdene rundt Broadway og Times Square. Myldrende folkeliv med innslag fra hele verden. Vi fikk anbefalt en meksikansk restaurant Toloache, ifølge damen i resepsjonen var den New Yorks beste. Det var en intim og koselig restaurant og maten var utrolig god. Anbefales på det sterkeste.

Siste dag våknet vi tidlig, tok på joggeskoene og dro til Central Park. Selv om klokka bare var halv åtte var det masse liv i parken med sykkelritt, mosjonister og turgåere med hunder. Møtte en som sjonglerte mens han jogget, kanskje effekten av denne treningsformen er noe CERG kan forske på? Vi likte Central Park veldig godt, en grønn lunge midt i den travle byen, vi angret oss etterpå at vi ikke startet hver dag med en joggetur.

New York svarte til alle forventningene vi hadde på forhånd. Atmosfæren og folkene var akkurat som på film, med travle forretningsfolk til de som bannet og rappet på metroen.

Vi takker CERG for en super tur og opphold. Har fått mange minner fra en flott by som vi vil reise tilbake til!!

Tusen Takk!

Hilsen Karen og Erlend

Kyssesyke ødela langrennskarrieren

Stipendiat ved CERG, Silvana Bucher Sandbakk, var tidligere landslagsløper i langrenn for Sveits. I 2007 ble hun U23 verdensmester, og hun har blant annet deltatt i OL i Vancouver i 2010 og VM i Holmenkollen i 2011. I 2012 måtte gi opp langrenn på toppnivå på grunn av ettervirkningene av kyssesyke og en annen virussykdom.
– Selve sykdommen trenger ikke å være verre enn en sterk influensa, men ettervirkningene kan sitte lenge i kroppen, forteller hun.
Som toppidrettsutøver er man nødt til å klare å belaste kroppen 100 prosent. 90 prosent holder ikke til å være med i toppen.

Sportssendingene til den sveitsiske TV-kanalen SRF besøkte Sandbakk i Trondheim for å lage en reportasje om henne og virussykdom i toppidretten.
Se reporasjen fra sveitsisk TV her. Reportasjen er på tysk.

Silvana

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

Folkehelse 2.0

– Fattigdom er ikke lenger vår største risiko for dårlig helse, det er fett, sukker, tobakk, alkohol, dårlig psykisk helse og stillesitting, sier Jonas Gahr Støre til ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs hospital.

IMG_7222

Han holder gjesteforelesningen «Morgendagens trygghet for gode helsetjenester – hvordan skal vi finansiere og hvordan skal vi lede?»

Overgang fra risiko fra fattigdom til risiko fra livsstil, nevner han som en av de fire store overgangene innen helse i verden. De tre andre er overgang til flere eldre, overgang fra smittsomme til ikke smittsomme sykdommer og overgang til flere levende år med uførhet.

Støre understreker at vi må bli bedre på å forebygge livsstilssykdommer. Han ser for seg at vi i fremtiden får en enda mer spesialisert spesialisthelsetjeneste, men at vi må tidligere inn for å hindre at folk havner der. Å styrke skolehelsetjeneste, se på hvilken veiledning helsestasjonene gir og hvilken rolle fastlegene spiller, nevner han som viktig i dette arbeidet. I tillegg mener han at matvarebransjen må reguleres bedre slik at folk ikke får i seg for mye salt og sukker gjennom vanlige matvarer.

IMG_7196

– Vi trenger en forebyggingskultur, sier Støre.

Norges befolkning vokser raskt i tillegg til at vi vil få flere eldre. Å utvikle en kompetent arbeidsstyrke som kan stå lenge i jobb og et godt skattesystem mener han er avgjørende for finansieringen av gode helsetjenester i framtiden. For å lede mener han at vi må videreutvikle den norske modellen med et spleiselag som gir inntekter, og en god fordeling av disse.

– Folkehelsepolitikken preget Norge på veien til å bli en velferdsstat. Nå trenger vi folkehelse 2.0, sier Støre.

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG

 

 

Kampen mot livsstilssykdommene – Jonas Gahr Støre, The Lancet og CERG

Ikke-smittsomme sykdommer, eller livsstilsykdommer, er vår største nåværende utfordring i kampen for god global helse. En rapport fra FN’s generalforsamling fastslår at økningen i denne typen sykdommer betyr at disse nå er ansvarlig for flere dødsfall enn alle andre dødsårsaker til sammen på verdensbasis.

Birken

I 2008, døde 36 millioner mennesker av ikke-smittsomme sykdommer, noe som representerer 63 % av de 57 millioner globale dødsfall det året. Personer med ikke-smittsomme sykdommer dør ofte tidlig, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 9 millioner årlige dødsfall hos personer under 60 år skyldes livsstil. Denne epidemien er drevet av en kombinasjon av økende risikofaktorer, blant annet tobakksbruk, usunt kosthold, mangel på fysisk aktivitet og skadelig alkoholbruk. De fire hoved-livsstilssykdommene som deler disse risikofaktorene er hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer. Samlet står disse for nesten 80 prosent av alle globale dødsfall av livsstil-sykdommer.

Verdens samlede helserisiko har endret seg. Verdens befolkning blir eldre ved bedre behandling og forebygging av infeksjonssykdommer. Den samtidige negative endringen i fysisk aktivitet, usunt matkonsum, alkohol og tobakksbruk gir et nytt risikobilde globalt. Utviklingsland står dermed ovenfor en dobbel tyngde i form av økende forekomst av livsstilssykdommer, samtidig som smittsomme sykdommer fortsatt ikke er fullt ut bekjempet. Å kunne forstå risikofaktorene som ligger til grunn for dagens livsstilssykdommer, samt å finne effektive mottiltak er avgjørende for en bærekraftig global helsestrategi.

JonasGS

Denne uka gjester to fremtredende personer innen dette feltet Trondheim og Det Medisinske Fakultet ved NTNU. Først ut er Jonas Gahr Støre som i sin tid som helseminister lanserte flere initiativer for å imøtekomme WHO’s mål om 25% reduksjon i død fra livsstilsykdommer innen 2025. Folkehelsemeldingen «God helse – Felles ansvar» tok til orde for mobilisering for folkehelse for å bekjempe helseforskjeller, deriblant kampanjer for fysisk aktivitet og bedre merking av mat. Et mål var å gjøre slagordet «30 minutter om dagen» med fysisk aktivitet like kjent som «fem om dagen» for frukt og grønt. Dette initiativet ble forøvrig omtalt i mars-nummeret av det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, der Støres mål om å involvere flere aktører i samfunnet for bedre helse ble fremhevet. Støre har også tidligere arbeidet med global helse i sin tid som stabssjef i WHO. Han foreleser i Kunnskapssenteret på St.Olavs Hospital, onsdag 9. april klokka 12:15 med temaet morgendagens trygghet for gode helsetjenester.

Dagen etter gjester nettopp The Lancet’s sjefredaktør Richard Horton Labsenteret ved St.Olavs Hospital klokka 12:00 med forelesningen «Do humans have a future» med fokus på god helse som en menneskerett og en av de viktigste forutsetningene for et meningsfullt og aktivt liv. Under Hortons ledelse har The Lancet en rekke ganger satt fokus på viktige områder innen global helse og forebygging. Gledelig er det at Horton som leder av et av verdens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift, nettopp har hatt et sterkt fokus på betydningen av økt fysisk aktivitet i denne sammenhengen.

Vår forskningsgruppe studerer nettopp betydningen av fysisk aktivitet for bedre helse. Dette gjør vi gjennom flere nasjonale, europeiske og globale initiativer der vi studerer ulike former for trening og fysisk aktivitet for å bekjempe blant annet livsstilssykdommer, og hvordan disse best kan forbygges og behandles. Vi gleder oss derfor til å høre ukas foredrag ved NTNU i Trondheim der disse problemene blir sett i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Vel møtt alle sammen!

Øivind Rognmo, forsker, CERG.

 

 

 

What is the energy cost of falling into cold water?

At ”Enjoy the cold 2014” at Ny-Ålesund we challenge the participants to test themself in different ways in different situations. One of the days we tested survival suits in cold water (2 degrees Celsius). In addition to that Henning Kaspersen from the Norwegian school of winter warfare wanted to demonstrate for us how it is to fall into such cold water in regular outdoor clothing.

In arctic waters with normal clothing

We tested his resting metabolism (resting oxygen uptake) and his maximal metabolism (maximal oxygen uptake) in order to compare the metabolic response of laying into the water for some time.

Standing metabolism measurements Testing maximal oxygen uptake

His maximal oxygen uptake was 49 ml/kg/min and resting oxygen uptake 4 ml/kg/min. Standing by the water just before jumping into the water his oxygen uptake was 7 ml/kg/min followed by 13 ml/kg/min after being 1 minute in the water. The increase in oxygen uptake while staying in the water is due to the need of heat production in order to keep a normal body temperature. This “heating process” requires oxygen.

IMG_3313

After 10 minutes in the cold water the oxygen uptake was again 7 ml/kg/min. How is that possible? Henning stayed completely still in the water and the water inside his clothes got warmed-up by heat production and less oxygen is needed to produce heat in such conditions. Every time he moved his arms or feet oxygen uptake increased because the “warm water” became exchanged with cold water that cools down his body temperature whereupon the body responds with increased heat production. After 20 minutes in the water the oxygen uptake was 15 ml/kg/min reflecting that the isolation of the clothing’s was substantially reduced making his body continuously exposed to cold water that send the signal to the body to start to produce heat.

Getting out of the water

After 20 minutes we took him out of the water – he was not able to get up him self. He did not want to go out and he thinks that he could have stayed 20 more minutes but in a less “comfortable” way than the first 20 minutes. 15 minutes (inside) after getting up from the 2 degrees Celsius water we had him to stand completely still. He was shivering a lot and his oxygen uptake was 30 ml/kg/min – just to produce heat to increase his body temperature! 

The cold heart

The good thing for Henning is that he is fit and therefore had an “oxygen capacity buffer” that enabled him to relatively quickly produce the heat necessary to increase the body temperature back to normal. If he had a maximal oxygen uptake lower than 30 ml/kg/min he could have had a problem! So fitness may be important also for surviving in cold water….

 

Ulrik Wisløff, Professor and head of CERG 

Overweight or Normal weight: Here we go again!

The last decade has seen an opposite trend to advice people how much body weight they need to have for longer survival. This includes reports that suggest that few extra kilos than normal body mass index (BMI) is helpful. In contrary, long standing evidence has shown that having a normal BMI is more favorable for cardiovascular health.

In a previous blog piece, we have briefly discuss the evidence associated with being over-weight, and how these extra few kilos maybe beneficial for overall health.

Active senior jogging

However, in a recent investigation that involves 1.9 million participants, overweight and obesity were associated with increased risk of coronary heart disease and stroke. In this pooled analysis of 97 prospective cohorts, each 5 kg/m2 higher BMI was associated with 27% increase risk of death from coronary heart disease, and 18% increased risk of death from stroke. The positive association of BMI and increased risk of death was mediated by other metabolic risk factors (blood pressure, cholesterol, and glucose). However, ever after adjustment of these three metabolic factors, the risk of death from coronary heart disease was 15% higher, and that of stroke was 4% higher. In line with this, being overweight was associated with 26% increased risk of coronary heart disease, and 13% increased risk of stroke death when compared with normal weight. While obesity had a larger association: 69% increased risk of death from coronary heart disease, and 47% increased risk of stroke. The jury is out there to decide whether to maintain an optimum body weight or few extra kilos of body weight are desirable.

Meanwhile, overwhelming evidence has suggested that maintaining a normal weight (BMI, 18 to 25 kg/m2) is much favorable for a better cardiovascular risk profile, and a longer survival. On the other hand, being physically active not only helps to keep your body weight in control, but also beneficial for a lot other things, including lowering of blood pressure, total cholesterol and a better cardiac health. So far, a balanced lifestyle that includes smoking cessation, physical activity, and healthy diet among others would be advisable to people in all ages and in both sexes.

Javaid Neuman, Researcher CERG 

CERG på Biophysical Society’s Konferanse

Hvert år samles verdens ledende forskere innen alle tenkelige felt innenfor biofysikk for å diskutere de siste ideene og resultatene. Biophysical Society’s årlige møte arrangeres annethvert år på øst- eller vestkysten i USA. Årets konferanse ble holdt 15.-19. februar i San Francisco og fra CERG deltok Tomas Stølen, Allen Kelly, Kari Jørgensen, Nathan Scrimgeour og Karin Solvang-Garten. Det er en lang reise fra Trondheim til San Francisco, så når vi først var «over there» la vi like godt inn et besøk hos Prof. Mark E. Anderson, University of Iowa.

Mark og hans forskningsgruppe er blant forskningseliten innen forskning på cellulære mekanismer som ligger til grunn for hjerterytme forstyrrelser og plutselig hjertedød. Vi ble tatt godt imot og fikk innblikk i prosjektene de fokuserer på. Vi fikk bli med rundt i laboratoriefasilitetene og under en uformell foredragsserie de kalte «show and tell» fikk også våre forskere Tomas Stølen og Allen Kelly presentert høydepunkter fra vår forskning. Både Tomas og Allen forsker på såkalte eksperimentelle modeller, hvor de bruker celle- og dyrestudier relatert til kliniske problemstillinger innen helseutfordringer som diabetes, hjerterytme forstyrrelser, og aldring. Et element de fokuserer på er spesielt betydningen av kondisjonstrening i forebygging og behandling innenfor disse temaene.

Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)

 

Vel over i San Francisco var vi forberedt på en enorm konferanse med over 7000 deltakere. Arrangørene var imidlertid godt forberedt og på tross av over 4500 presentasjoner var det enkelt å orientere seg i havet av postere og foredragsholdere. Med så mange som vil presentere sine siste resultater blir det nødvendig å være veldig strukturert og planlegge godt i forhold hva man vil få med seg av informasjon. Biofysikk-konferansen er kjent for å være en «poster-konferanse», hvilket vil si at forskere presenterer forskningen sin med en plakat. Slik får man mulighet til å få god tid til å studere resultatene, samtidig som det er satt av tid til at forskeren kan forklare nærmere. Tilhørerne får da muligheten til å stille spørsmål og slik kan fruktbare samtaler oppstå. Vi fikk innblikk i blant annet nye ideer innen avbilding av hjerte og elektrisk signalisering i hjertet, i tillegg til flere oppdatering på ny innsikt om strukturer i hjerteceller. Nytt samarbeid, som for eksempel en gruppe som jobber med programmering, ble initiert for å få spesialtilpassede analyseprogram.

Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)

 

Konferanser er også viktige plattformer for nettverksbygging og det er viktig å legge til rette for å bli kjent med likesinnede forskere fra andre forskningsgrupper. Slik får man nye ideer og samarbeidspartnere. Blant annet ble det tette samarbeidet med Glasgow ytterligere forsterket gjennom flere prosjektmøter. Tiden utenfor konferansesenteret ble benyttet til sosiale tiltak som middager, joggeturer, klatring og shopping. Eller bare en spasertur i den flotte byen San Francisco.

Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)Illustratsjonsbilde (Karin Solvang Garten)

 

 

 

 

 

 

 

 

Karin Solvang-Garten, senioringeniør ved CERG

 

Nok luft? Er lungene begrensede faktor for maksimal yteevne?

Lungenes hovedfunksjon er å overføre oksygen fra lufta til blodet og å fjerne karbondioksid fra kroppen. Ved økende anstrengelse øker ventilasjonen i takt med behovet for oksygen til den arbeidende muskulatur. Hos friske individer er lungenes kapasitet antatt ikke å være begrensende for maksimal yteevne ved utholdenhetsøvelser. De fleste lungefriske har derfor en overkapasitet og begrensningen er antatt å være hjertes pumpeevne.

Fysisk testing (Illustrasjonsfoto: Geir Mogen)

Hos enkelte eliteutøver er dette annerledes. Her beveger man seg mot kroppens fysiologiske ytterpunkt og studier tyder på at lungenes diffusjonsoverflate (areal), luftveier og brystveggmuskulatur hos disse er underdimensjonert i forhold til kravet til maksimal oksygentransport ved anstrengelse. Uten nærmere å gå inn på mekanismene, kan dette resultere i treningsutløst hypoksemi [1], økt ekspiratorisk luftveismotstand [2] og kanskje også utmattelse av mellomgulvsmuskulatur og omfordeling av hjertes minuttvolum grunnet høyt arbeide av respirasjonsmuskulatur [3, 4]. Det første er sannsynligvis relativt hyppig forekommende hos yngre friske kvinner (pga mindre lunger og luftveier)[5].

Bicycle Road Race (Illustrasjonsfoto: Istock)Hva med verdens beste langdistanseløpere? Fra 1956 til 2012 har Kenyanske løpere tatt 56 olympiske medaljer; 25 av disse i de 2 siste OL! I en nylig publisert studie i Medicine and Science in Sports and Exercise ble fjorten eliteløpere undersøkt under submaksimal og maksimal anstrengelse[6]. Forfatterne fant at både gassutveksling og lungemekanikk var begrensende faktorer og konkluderte med at Kenyanske løpere sannsynligvis har et respirasjonssystem som ikke gir en fysiologisk fordel. Likevel er de best. Uansett hva de har smurt skoene med.

Eivind Brønstad, Post Doktor ved CERG 

Referanser

1. Dempsey, J.A., P.G. Hanson, and K.S. Henderson, Exercise-induced arterial hypoxaemia in healthy human subjects at sea level. J Physiol, 1984. 355: p. 161-75.

2. Johnson, B.D., K.W. Saupe, and J.A. Dempsey, Mechanical constraints on exercise hyperpnea in endurance athletes. J Appl Physiol (1985), 1992. 73(3): p. 874-86.
3. Johnson, B.D., et al., Exercise-induced diaphragmatic fatigue in healthy humans. J Physiol, 1993. 460: p. 385-405.
4. Sheel, A.W., et al., Fatiguing inspiratory muscle work causes reflex reduction in resting leg blood flow in humans. J Physiol, 2001. 537(Pt 1): p. 277-89.
5. Dominelli, P.B., et al., Exercise-induced arterial hypoxaemia and the mechanics of breathing in healthy young women. J Physiol, 2013. 591(Pt 12): p. 3017-34.
6. Foster, G.E., et al., Pulmonary Mechanics and Gas Exchange during Exercise in Kenyan Distance Runners. Med Sci Sports Exerc, 2013.

En fysisk aktiv befolkning – 7 investeringer som virker

Inaktivitet er av WHO rangert som en av vår tids største folkehelseutfordringer og de helsefremmende effektene av fysisk aktivitet og trening er detaljert dokumentert. Likevel øker forekomsten av inaktivitet over store deler av verden. Hvordan kan vi snu denne trenden? For et drøyt år siden publiserte British Journal of Sports Medicine en liste med sju nøkkelområder for bedret folkehelse gjennom fysisk aktivitet. Alle har de solid forskningsmessig støtte og er aktuelle også i en norsk kontekst.

Under følger disse 7 samfunnsinvesteringene som beviselig vil kunne bidra til bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet.

iStockbarnloper 1. Fysisk aktivitet i skolen

Dessverre vet vi at økningen i, og de medfølgende konsekvensene av, inaktivitet starter tidlig og i stor grad tas med videre i livet. Vi vet også at det største potensialet for folkehelsa ligger i å få de inaktive litt aktive og i litt bedre form. De tydelige sosioøkonomiske skillelinjene mellom den aktive og inaktive delen av befolkningen gjør skolen til en viktig arena med muligheter til å nå alle og gi like muligheter til å lære og innarbeide helsefremmende levevaner og en aktiv livsstil. Norsk forskning har vist at 60 minutter daglig fysisk aktivitet (i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for barn og unge) i skoletiden kan implementeres i praksis og har betydelige helsegevinster.

2. Aktiv transport

Reduksjonen i hverdagsaktivitet er sett på som en av de viktigste årsakene til fedmebølgen samtidig som mangel på tid er den viktigste enkeltårsaken folk oppgir for hvorfor de ikke trener eller mosjonerer. Aktiv transport til fots eller på sykkel mellom ulike gjøremål ses på som en av de mest praktiske og bærekraftige tiltakene for å øke hverdagsaktiviteten hos folk flest. En videre økning i aktiv transport krever tilrettelegging av gang- og sykkelstier som trygt og effektivt kan føre større folkemengder mellom hjem, arbeid og fritidssysler.

gå trapp

3. Tilrettelagt nærmiljø

Nærmiljøet vårt kan både skape barrierer og åpne muligheter for en aktiv livsstil. Forskning viser at folk som bor i områder som er tilrettelagt for utendørs aktivitet og gange som transport er mer aktive og har bedre helse. Enkel tilgang til åpne områder for sport, lek, rekreasjon og enkelt friluftsliv også i urbane strøk kan bidra til å senke terskelen for en aktiv fritid.

4. Helsesystemet

Vi oppsøker fastlegen vår flere ganger årlig og leger og annet helsepersonell har potensielt stor innflytelse på helseatferden til befolkningen. Undersøkelser viser også at vi har stor tiltro til informasjon om fysisk aktivitet og helse fra leger og helsesystemet ellers. Flere studier viser at strukturerte, konkrete råd om fysisk aktivitet påvirker aktivitetsnivå og helse i positiv retning. Derfor bør evaluering og rådgiving om fysisk aktivitet inngå i enhver konsultasjon med helsevesenet.

5. Folkeopplysning

Opplysningskampanjer i massemedia og ellers i offentligheten virker og er en effektiv måte å formidle et budskap om en aktiv livsstil til befolkningen. Tross det økte fokuset på helse og treningstrender i norsk media viser undersøkelser at omtrent halvparten av de inaktive ikke kan gjengi helsemyndighetenes generelle anbefalinger om fysisk aktivitet. I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet argumenterte forskere for at fokuset snart måtte dreies fra de positive effektene av fysisk aktivitet til de sykdomsfremkallende effektene av inaktivitet jmf. anti-røykekampanjene. Det er mulig vi bør gi gulrota en siste sjanse.

Elderly Couple Hiking

6. Samfunnsmobilisering

Tiltak som favner hele befolkningen vil være mer effektivt enn tiltak rettet mot spesifikke sub-grupper eller såkalte risikoindivider. Forebygging på individnivå vil aldri være tilstrekkelig alene siden det ikke fjerner de underliggende og strukturelle årsakene til inaktivitet. Det også slik at mesteparten av sykdomsbyrden knyttet til de med moderat risiko siden dette er den største gruppen. Det er flere gode eksempel på tiltak som har som mål å øke helsefremmende fysisk aktivitet på samfunnsnivå.

7. Idrett for alle

Sport og idrett har en universell appell og «Idrett for alle» er selve visjonen til Norges Idrettsforbund. Med sine 2.1 millioner medlemmer er det Norges største frivillige organisasjon og favner bredt i befolkningen. Likevel er det samfunnsgrupper der idrettsdeltakelsen er lav og frafallet tidlig i tenårene er betydelig. Idrettens utfordring er å fortsatt kunne tilby et bredt utvalg av aktiviteter som matcher interesser på tvers av kjønn, alder og fysiske forutsetninger.

Bjarne M Nes, Post Doktor ved CERG