24. des: Trene på julaften?

Noen synes kanskje det er litt spesielt å jogge på julaften og 17. mai. Men hvis du føler deg som en elefant i en glassbutikk når du kommer med dampende treningstøy gjennom idyllen av festkledte medborgere, er du i godt selskap. Det er en trøst å vite at det faktisk er helt normalt å føle seg litt utenfor den norske standarden, særlig på superhøytidsdagene. Nedenfor finner du noen tips som styrker moralen og mestrer det sosiale ubehaget hos oss sjenerte.

Anonym julejogger eller nissen som varmer opp?

Det er viktig å mosjonere i juleferien. Da kan vi nyte all den deilige julematen med ekstra god samvittighet. Forskning har vist at det å være i god form opphever mye av helserisikoen av å være overvektig. Dessuten brenner vi noen ekstra kalorier. Forskningen har også lært oss at en enkelt mosjonsøkt har positiv effekt på karfunksjonen. Kroppen produserer selv antioksidanter som motvirker den negative innflytelsen av altfor kraftig kost  – mye bedre enn de vi får gjennom mat og dyre tilskudd fra helsekostbutikkene.

Antioksidanter på rett plass
En rekke virkelig store vitenskapelige undersøkelser har vist at tilskudd av antioksidanter har null helseeffekt. Forklaringen er at vi allerede får mer enn dagsbehovet av det kroppen trenger utenfra både av kalorier og vitaminer gjennom kosten. Med mosjon er det annerledes. Når vi trener, lager kroppen antioksidanter der det trengs – ikke i magen, men i cellene i karveggen.

Hvis du er sjenert for hva naboen måtte tenke om antrekket, går det an å legge mosjonsturen i vakker norsk vinternatur utenfor tettbygde strøk. Eller du kan iføre deg en forkledning som gjør at du glir umerkelig inn som en del av feiringen (la deg f.eks. inspirere av illustrasjonsbildet). Et annet alternativ er å kle seg pent, men mosjonere likevel ved å spasere i nabolaget.

Continue reading

23. des: Romjulsintervaller og treningstips for juledagene

Det er kvelden før kvelden som for mange inneholder blant annet Grevinnen og hovmesteren. I jula er det ofte mye stress med handling, pakking, vasking, bæring av ved, osv. og det kan bli lite tid til trening. Man skal selvfølgelig ikke undervurdere effekten av husarbeid på helse, det er jo fysisk aktivitet det også, men kanskje spesielt for folk som er litt trent i fra før kan intensiteten bli for lav til å holde formen oppe. Forskning har vist at en reduksjon i intensiteten av treningen raskt fører til nedgang i fysisk form, mens man kan kutte ned ganske mye på varighet før den store nedgangen kommer. I lys av dette er det jo interessant å se på forskningen CERG har gjort om trening med kort varighet.

I bloggen den 3. desember skrev Arnt-Erik Tjønna om 1×4 intervaller kontra de “vanlige” 4×4 intervallene. Hos utrente var det ingen statistisk signifikant forskjell mellom de to treningsformene i økning av det maksimale oksygenopptaket. Så hvis du har trent jevnt og trutt før jula kan 1×4 intervaller være akkurat det som skal til for å hindre tilbakegang i en travel romjul.

Continue reading

22. des: Spennende fotballkamper – den glemte risikofaktor?

Under FIFA, World Cup i fotball som ble arrangert i Tyskland i 2006, studerte tyske forskere forekomsten av akutte kardiale hendelser i München-området for å fastslå om forekomsten av slike hendelser ble økt på de dagene da det tyske laget spilte en av sine VM-kamper. De konkluderte at emosjonelt stress fra å se fotballkamper kunne øke risikoen for kardiale hendelser, som f.eks. hjerteinfarkt. 

Sammenliknet med forekomsten av kardiale hendelser under kontrollperiodene i perioden Mai-Juli i 2003 og 2005, var forekomsten av hjerte-nødhjelp på Tysklands kampdager nesten 3 ganger høyere under fotball-VM i 2006, og økningen var spesielt markert hos menn. Den høyeste forekomsten av hendelser ble observert i løpet av to timer etter starten av kampen, noe som samsvarer med at emosjonelt stress opplevd under kampen var trigger for komplikasjonen. Spesielt økte antall kardiale hendelser hos pasienter med kjent koronarsykdom (CAD) med en faktor på 4 på kampdager. Tilsvarende økning blant pasienter uten en historie med CAD var med en faktor på 2.

Figuren fra den tyske artikkelen illustrerer funnene godt. FIFA World Cup i fotball 2006 i Tyskland startet 9. juni 2006, og endte 9. juli 2006. Kamper med tysk deltakelse er merket med tallene 1 til 7:

  • 1 match: Tyskland mot Costa Rica,
  • 2 match: Tyskland mot Polen,
  • 3 match: Tyskland mot Ecuador;
  • 4 match: Tyskland mot Sverige,
  • 5 match: Tyskland mot Argentina;
  • 6 match: Tyskland mot Italia, og
  • 7 match: Tyskland mot Portugal (bronsefinale).

Match 8 var den siste kampen, Italia mot Frankrike. Det er interessant å merke seg er at risikoen i bronsefinalen var lav, da Tyskland ikke kunne vinne VM lengre.

Disse funnene tyder på at følelsesmessige stress forbundet med å se viktige fotballkamper kan øke risikoen for akutte kardiale hendelser, spesielt hos menn med en historie med CAD.

Skrevet av Øivind Rognmo, Post doktor ved CERG.


Spørsmål 22. des: Hvis du har høy risiko for hjertesykdom, men ikke liker fotball, hvorfor er det likevel relevant for deg at forekomsten av akutte hjertelidelser øker under spennende fotballkamper?

Send inn svar her, og vinn en drømmedag hos CERG!

Resting heart rate, CVD and mortality

Lars Vatten, Imre Janszky, Javaid Nauman and Ulrik Wisløff.

Javaid’s article, Temporal changes in resting heart rate and deaths from ischemic heart disease was published in JAMA today, and we are understandably proud – especially since it’s getting a fair amount of media attention!

This paper describes how we found a drastic increase in the risk of death from ischemic heart disease with an increase in resting heart rate over a ten-year period, based on data from the HUNT population study. There was also a correlation between an increase in resting heart rate and all-cause mortality, although this association was weaker.

To learn more about this exciting paper, you can read a full summary on our website, or read the article itself in JAMA!

P.S. Det finnes også et sammendrag av artikkelen på norsk.

21. des: Redd Menig Osen

For mange menn begynner det virkelig fysiske forfallet i 40-årene. En utrent norsk 40-åring har i gjennomsnitt et oksygenopptak på 43 mL∙kg-1∙min-1. I tillegg vet vi at over halvparten av menn over 40 år er overvektige. Overvekt og fysisk inaktivitet er hver for seg, og sammen, viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og dermed også for tidlig død.

Are under et av intervalldragene

I mai måned kom Are Sende Osen til oss med ønske om hjelp til å komme i bedre form og ned i vekt. I sitt nyeste program kunne han få oppfylt guttedrømmen om å fly F-16, dersom noen fysiske krav ble innfridd. Kondisjonstesten viste at Are hadde et kondisjonstall på 43 mL∙kg-1∙min-1, og han lå dermed på snittet for en utrent mann på sin alder. Forskere har funnet ut at menn, uavhengig av alder, bør ha et kondisjonstall som er over 45 mL∙kg-1∙min-1. Ligger man under dette tallet, er risikoen for å utvikler hjerte- og karsykdommer veldig mye større enn om man ligger over. Are trengte med andre ord hjelp til å komme i bedre form, ikke bare for å få fly, men også for helsas skyld.

Før vi begynte å trene sammen, løp Are to ganger i uken, uten særlig høy puls. Høyintensitetstrening er den mest effektive måten å komme i bedre form på, derfor ble Are introdusert til 4×4-metoden. En annen fordel med høyintensitetstrening, i forhold til trening med moderat intensitet, er at man forbrenner flere kalorier på kortere tid. I løpet av en økt med 4×4, forbrenner man ca. like mange kalorier som man gjør på en 50 minutters rolig løpetur. Etter den første økten med 4×4, utbrøt Are at følelsen var den samme som når han første gang spiste wasabi. Det var med andre ord skrekkblandet fryd. Nå har han drevet med høyintensitetstrening i 4 måneder. Han har i snitt trent 3 ganger i uken, hvor to av dem har vært intervalltrening med høy intensitet.

Etter jul er det premiere på Are Sende Osens nye dokumentar-program på NRK  “Redd mening Osen.” Da får du se om Are klarte å innfri de fysiske kravene han måtte for å få fly F-16. 

Gjett hva Ares endelige kondisjonstall ble etter fire måneder:

Gi gjerne din begrunnelse i kommentarfeltet!

Skrevet av Dorthe Stensvold, Forsker ved CERG.


Spørsmål 21. des: Hvorfor er det viktig for helsa å bedre kondisjonstallet hvis det er lavt?

Send inn svar her, og vinn en drømmedag hos CERG!

20. des: Hjertesyk julenisse trenger råd

Tenk deg at du er lege på Northern Light Hospital på Nordpolen. Du er i ferd med å skrive ut julenissen fra sykehuset. Like før jul ble julenissen innlagt med kraftige brystsmerter. En røntgenkontrastundersøkelse av kransearteriene rundt hjertet viste at en av hovedårene som forsyner hjertemuskelen med oksygen, var gått tett.

Uten oksygentilførsel og blodsirkulasjon dør hjertecellene. Heldigvis var det leger på avdelingen din som kunne gå inn med det samme å åpne den tette blodåren ved å blokke den ut med en ballong. Det gjenopprettet blodtilførselen og skaden ble mye mindre enn den kunne ha blitt. Siden en del av hjertemuskelcellene allerede var døde, hadde julenissen gjennomgått et hjerteinfarkt.

Julenissen hadde fått med seg hvor viktig det er å kontakte lege ved kraftige brystsmerter – derfor var han på sykehuset en halv time etter at han fikk smerter. Han hadde nok en liten mistanke om at noe var galt. I den siste tiden før smerteanfallet hadde han hatt et ubehag i brystet ved anstrengelser, men han tenkte at det også kunne være det vanlige julestresset med ønskelister fra barn fra hele verden.

Continue reading