19. des: “OK, fysisk aktivitet er bra for meg…”

Faste lesere av bloggen har nok snart tatt poenget, om de ikke hadde en mistanke fra før, regelmessig fysisk aktivitet er den viktigste investeringen du kan gjøre i egen helse. Dette har derimot ikke alltid vært selvsagt. Medisiner som penicillin var oppdaget og kompliserte hjerteoperasjoner allerede utført i mange år før noen i det hele tatt tenkte på å se på den forebyggende effekten av fysisk aktivitet for helse.

Den første som undersøkte denne sammenhengen systematisk var engelskmannen Jeremy Morris som på midten av 50-tallet sammenlignet hjerteinfarktforekomsten blant stillesittende sjåfører og mer aktive konduktører på Londons berømte røde to-etasjers busser. Han fant en dobling av antall hjerteinfarkt hos sjåførene sammenlignet med konduktørene, og publiserte de oppsiktsvekkende funnene i prestisjetidsskriftet The Lancet i 1953.

De neste årene utvidet han forskningen sin til også å gjelde andre britiske statsansatte som postmenn, kontorister og telefonister. Den samme trenden var tydelig også her, de aktive postmennene hadde betydelig lavere risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med de stillesittende yrkene. Sammenhengen kunne ikke relateres til noe annet enn forskjellen i fysisk aktivitet. På tross av at studiene ble møtt med et skuldertrekk av kollegaene innefor legestanden i Storbritannia banet de vei for en lang rekke mer og mer sofistikerte studier utover de neste tiårene. Fra disse klassiske studiene og fram til i dag er det publisert nærmere 30,000 forskningsartikler på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og hjertehelse.

Vet vi ikke nok nå?
I dag gir helsemyndighetene i de fleste land generelle og mer spesifikke råd om fysisk aktivitet til befolkningen. De fleste land er enige om at en halvtime fysisk aktivitet med moderat intensitet fem dager i uka er tilstrekkelig for å oppnå forebyggende effekt. Ved å øke intensiteten noe vil 25 minutter 3 dager i uka være tilstrekkelig for å oppnå myndighetenes anbefalinger og bedre helsa. Disse anbefalingene er selvfølgelig ikke tatt ut av løse lufta, men er basert på en stor mengde forskning, fortrinnsvis befolkningsstudier, som viser sammenhengen mellom aktivitetsnivå og helsetilstand. Disse rådene er ikke statiske, men blir stadig bearbeidet og spesifisert ettersom mengden av forskning vokser.

Vi i CERG tar mål av oss om å bidra til enda bedre forskningsbaserte råd om fysisk aktivitet og trening i framtiden. Et viktig spørsmål som vi ikke har fullstendig kunnskap om, er hvor ofte, hvor lenge og hvor hardt vi bør trene for å oppnå en gitt effekt, enten målet er bedret kondisjon, redusert blodsukker eller generell velvære. For å kunne gi spesifikke råd til ulike grupper er man altså ute etter å finne ut hvilken dose-respons sammenheng det er mellom fysisk aktivitet og en gitt helsetilstand. På samme måte som farmakologer er ute etter å finne ut hvordan en gitt mengde av et etablert eller nytt medikament, ofte i kombinasjon med andre medikamenter, påvirker pasienten er vi interessert i hvordan ulike treningsformer i ulik dose påvirker både friske og syke.

At forskning kan endre gjeldende praksis også i dag er hjertepasientene et godt eksempel på. Det er ikke mange tiår siden et hjerteinfarkt ble behandlet med 6 ukers sengeleie og medfølgende uføretrygd. I dag tilbyr mange rehabiliteringssentre høyintensitets intervalltrening til den samme pasientgruppen. For friske, inaktive vil kanskje Arnt-Eriks studie presentert i luke nummer 3 inspirere andre forskere til nye studier som på sikt vil utfylle dagens råd om fysisk aktivitet.

Et annet viktig spørsmål, og kanskje den aller største utfordringen i dag, er hvordan vi skal få den inaktive delen av befolkningen til å gjennomføre rådene. Parallelt med at bevismengden om den viktige beskyttende effekten av fysisk aktivitet øker, er det fortsatt bare rundt halvparten av oss som oppfyller dagens råd. I en undersøkelse fra helsedirektoratet ble mangel på tiltakslyst og motivasjon oppgitt som de viktigste årsakene til at folk forble inaktive.

Det er en kjensgjerning at dørstokkmila kan være tung og at motivasjonen ikke alltid er på topp. Slik svarte Steven Blair, dagens kanskje mest innflytelsesrike forsker på fysisk aktivitet og folkehelse, på spørsmål om ikke trening først og fremst må være gøy for at folk skal orke å gjennomføre det:

”Do you brush your teeth only because you enjoy it?”

PS: Fysisk aktivitet kan være både gøy og helsebringende – bla deg tilbake i bloggen og finn inspirerende treningstips som også virker!

PPS: Den første store studien som viste at regelmessig tannpuss med tannkrem tilsatt fluor bedret tannhelsen ble gjort i 1955, to år etter Morris sin studie med bussjåførene.

Skrevet av Bjarne Nes, Forsker ved CERG.


Spørsmål 19. des: Hva er to grunner til at det fortsatt er viktig å forske på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse?

Send inn svar her, og vinn en drømmedag hos CERG!

This entry was posted in Cardiovascular disease, Fitness, Julekalender 2011, Lifestyle, Motivation, På norsk, Public health by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s