Dagens Næringsliv om seminaret

Dagens Næringsliv stilte med journalist og fotograf begge dagene på CERGs Seminar on Exercise in Medicine fra 14-15. desember, og intervjuet Steven Blair og Claude Bouchard etterpå.

Steven Blair (Foto: Dagens Næringsliv)

– BMI og alt snakket om fedme tar bort oppmerksomheten fra det som er viktig, nemlig å holde seg i god fysisk form. Det er en ren ulykke, sier Steven Blair.

Innleggene hans handlet om at helse og trening henger sammen, og hvordan man kan nå pasienter med budskapet om at de må trene mer.

Les mer om Steven Blair og inaktivitet

Claude Bouchard (Foto: Dagens Næringsliv)

– Våre studier viser at i gjennomsnitt 45-50 prosent av utholdenheten vår er medfødt. Noen er ikke disponert for å øke kondisjonen i det hele tatt, sier Claude Bouchard.

Han påpekte at forskjellen kan være opp til 8 ganger mellom de som responderer best og dårligst på trening, og at forskning på kondisgener kan fortelle oss mer om de genetiske bidragene til helse og fysisk form.

Les mer om Claude Bouchard og kondisgener

P.S. Det kommer etterhvert mye mer fra seminaret, så tenk på dette som en slags smakebit på alt det interessante foredragsholderne snakket om! 😉

16. des: Sprekere ved bruk av kompresjonsstrømper?

Utøvere innenfor ulike idretter bruker kompresjonsstrømper under fysisk aktivitet i håp om å prestere bedre. Strømpene skal bedre utholdenheten ved å hjelpe muskelskjelettpumpen, sørge for mer effektiv levering av oksygenrikt blod til arbeidende muskler, økt venøs retur til hjertet og mer effektiv fjerning av melkesyre.

Alle blodårer og indre overflater av hjertet er dekket av et tynt lag av celler som kalles for endotelceller. Det er viktig at det er en balanse mellom avslapping og sammentrekning av blodårer, og dette sørger endotelcellene for. En ubalanse vil føre til en nedsatt blodårefunksjon, og blodåreveggen vil skades.

Forskere ved CERG har i flere studier undersøkt hvordan trening påvirker blodårefunksjon, og man har vist at høyintensiv intervalltrening bedrer blodårefunksjonen hos personer med en nedsatt blodårefunksjon, blant annet de med hjerte- karsykdommer og  metabolsk syndrom.

Arterier har til oppgave å frakte oksygenrikt blod fra hjertet og ut til arbeidende muskler, mens vener har til oppgave å frakte avfallsstoffer vekk fra vev og å levere blod tilbake til hjertet. Hvor mye blod som kommer tilbake til hjertet er avgjørende for hvor mye hjertet på nytt klarer å pumpe ut.

Continue reading

15. des: Fido – en lykkepille?

Fido har vært menneskets følgevenn i  ca  14 000 år, og er kjent også som menneskets beste venn. Studier viser at det å ha en hund er assosiert med høyere fysisk aktivitetsnivå, lavere blodtrykk, lavere kolesterol og lavere respons på stress. Det er også vist at hundeeiere har forbedret overlevelse etter hjerteinfarkt sammenlignet med de som ikke har hund.  Det er usikkert om dette kun skyldes økt fysisk aktivitet.

Men man kan av og til også undres over dette vennskapet. Kjærligheten til Fido skyldes definitivt ikke lufteturer i grålysningen, oppspiste sko, oppgravde hageblomster eller istykkerrevne tepper. Hva er det med denne skapningen som gjør at vi mennesker liker å holde dem som kjæledyr? Og at de elsker oss betingelsesløst tilbake?

Continue reading

14. des: Hva vet du om kjærlighetens organ?

Hjertet har fascinert mennesker i hundrevis av år og det er skrevet bøker opp og ned i mente om kjærlighet, kjærlighetssorg og broken hearts. Hjertet er motoren vår og du “can´t live or love without it.”

Hjertet er en av kroppens muskler, og egentlig en veldig enkelt designet pumpe. Allikevel så er samspillet mellom utallige ulike typer celler i hjertet komplekst og det er masse vi prøver å forstå for å bedre fremtidens behandling av hjerte- og karsykdom. Her er noen fakta om hjerte- og karsystemet vårt som vi vet, men som du kanskje ikke viste…

– Om du knytter begge nevene og holder dem mot hverandre så har du størrelsen på hjertet ditt om du er en voksen person.

– Når du sitter eller ligger i ro kan du måle hvilepulsen din (antall slag hjertet slår per minutt). Det er nylig vist at noe så enkelt som å følge med på sin egen hvilepuls kan være nyttig med tanke på å unngå fremtidig hjerte- og karsykdom. 21. desember kommer en ny artikkel fra CERG om hvilepuls og risiko for hjertedød som det kan være nyttig for deg – så følg med på våre hjemmesider og blogg!

– På under ett minutt kan hjertet ditt pumpe blod til hver enkelt celle i kroppen din. I løpet av et døgn slår hjertet ditt omtrent 100 000 ganger, dvs. ca. 36 millioner ganger i løpet av et år og omtrent 2.7 milliarder ganger i løpet av et liv (om du blir ca. 75 år).

Continue reading

Seminar excitement!

Tomorrow is December 14th, and that’s not just exciting since it means only 10 days until Christmas… Equally importantly, it means the start of our two-day Seminar on Exercise in Medicine 2011! 

Cardiac Exercise Research GroupWith 100 people signed up to attend (we had to close registration a week early!) and a fabulous list of speakers that are presenting their latest research, it’s understandable that we’re all so excited. Cue two days of top notch research and intriguing academic debate, and you undoubtedly have science at its finest.

If all of this just sound too fantastic, and you’re jealous of our lucky participants, have no fear… Obviously we’ll be blogging about it! So stay tuned for reports from our six great academic sessions, and perhaps a little sneak peek into the special social events we have planned for our visiting faculty. 😉

Perilipins and the bigger picture

On Friday we posted a summary on the website of one of our latest publications. The paper was on perilipins – a type of protein that surrounds lipid droplets, and is important in the regulation of fat storage – and looked at how their expression is influenced by diet, exercise and energy balance. We found that endurance training and fat consumption affected perilipin expression, while strength training and insulin sensitivity did not.

Why should I care? you ask. What are perilipins to me? And that’s the challenge.

Here at CERG, the scope of our research in cardiovascular disease and exercise ranges from public health and fitness to underlying molecular mechanisms, with everything in between. We use a variety of grand epidemiological studies, comparative models and clinical studies.

From an academic perspective this is really important. Not only do we want to create successful treatment options for cardiovascular disease by means of exercise – we also want to know how they work. Conducting both top-down and bottom-up research is essential in order to achieve this. But when you want to explain your work to the public, the bare facts can seem dull if you don’t explain the context sufficiently.

Continue reading

13. des: Trening og intelligens

Det har vært kjent i flere tiår at utholdenhetstrening gir gunstige helseeffekter og særlig på hjerte og karsystemet. De siste årene har også forskning vist at også hjernen i høyeste grad blir påvirket av fysisk trening.

Svenske forskere undersøkte nylig sammenhengen mellom aerob utholdenhet og intelligensskår på over 1.2 millioner svensker. Utholdenhet på ergometersykkelen ble positivt assosiert med intelligens. Eneggede tvillinger viste også den samme tendensen – den tvillingen som hadde best utholdenhet skåret også best på intelligenstestene. Forandringer i utholdenhet fra 15 til 18 år predikerte hvor bra de skåret på intelligenstestene ved 18 år. Videre så viste det seg at flere av de med høy utholdenhet (18 år gamle) fullførte høyere utdanning, sammenlignet med de som ikke var så utholdene på ergometersykkelen. Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom muskelstyrke og intelligens.

Hjernen består 100 milliarder (1011) nerveceller, og det totale antallet forbindelser i hjernen er omtrent 1015 som kan sammenlignes med antall blader i regnskogen i Amazonas. Vi mister hjerneceller hele tiden – 31 millioner per år som tilsvarer cirka 2% i løpet av et liv. Hippocampus har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering, og er spesielt utsatt for tap av nerveceller. De siste ti årene har det blitt klart at nye hjerneceller kan dannes. Det er her utholdenhetstrening kommer inn i bildet. Utholdenhetstrening øker dannelsen av nye nerveceller og kan motvirke aldersrelatert tap av nerveceller.

En gruppe eldre mennesker ble satt til utholdenhetstrening i en stor amerikansk undersøkelse. I løpet av et år økte treningsgruppa volumet av hippocampus med 2% mens kontrollgruppa reduserte volumet av hippocampus ytterligere. De som økte kondisjonen sin mest hadde også størst økning av hippocampus-volum. Effekten av større hippocampus førte til bedre hukommelse treningsgruppa. Den trolige årsaken til at utholdenhetstrening og ikke styrketrening virker på nydannelsen av nerveceller i hjernen er økningen av blodstrøm og dermed oksygen til hjernen.

Skrevet av Tomas Stølen, Postdoktor ved CERG. 


Spørsmål 13. des: Hvilken type trening har positiv virkning på intelligens og hukommelse?
Send inn svar her, og vinn en drømmedag hos CERG!

12. des: Trening og teknologi

(Note: This post is also in English! Check it out here: https://cergntnu.wordpress.com/2011/12/12/exercise-and-technology/)

Det finnes tusen måter å motivere deg selv eller barna dine til å trene. Likevel misliker mange prosessen, og bruker alle mulige slags unnskyldninger for å unngå treningen. En av de sikreste måtene å sørge for at det blir vellykket er å trene sammen med noen. Her på labben trener vi felles hver uke, uansett om det regner eller snør ute. For mange er det likevel ikke mulig å finne en egnet treningspartner.

Hva med å bruke teknologi for motivere deg til å trene? Her snakker vi ikke om treningsmaskiner som tredemøller, osv. Nei, her snakker vi om dingser, apps og andre spennende teknologiske navn. I løpet av de siste årene har det blitt masse slags personlig teknologi, fra FitBit til mobile kondis-apper, som alle skal hjelpe oss å komme i bedre form. Ta for eksempel Newsweek Magazine sin liste med populære nye treningsapps.

Continue reading

Exercise and technology

There are a million ways to motivate yourself or your kids to exercise. However, some people don’t enjoy the process and make every excuse possible to avoid exercise. One of the sure fire ways to succeed with exercise is to have a partner. Our laboratory exercises in group every week, no matter if it is raining or cold out side. However, having a workout partner isn’t always possible.

So, what about making use of technology to get motivated to exercise? We are of course not talking about exercise machines like treadmills, etc. We are talking about Gadgets, apps, and all these strange names that come from the technological language. Tons and tons of personal technology have surfaced over the past few years, from the FitBit to mobile fitness apps, aiming to help us get in shape more easily. Newsweek Magazine listed new tech applications that can be use to get in shape.

Continue reading

11. des: Ute til lunsj

Er du interessert i følgende:

  • Trening uten at det går på bekostning av den hektiske ettermiddagen,
  • Dagslys, frisk luft og bedre humør,
  • Bedre kondisjon,
  • Overskudd i hverdagen,
  • Å være sosial med gode kollegaer?

Er svaret ja, bør du lese videre!

Hverdagen er ofte travel, og mange kan nok synes det er vanskelig å få tid til trening i tillegg til alle de andre gjøremålene. Og kanskje blir man enda mer stresset ved tanken på at man skulle ha trent. En løsning på dette kan være å utnytte lunsjpausen. Hvis man kjører 4×4 intervall som vår gruppe anbefaler, får man gjort unna treningen på en halvtime. Og etterpå kan man med god samvittighet ta fatt på resten av arbeidsdagen. Samtidig har man også fått gjort unna dagens treningsøkt, og har dermed mer tid til familien og det som kreves på ettermiddagstid.

Continue reading