Kan du gå raskere enn Døden?

(Dette er den norske oversettelsen av dette engelske innlegget.)

Her er et avsnitt man sjelden ser i alvorlige forskningsartikler:

“Mannen med Ljåen, personifikasjonen av døden, er en kjent figur i mytologien og litteraturen. Innrapportert utseende er bl.a. en sort munkekutte med hette, ljå og kakeksi. På tross av omfattende anekdoter finnes det likevel lite vitenskapelig forskning av høy kvalitet som knytter Mannen med Ljåen til dødelighet.”

Ikke bare er dette artig; artikkelen av Stanaway og kolleger ble faktisk publisert i BMJ, altså et svært seriøst og prestisjetungt tidsskrift. Introduksjonen slutter med en beskrivelse av studien:

“Vi undersøkte om sammenhengene mellom lav ganghastighet og dødelighet kom fra en økt sannsynlighet for at Døden tok folk igjen. […] Vi antok at det ville kunne være mulig å fastslå Mannen med Ljåens ganghastighet – viktig informasjon for folkehelsen.”

Selvsagt er dette viktig for folkehelsen! Jeg anbefaler også resten av artikkelen (på engelsk) – den var like morsom. Men er det sant? Er det faktisk mulig å gå raskere enn Døden?

Hvordan fastsetter man Dødens ganghastighet?
Forskerne fulgte 1705 menn over 70 i fem år i denne ganghastighetsstudien (som het «Concord Health and Ageing in Men Project», eller CHAMP). De målte ganghastigheten ved begynnelsen av studien, og fant antall dødsfall i studieperioden ved bruk av spørreskjemaer og det lokale dødsregisteret.

Ved bruk av statistiske analyser fant de Mannen med Ljåens optimale ganghastighet. Til daglig var denne hastigheten 0,82 m/s. Menn som gikk raskere enn dette hadde en 1.23 ganger lavere sannsynlighet for å dø. Videre fant de at ingen av studiedeltakerne med en ganghastighet over 1,36 m/s døde, og konkluderte dermed at dette sannsynligvis var Dødens maksfart. Med andre ord må du kunne løpe minst så fort hvis du har Døden i hælene.

Skrøpelighet og alder – hvordan måle risikoen ved behandling
Forskning har vist at ganghastighet kan være en pålitelig prediktor for alvorlig sykelighet og dødelighet både etter en hjerteoperasjon og generelt. Det er nøyaktig slike mål leger ønsker å ha – en relativt enkel test som hjelper dem å nå en god avgjørelse for å gi pasienten best mulig behandling. Ergo spiller Mannen med Ljåens ganghastighet en rolle. Stanaway og kolleger påpeker at Dødens antatte ganghastighet er svært nær ganghastigheten som er assosiert med gjennomsnittlig levealder (0,8 m/s) i en variert befolkning.

Det er ofte utfordrende å gi eldre god behandling. Legen må ta vanskelige avgjørelser – for eksempel kan det potensielt hjelpe mye med en hjerteoperasjon, men med høy risiko for postoperative komplikasjoner og dårlig restitusjon er det ikke lett å vite hva som gagner pasienten mest i lengden. Det er utrolig nyttig i den grad man kan spå om behandlingen vil gi en helsegevinst eller ikke. Skrøpelighet er i økende grad blitt et etablert mål på helseutfall hos eldre. Denne definisjonen inkluderer også krymping, svakhet, utmattelse og lite fysisk aktivitet i tillegg til lav ganghastighet.

Vi har tidligere skrevet om utfordringene som eldrebølgen vil medbringe. Om eldre er like syke som de er nå er det ikke lett å se hvordan helsevesenet vil kunne gi like god behandling som de gjør i dag. I sommer kommer CERG til å starte et stort forskningsprosjekt, “Generasjon 100,” for å undersøke effekten av trening på sykelighet og dødelighet hos eldre. Hvis vi skal møte morgendagens utfordringer er det helt klart viktig å styrke forebyggende medisinsk behandling allerede nå.

Skrevet av Hanna Sofie Ellingsen ved CERG.

This entry was posted in Aging, Cardiovascular disease, Fitness, Lifestyle, På norsk, Public health, Research, Science by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s