Intervalltrening virker like bra hos eldre

Nylig la vi ut sammendraget av en CERG-studie om eldre og intervalltrening som ble publisert i Scandinavian Cardiovascular Journal forrige måned. Denne tredelte studien sammenlignet unge inaktive, eldre inaktive og eldre toppidrettsutøvere. Studien viste at inaktive eldre hadde en like god treningsrespons som yngre, og støtter annen CERG-forskning som viser at man kan “trene seg ung.” Det vil si, trener du regelmessig kan din “biologiske” alder være lavere enn den kronologiske alderen din skulle tilsi.

Dette er den første studien som ser på effekten av intervalltrening hos friske eldre. Den fyller et viktig hull i kunnskapen om effekten av forskjellige treningsformer, og kommer altså med en gladmelding; trening virker svært bra også hos eldre. Likevel finnes det nok fortsatt mye mostand før landets syttiåringer regelmessig tar opp intervalltreningen.

Intervalltrening egner seg for folk flest
En vanlig motforestilling mot intervalltrening (bortsett fra at det er slitsomt! ;)) er at det ikke egner seg for folk flest – f.eks. det er kun sunt for toppidrettsutøvere, ikke mosjonister, eller eldre. Disse motforestillingene er som regel ikke forskningsbaserte, men kommer fra “magefølelsen” at det er galt å ta for hardt i hvis man er gammel eller ikke er i toppform.

På et tidligere blogginnlegg kommenterer en leser:

“Dette er en litt merkelig påstand sett fra en gammel manns posisjon, og det dere skriver om ‘intervalltrening i lunsjpausen’ blir enda merkeligere. […] Jeg er helt overbevist om at man ikke bør drive med intervalltrening i høy alder. Rolige turer er langt å foretrekke. Har dere overhode ofret oss seniorer en tanke i deres intervallsvermeri?”

Han begrunner seg mer detaljert, men er likevel neppe den eneste som blir litt bekymret når han tenker på eldre og høyintensitetstrening. Når vi i sommer starter forskningsprosjektet “Generasjon 100” med 70-75 åringer fra Trondheim kommune kommer de to treningsgruppene til å være kontinuerlig moderat trening og aerob intervalltrening (i tillegg vil det selvsagt også være en kontrollgruppe). Et av målene med denne studien er å se om de eldre i intervallgruppen faktisk gjør det bedre, som man kunne forvente.

Hjertet er også en muskel som må trenes!
Det har vært kjent i 20 år at det maksimale oksygenopptaket blir lavere med alderen. Dette grunnes flere ting; hjertet pumper mindre blod for hvert slag, makspulsen går ned og oksygenforbruket i kroppen blir mindre effektivt. Får man lite fysisk aktivitet kan det maksimale oksygenopptaket reduseres med så mye som 10 % for hvert tiår – det vil si at livslang trening virkelig kan spille en viktig rolle for helsen.

Som andre muskler blir også hjertemuskelen stivere med alderen. Dermed blir det vanskeligere for hjertet å fylles, og kroppen kompenserer med å øke trykket i lungene. Da kan resultatet være at man får pustebesvær. Gjennom trening kan man gjenopprette tapt hjertefunksjon og øke hjertets reservekapasitet under fysiske anstrengelser. Dette er godt nytt!

Hjertet er også en muskel som må trenes, og vi tror at intervalltrening er en av de beste måtene å holde hjertet veltrent. I tillegg kan det sørge for at hjertefunksjonen vedlikeholdes ettersom man blir eldre. Intervalltrening øker det maksimale oksygenopptaket mer effektivt enn kontinuerlig moderat trening, og gir en gunstigere hvilepuls. Begge disse er knyttet til levealder – aerob treningskapasitet er en viktig prediktor for dødelighet og kan brukes som en indikator på hvordan det står til med helsen. I tillegg fører en økning i hvilepulsen over en tiårsperiode til økt risiko for død både fra hjertesykdom og alle årsaker.

Skrevet av Hanna Sofie Ellingsen ved CERG.

This entry was posted in 4x4, Aging, Cardiovascular disease, Exercise, Fitness, Public health, Research by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s