Barn med hund er mer aktive

Synes du barna dine bruker for mye tid foran TV’en eller datamaskinen? Da bør du kanskje vurdere å skaffe en hund.

En studie publisert i American Journal of Public Health viser at barn (9-10 år) i hundefamilier er mer fysisk aktive enn barn i familier som ikke har hund.  Barnas aktivitet ble målt med aktivitetsmonitor.

Vokser du opp sammen med hund, har du en trivelig firbeint lekekamerat som alltid prøver å motivere deg til å ta en tur ut, uansett vær og vind. Fido blir hoppende glad bare den kommer seg ut av huset, enten det er snakk om lek i hagen, en tur til butikken, eller turer i skog og mark – en lojal følgesvenn med godt humør (som til og med kan være til god drahjelp opp de alle tyngste bakkene i skiløypa, hvis den har fått litt trening).

Det kan tenkes at menneskets beste venn kan motivere barna til å være mer aktive og kanskje kan den være en hjelper i slaget mot overvekt hos våre små håpefulle.

Skrevet av Anne Berit Johnsen, Stipendiat ved CERG.

All it takes is a sign (to exercise)

What does it take to get people to move more? It turns out that the answer might be a sign. Literally. Dr. Karen Lee of the New York City Department of Health and Mental Hygiene wanted to find out if a stair sign might prompt more people to choose the stairs over an elevator. In a paper published in the February issue of the American Journal of Preventive Medicine, Lee and colleagues report that a stair prompt led to immediate increases in stair use, which were sustained 9 months later.

With signs saying, “Burn Calories, Not Electricity” posted at a health clinic (3 stories), an academic building (8 stories), and an affordable housing site (10 stories), the researchers set out to see if signs would have an effect on stair use in diverse settings. Indeed they did!

The increase ranged from 9% at the health clinic to almost 35% at the academic building, with the affordable housing site close behind at approx. 34%. They kept the signs up at the health clinic and housing site for follow-up, and at 9 months the increase was sustained at respectively 20% and 43% compared to baseline. That’s pretty impressive for something as simple as posting a sign!

Continue reading

Tyggis mot øreinfeksjoner?

Etter at mildværet kom tilbake til Trondheim i går med sørpe, is og veikaos virker det som kulda kanskje er i ferd med å gi litt slipp noen dager. Men forkjølelsessesongen forblir og det betyr at barna fortsatt kan få med seg noe fanteri hjem fra skole eller barnehage. Men kanskje kan et nytt “kjerringråd” – nemlig å tygge sukkerfri tyggegummi – nå redusere risikoen for øreinfeksjon?

I en reviewartikkel viser Azarpazhooh og kolleger at xylitol kan redusere forekomsten av akutte ørebetennelser hos barn med 25%. Xylitol er et tannskyddende søtningsmiddel og finnes i de fleste tyggegummier, samt pastiller og mange andre sukkerfrie godter. Forskerne så på fire randomiserte studier hvor man sammenlignet xylitol mot placebo eller ingen behandling, og fant at det var god effekt hos friske barn uansett om xylitolen ble administrert som tyggegummi eller pastiller. Derimot hadde det ingen effekt hvis man allerede hadde en luftveisinfeksjon.

Ettersom funnene var basert på få studier trengs det fortsatt mer forskning før man kan gi en endelig anbefaling av xylitol som forebyggende behandling, men om effekten kan bekreftes er funnet potensielt av stor samfunnsnyttig verdi. Øreinfeksjoner plager svært mange barn hvert år, og er den vanligste årsaken til legebesøk og forskrift av antibiotika. Infeksjonen forårsakes ofte av pneumokokk- eller influensabakterier (S. pneumoniae og H. influenzae), og Azarpazhooh viser til forsøk med cellekultur av nese-halsceller for å forklare resultatene. Det er nemlig vist at pneumokokk og influensabakteriene binder seg dårligere til nasopharynx-celler etter at cellene behandles med xylitol. Når bakteriene ikke klarer å binde seg ordentlig reduseres dermed infeksjonsrisikoen.

I motsetning til mange andre sykdomsforårsakende bakterier finnes pneumokokkbakterier også hos friske, og ved internasjonale studier har man funnet at opp til 60% av førskolebarn bærer bakterien. Det er først når immunsystemet eller nasopharynx-cellene allerede er svekket (f.eks. av en luftveisinfeksjon) at pneumokokkene ser sitt snitt til å infisere. Det finnes vaksiner mot noen slags pneumokokker, og etterhvert vil småbarn i Norge kanskje også vaksineres mot dem, som vil virke forebyggende mot ørebetennelser.

Skrevet av Hanna Sofie Ellingsen ved CERG.

Vellykket drømmedag!

På fredag hadde vi gleden av å ønske Birgitte Kvalsvik velkommen til drømmedag på CERG! Hun vant hovedpremien i julekalenderen vår, og kom til testing før turen gikk videre på spa. Ikke bare var Birgitte en helt til å løpe, men hun fikk også dokumentert testingen svært grundig med NRK tilstede 😉

Se saken på MidtNytt og les den medfølgende artikkelen om hvor fantastisk høyintensitetstrening er for folk i tidsklemma!

Kom i form: Uke 6

Nå har du to uker igjen av treningsprogrammet, og så burde du være klar til å stå på egne ben! Forhåpentligvis har du fått erfare at det ikke er så mye som skal til for at du føler deg friskere og kommer i bedre form. Disse siste ukene er det viktig at du instiller deg på at trening er noe man bør gjøre hver uke – ikke bare som del av heroiske opplegg for å gå ned i vekt. Likevel er selvsagt den viktigste treningen den du faktisk gjør!

NB! Husk at øvelsene kan byttes ut med tilsvarende aktiviteter. Du kan trene inne eller ute etter hva du føler for – bare sørg for at intensiteten forblir den samme!

Mandag

  • 10 min oppvarming så du blir god og svett
  • 4 min med hurtig gange eller løp i motbakke så du blir skikkelig sliten og kraftig andpusten
  • 3 min rolig gange
  • 4 min gange eller løp så du bilr kraftig andpusten
  • 3 min rolig gange
  • 4 min gange eller løp så du blir kraftig andpusten
  • 3 min rolig gange
  • 4 min gange eller løp så du blir kraftig andpusten
  • 5 min rolig gange eller lett jogg så kroppen får roe ned

Bra jobba! Om du har en pulsklokke kan dette være en artig måte å kvantitere 4×4-intervallene dine. Selvsagt går det også helt fint uten bare bruk hvor sliten og andpusten du blir som et mål på om du når passe høy intensitet. Du burde presse deg selv såpass at du ikke har nok pust til å prate under draget, men uten at du sliter deg selv helt ut.

Tirsdag

  • Varm opp i rolig tempo i 10 min
  • Jogg eller gå i 20 min
  • 10 armhevninger enten med knærne i bakken eller knestående
  • 15 dype knebøy
  • 10 spensthopp

Torsdag

Samme som mandag  kjør 4×4-intervaller, og vips så er treningen unnagjort på en knapp halvtime! 🙂 Er det ikke deilig å vite at en så kort treningsøkt er alt som skal til?

Fredag

  • Varm opp i rolig tempo i 10 min
  • Jogg eller gå i 20 min
  • 10 armhevninger enten med knærne i bakken eller knestående
  • 15 dype knebøy
  • 10 spensthopp
  • 10 armhevninger
  • 15 dype knebøy
  • 10 spensthopp
  • 10 armhevninger
  • 15 knebøy
  • 10 spensthopp

Takk for nok en bra treningsuke! Da kan du nyte helgen å starte så smått å planlegge hvordan du fortsetter med treningen når neste uke også er overstått! 😉

Trening etter kreft

I en artikkel publisert 31. januar i BMJ tar Daniel Fong og kollegaer for seg 34 tidligere randomiserte kontrollerte studier som ser på effekten av fysisk aktivitet etter avsluttet kreftbehandling.

22 av studiene så på brystkreftpasienter, og hos disse fant de at fysisk aktivitet har en positiv effekt på bl.a. kroppssammensetning, psykisk helse, og livskvalitet. Når man så på alle pasientene uavhengig av krefttype var fysisk aktivitet assosiert med en reduksjon i BMI og kroppsvekt, økt oksygenopptak, økt styrkeevne og forbedret livskvalitet.

Vi har tidligere omtalt forskning som viser at trening har en mulig forebyggende effekt mot aggressiv prostatakreft, men i denne studien ser man på rehabilitering etter avsluttet behandling. Forfatterne forklarer at selv om kreftbehandling selvsagt er kjempeviktig for å forlenge livet etter en kreftdiagnose er det dessverre vanlig at behandlingen er slitsom og reduserer fysisk aktivitetsnivå og livskvalitet hos pasientene. Dette gjør det vanskeligere for kreftpasienter å komme tilbake til en normal hverdag etter avsluttet behandling.

Til syvende og sist handler det om livskvalitet.
Exercise in Medicine-seminaret vårt i desember poengterte Steven Blair (riktig nok i en annen kontekst) at det kanskje ikke egentlig spiller noen rolle om trening ikke helbreder folk så lenge det forbedrer livskvaliteten deres. Derfor kan trening være en viktig del av rehabiliteringen etter kreftbehandling – uavhengig av om det har noen direkte effekt på livslengde – ettersom det forbedrer trivsel. Det er jo kjent at trening fører til at kroppen frigir ”lykkestoffer,” og dette kan både folk flest, folk med mild til moderat depresjon og nå også kreftpasienter ha stor glede av!

Skrevet av Hanna Sofie Ellingsen ved CERG.

Fysisk aktivitet og kosthold

Mange og sterke kommersielle interesser kjemper om pengene våre, og næringstilskudd markedsføres som absolutt nødvendig for å kunne yte optimalt under fysisk aktivitet, trening, sport og konkurranser. Men ER det virkelig nødvendig? Og HVA trenger vi for å yte maksimalt fysisk?

Kroppen vår er skapt for fysisk aktivitet. Når vi er i aktivitet sendes kjemiske og hormonelle signaler til leveren og musklene, som frigjør sukker som energisubstrat, og setter i gang spalting av energirike molekyler som fett og karbohydrater. Vi forbrenner både fettsyrer og karbohydrater side om side under trening, men andelen av hver varierer med treningsintensitet. Forbrenningen av fettsyrer er langsom sammenlignet med glykogen. Utholdenhetstrening er i stor grad begrenset av glykogenlagrene i muskler og lever. Derfor vil tilførsel av karbohydrater, men ikke fettsyrer, øke fysisk og mental utholdenhet under langvarig trening.

Under trening taper vi vann gjennom svette og gjennom lungene, og dette må erstattes hvis yteevnen skal kunne opprettholdes. Adekvat væskeinntak er viktig for maksimal prestasjon, ved væsketap tilsvarende 2 % av kroppsvekt taper man ca 20 % av prestasjonsevnen. Gjennom svetten taper vi også viktige elektrolytter som Natrium og Kalium. Disse er viktige for at hjertet og de andre musklene skal kunne arbeide optimalt og normalt.

Sportsdrikker, hva innholder de?
Det finnes et utall sportsdrikker og i tillegg det som kalles energidrikker (som også inneholder koffein) på markedet, med ulike sukker og salter – hvor mye varierer fra drikk til drikk.

De markedsføres som proteindrikker med lite, middels eller mye karbohydrater, med ”rene aminosyrer”, med ”nødvendige” enzymer, eller med Kreatin. I tillegg til alle flytende tilskudd er de fleste substanser – ofte med imponerende navn – å oppdrive i pille-, pulver- eller kapselform. Tilbudene er mange og varierte, fellesnevner er at de koster mer enn flesk. Men hva vet vi egentlig fra medisinsk forskning?

Continue reading