Folkehelse, gymkarakter, tannpuss og et gratis tips til valgkampen

Inaktivitet er en egen risikofaktor for død, selv etter å ha korrigert for deltagelse på organisert trening, fysisk form osv. Helsedirektoratet har anslått styrken på risikofaktoren inaktivitet til å være lik summen av risikofaktorene røyking, høyt blodtrykk og ugunstig kolesterolstatus. Et nøkternt estimat tilsier at det dør en person per time i Norge grunnet inaktivitet.

Helsedirektøren sier at Norge har vært bevisst på å ha en streng politikk på alkohol og tobakk. Han sier også krystallklart at det føres en veldig lite moden politikk når det gjelder fysisk aktivitet og ernæring. Det finns masse gode tiltak, men de blir som trehjulssykler som triller hver sin vei, og ikke et lokomotiv som durer frem.

Helsedirektoratet har beregnet at det å få en inaktiv person fysisk aktiv sparer samfunnet for 3 millioner kroner. Bare det å gå er så sunt at hvis to millioner nordmenn går ett kvarter mer hver dag i litt raskt tempo, vil det gi samfunnet en gevinst på 50 milliarder kroner i året, sier helsedirektøren vår. Dette skyldes at flere ville holde seg friskere lenger, være mer på jobb og ha mer å gi. Og for den enkelte kan det bety flere friske leveår. Det bør være en «forebyggede tanke» for «helsesjefer» og politikere som forteller at om 20 år så har ikke samfunnet råd til å betale for alle behandlingsutgifter som skyldes dårlig livsstil.

Continue reading

Trening og døgnrytme

Har det noe å si når på døgnet man tar treningsøkten? Og påvirker trening nattesøvnen? Vi har alle en innebygget biologisk klokke som endrer ulike fysiologiske prosesser gjennom døgnet og som tilpasser døgnrytmen vår i forhold til ytre faktorer som blant annet lys, mørke og aktivitetsnivå. Blodtrykk og hvilepuls topper seg for eksempel på morgenen nå vi står opp, mens hvilemetabolismen når toppen utover ettermiddagen.

Man vet lite om det har noe å si for treningseffekten når på døgnet man legger treningen. Rowland og medarbeidere undersøkte dette på en gruppe unge friske menn som gjennomførte sykkeltrening på morgen og sen ettermiddag. Deltakerne oppnådde like høy maksimal puls,  maksimalt oksygenopptak og like stort hjerteslagvolum under treningsøktene på morgen som på ettermiddag/kveld. En konkluderte med at det ikke hadde noe å si når på døgnet treningen foregikk , resultatene ble det samme for den enkelte person uansett.

Passos og medarbeidere publiserte en artikkel hvor de undersøkte pasienter som slet med kroniske søvnvansker. De fant ut at trening medførte både kortere innsovningstid og bedre søvnkvalitet, samt at personene følte seg mer uthvilt om morgenen når de våknet. Forsøkspersonene hadde også mindre tendens til å våkne i løpet av natten etter at de begynte å trene.

Treningsprogrammet bestod av 50 minutter moderat trening på tredemølle. De fant ingen forskjell i søvneffekt i forhold til om treningen hadde foregått på morgenen eller på sen ettermiddagstid. En annen god nyhet er at de også opplevde mindre engstelse, humørforstyrrelser og depresjon, også dette uavhengig av tidspunktet på døgnet treningen hadde foregått. Kort sagt er det vel bare å stå på når det måtte passe!

Skrevet av Katrine Hordnes, Stipendiat ved CERG.

Ny makspulskalkulator!

I dag lanserte vi offisielt en hjertefrekvenskalkulator på nettsiden vår, så folk lett kan finne et riktigere estimat på sin makspuls. Med data fra over 3000 personer har vi beregnet en ny formel for sammenhengen mellom alder og hjertefrekvens. Den nye formelen er 211 – 0,64 ∙ alder, og gir en riktigere makspuls – spesielt hos eldre – samt reduserer risikoen for at hjerte-karsykdom forblir uoppdaget på tross av medisinsk testing.

På tide å pensjonere “200-alder”-formelen
Det er velkjent at den maksimale hjertefrekvensen reduseres med alderen. Hvis man ikke har mulighet til å måle makspuls direkte har formelen «220 – alder» i mange år vært foretrukket. Formelen er trykket på utallige tredemøller verden rundt og brukes hyppig av mosjonister, men finnes også i klinisk praksis ved utredning av pasienter for hjerte-karsykdom.

Derimot er opprinnelsen til denne formelen vanskelig å spore, og forskerne som blir tilegnet å ha framsatt formelen vedkjenner seg den ikke. I følge historien skal den ha blitt til på en flytur hvor to forskere diskuterte reduksjonen i maksimal hjertefrekvens med økende alder og deretter trakk en rett linje gjennom et tilfeldig utvalg datapunkter fra et fåtall personer.

Continue reading

Atrieflimmer: Når går trening fra å være gunstig til å medføre risiko?

Fysisk aktivitet er godt dokumentert i forhold til å forebygge og behandle en rekke hjertelidelser. Hos pasienter med atrieflimmer er imidlertid bildet mer uklart. Noe av årsaken er at det er gjort lite forskning på området, og det meste av forskningen er utført på personer som har trent mye over mange år. Det er sparsomt med forskning på sammenhenger mellom trening og atrieflimmer hos personer som trener små eller moderate mengder. Man har derfor et dårlig kunnskapsgrunnlag for å kunne gi råd til denne pasientgruppen.

Atrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse hvor forkamrene (atriene) trekker seg sammen på en ukoordinert og lite effektiv måte. Det er økt tendens til blodproppdannelse i venstre forkammer med risiko for hjerneslag. Det antas at atrieflimmer er årsak til ca 20 % av alle hjerneslag. Mange opplever plager under anfall; vanlige plager er hjertebank, pustevansker, slitenhet, ubehag i brystet og svimmelhet. I befolkningsstudier ser forekomsten av atrieflimmer ut til å ligge på 1-2 %, med betydelige høyere forekomst ved økende alder; opp mot 14% av personer over 80 år har atrieflimmer.

Atrieflimmer og trening over tid
Et funn som har fått en god del oppmerksomhet, er at personer som har drevet med intensiv og langvarig fysisk aktivitet over mange år ser ut til å ha større forekomst av atrieflimmer enn den øvrige befolkningen. Dette er bl.a. sett hos maratonløpere, orienteringsløpere, syklister og birkebeinere. Hva som er årsaken til dette, og hvor mye og hvilken type trening som evt. er skadelig har man liten kunnskap om. Det ser imidlertid ut at langvarig, høyintensiv aktivitet gir forstørret forkammer og utvikling av arrvev, dette kan medvirke til utvikling av atrieflimmer. Det ser også ut til at de elektrofysiologiske egenskapene mellom cellene påvirkes.

Continue reading

TV2: Treningseffekt av tv-spill?

I anledning vinterferien testet CERG-forsker Arnt Erik Tjønna om det var noen treningseffekt av videospill for TV2. Her kan du se klippet:


Barn blir ikke mer aktive, selv med de “rette” spillene

Ved en artig tilfeldighet kom det også nylig ut en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics som også tok for seg effekten av aktive tv-spill på aktivitetsnivået til ellers friske barn. Baranowski og kolleger ga en Wii med 2 videospill til ca. åtti 9-12-åringer. Barna i den ene intervensjonsgruppen fikk “aktive” videospill som oppfordret til fysisk aktivitet, mens barna i den andre fikk “inaktive” videospill som ikke oppfordret til ekstra bevegelse.

Studien kom til omtrent den sammen konklusjonen som Arnt Erik gjorde etter testing av de to ungdommene i treningslabben til CERG; barna som fikk “aktive” tv-spill beveget seg ikke spontant mer enn barna som fikk de “inaktive” spillene. Med andre ord kunne ikke forskerne bekrefte at det var noen positiv effekt på barnas helse fra aktive videospill som man hadde håpet.

Ettersom hensikten med studien var å se om det var en eventuell treningseffekt i en naturlig setting, så det ble ikke satt begrensninger på hvilke spill barna kunne spille, eller hvor mye tid de skulle bruke på de forskjellige videospillene. Bekymringen for barns aktivitetsnivå og helse øker i takt med fedmeepidemien også hos unge, men løsningen ser ikke ut til å være elektronisk i denne omgangen.

Les også Gustavos innlegg om trening og teknologi fra julekalenderen

Cold physiology: What to do in case of hypothermia?

Two CERG post doctors, Trine Karlsen and Svein Erik Gaustad are spending this week at the enjoy the cold physiology class in Ny-Ålesund, Spitsbergen, a research station run by the Kings Bay company at 79 degrees north. The class is organized by the hyperbaric research group at Department of Circulation and Medical Imaging at NTNU, with participants from the Norwegian and Swedish armies, Norwegian petroleum companies and departments, the University of Tromsø and NTNU. The class is a mixture of theoretical and practical training in how to plan and behave when exposed to the artic climate. For the oil and shipping industry this is vital knowledge for the coming artic expansion.

Hypothermia and circulation
A person is hypothermic when core temperature drops below 35 degrees Celsius. At this temperature the body is unable to increase body temperature by self-produced heat when remaining in the cold environment. At core temperatures of 28 degrees, severe hypothermia is present and is associated with unconsciousness and cardiac arrhythmias.  Individuals may reach exhaustion already at mild to moderate hypothermia due to increased bodily stress.

The respiratory rate increases significantly, and heart rate may be close to maximum early during core cooling.  When core temperature continues to decrease to 25°C degrees, heart rate decreases dramatically to values as low as 25 beats per minutes. At this point the risk of ventricular fibrillation and cardiac arrest increases dramatically, and must be accounted for when transporting and treating severely hypothermic individuals.

Continue reading

10 mill. kroner til hjerteforskning ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening!

Selv om det har vært en stillere uke på bloggen betyr det ikke at ting står stille ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening… Tvert imot!

I går fikk vi vite at Forskningsrådet har bevilget ytterlige 10 millioner kroner til hjerte-karforskning ved CERG. Midlene går til prosjektet “Treatment of heart failure through exercise training” som kommer til å starte senere i år og vare til og med 2015. Hurra! 😀

Det har også vært en jevn strøm av mediesaker med folk fra CERG den siste uken:

Tilslutt kan vi litt kryptisk meddele at det snart kommer noe nytt og spennende på nettsiden vår, så følg med for mer informasjon! 😉