Atrieflimmer: Når går trening fra å være gunstig til å medføre risiko?

Fysisk aktivitet er godt dokumentert i forhold til å forebygge og behandle en rekke hjertelidelser. Hos pasienter med atrieflimmer er imidlertid bildet mer uklart. Noe av årsaken er at det er gjort lite forskning på området, og det meste av forskningen er utført på personer som har trent mye over mange år. Det er sparsomt med forskning på sammenhenger mellom trening og atrieflimmer hos personer som trener små eller moderate mengder. Man har derfor et dårlig kunnskapsgrunnlag for å kunne gi råd til denne pasientgruppen.

Atrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse hvor forkamrene (atriene) trekker seg sammen på en ukoordinert og lite effektiv måte. Det er økt tendens til blodproppdannelse i venstre forkammer med risiko for hjerneslag. Det antas at atrieflimmer er årsak til ca 20 % av alle hjerneslag. Mange opplever plager under anfall; vanlige plager er hjertebank, pustevansker, slitenhet, ubehag i brystet og svimmelhet. I befolkningsstudier ser forekomsten av atrieflimmer ut til å ligge på 1-2 %, med betydelige høyere forekomst ved økende alder; opp mot 14% av personer over 80 år har atrieflimmer.

Atrieflimmer og trening over tid
Et funn som har fått en god del oppmerksomhet, er at personer som har drevet med intensiv og langvarig fysisk aktivitet over mange år ser ut til å ha større forekomst av atrieflimmer enn den øvrige befolkningen. Dette er bl.a. sett hos maratonløpere, orienteringsløpere, syklister og birkebeinere. Hva som er årsaken til dette, og hvor mye og hvilken type trening som evt. er skadelig har man liten kunnskap om. Det ser imidlertid ut at langvarig, høyintensiv aktivitet gir forstørret forkammer og utvikling av arrvev, dette kan medvirke til utvikling av atrieflimmer. Det ser også ut til at de elektrofysiologiske egenskapene mellom cellene påvirkes.

Hos friske personer med normalt eller lavt aktivitetsnivå er det imidlertid ikke påvist noen uheldig effekt av trening på utvikling av atrieflimmer. Tvert i mot, finnes det befolkningsundersøkelser som tyder på at moderat fysisk aktivitet 2-3 ganger i uken kan redusere risiko for utvikling av atrieflimmer. Det er også gjort noen mindre studier på kortvarig trening hos personer med kronisk atrieflimmer (atrieflimmer hele døgnet), og man ser da at de får bedret fysisk kapasitet og bedre livskvalitet.

Balansepunktet – ikke la frykten stoppe gunstig trening!
Usikkerheten rundt trening og atrieflimmer er med på å gjøre at en god del av pasientene føler seg utrygge og til dels redde for å trene. Dette er et problem, da atrieflimmerpasienter har økt forekomst av sykdommer hvor trening er nødvendig behandling, som bl.a. diabetes, koronarsykdom, overvekt og hypertensjon. Det er derfor viktig at denne gruppen ikke unødvendig holder seg unna trening.

Det ser altså ut til at store mengder trening over mange år gir økt risiko for utvikling av atrieflimmer, men det er ingen holdepunkt for at mer moderate treningsmengder skal være uheldig. Vi har tro på at trening også vil være gunstig hos denne pasientgruppen og er godt i gang med studier for å se nærmere på dette!

Skrevet av Vegard Malmo, Stipendiat ved CERG.

This entry was posted in Aging, Cardiovascular disease, Exercise, Fitness, Lifestyle, På norsk, Public health, Research by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

One thought on “Atrieflimmer: Når går trening fra å være gunstig til å medføre risiko?

  1. Greit nok at pasienter med arterieflimmer har godt av å trene, men den interessante problemstillingen for folk flest, som ikke er pasienter, er om man fremdeles bør følge deres råd om å trene høyintensiv intervalltrening. Eller om dette er helseskadelig og at man bør trene mer tradisjonelt, dvs. med moderat intensitet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s