Hjertet og idretten

Etter Alexander Dale Oens plutselige bortgang stilles det spørsmål om toppidretten bør utføre grundigere medisinsk testing for å unngå unødige plutselige dødsfall. Dr. Asbjørn Støylen, førsteamanuensis ved NTNU og ekspert innenfor bildediagnostikk forteller om testing av toppidrettsutøvere og hvordan hjertet endres av trening.

Er trening, og spesielt toppidrett farlig?
Det er ikke holdepunkter for at toppidrett generelt er farlig dersom man i utgangspunktet er frisk. Visse sykdommer kan gi økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død under kraftig fysisk anstrengelse. Dette dreier seg om sjeldne tilstander med genfeil som rammer hjertemuskelens vekst, eller elektriske egenskaper. Hos de som har dette, må toppidrett må frarådes.

Skal unge toppidrettsutøvere testes?
Det dreier seg om en rekke tilstander, og diagnostisering avhenger av sykdommen. Noen påvirker bare hjertemusklenes elektriske egenskaper, og kan i noen tilfelle ses i et hvile-EKG, men ikke med bildeundersøkelser som ultralyd eller MR.

Arvelig, sykelig fortykkelse av hjertemuskelen i venstre hjertekammer (hypertrof kardiomyopati – HCM), er den vanligste årsaken. Dette vil kunne ses med en ultralydundersøkelse. En vil også få mistanke ved EKG. Men også en frisk hjertemuskel vokser når man trener – treningshypertrofi. Det er viktig å være klar over at dette er en normal tilpasning, og helt forskjellig fra HCM. Det er ingen holdepunkt for at normal, treningsindusert vekst av hjertemuskelen er farlig.  Problemet med ultralydscreening (og tildels EKG) er at det er vanskelig å skille mellom HCM og treningshypertrofi.

Arytmogen høyre ventrikkel dysplasi (ARVD), en annen arvelig tilstand, gir svekkelse av høyre hjertekammer og hjerterytmeforstyrrelser. Dette er vanskelig å se med ultralyd, en bruker heller MR, som er tyngre og dyrere. Vanlig hvile-EKG kan gi visse mistanker.

Problemet med screening generelt er at man undersøker personer som i utgangspunktet er friske, med undersøkelser som er mindre enn perfekte. I de de aller fleste tilfeller der en finner noe, er det ikke sykdom. En risikerer altså å stoppe mange idrettskarriérer uten grunnlag.

Trinnvis tilnærming med historie (tilfelle av plutselig død i familien ung alder, besvimelse, svimmelhet eller hjertebank i tilknytning til fysisk anstrengelse hos utøver selv), pluss en vanlig legeundersøkelse bør være utgangspunkt. Et hvile-EKG kan gi mistanke om de tilstandene som er beskrevet over. Dersom det da er mistanke, gir det mening å gå videre. Bildediagnostikk på alle vil være kontraproduktivt. En risikerer da å parkere flere ti- eller hundretalls flere utøvere enn de man oppdager sykdom hos.

I den aktuelle saken fant man visstnok ikke noe ved obduksjonen, altså ikke noe å se ved vanlig inspeksjon av hjertet. I så fall ville neppe ultralyd eller MR i forkant vist noe heller, slik at dette dødsfallet neppe ville kunne vært forhindret ved slik screening.

Skrevet av Asbjørn Støylen, Førsteamanuensis ved ISB, NTNU. 

This entry was posted in Cardiovascular disease, Exercise, Genetics, På norsk by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

2 thoughts on “Hjertet og idretten

  1. Vet ikke om dette er riktig sted å spørre, men: Jeg undres litt på hva det er man kan finne på et hvile-EKG? Pga at legen mente h*n hørte en bilyd ved stetoskoplytting så ble det tatt EKG av meg da jeg var 20 år. Etterpå fikk jeg ingen kommentarer eller informasjon fra legen, men jeg fikk med selve EKG-lappen. Der står det tre ting: “RSR i V1”, “sinusarytmi” og “normal variant av EKG”. Sinusarytmien har jeg aldri tenkt over at var noe galt før, men den er av den respiratoriske typen hvor hjertet pumper tydelig saktere når jeg puster ut – og det har jeg jo brukt i flere år som et “knep” for å få ned pulsen under trening. På den tiden da EKGet ble tatt hadde jeg trent kanskje i gjennomsnitt 3-3,5 timer i uka i noen år, men var ikke i noe spesielt god form (bare litt over gjennomsnittet) pluss at jeg hadde BMI rett oppunder 30… Kan dette, og da kanskje spesielt “RSR i V1”, være noe tegn på feil med hjertet? Har lest på nett at RSR i V1 og sinusarytmi kan være helt normalt og ganske vanlig hos unge/godt trente, -og- at det kan være patologisk/et sykdomstegn. Men jeg finner lite om hva det egentlig betyr… Bør jeg gå til legen for å få sjekket opp dette nå, ny EKG, evt. ultralyd el.l.? På grunn av dødsfall ala Dale Oen og blant minst to personer i hjembygda mi det siste året, så må jeg innrømme at jeg blir litt skeptisk! Føles ikke så trygt å trene hardt helt alene i skogen lenger…

  2. Hei. Sinusarytmi vil si at det er litt mer variasjon i pulsen fra slag til slag enn det vi ser vanligvis. Hvis det er variasjon med respirasjonen, så er det helt normalt. Det er mer uttalt hos unge enn eldre, og mer uttalt hos veltrente. Men det er faktisk MANGLENDE respirasjonsvariasjon som kan være et sykdomstegn. RSR i V1 vil si at høyre hjertekammer aktiviseres litt senere enn venstre. Det er slik det skal være, men når man får RSR, er det litt mer uttalt enn vanlig. Det ses også helst hos de unge, og er normalt. Det er først når forsinkelsen er over en viss grense at det evt. kan være sykelig, men da ville analysesn sagt “høyre grenblokk” og ikke bare RSR. Og i alle tilfelle ville analysen ikke konkludert med “normalvariant”. Automatisk analyse kan det sies mye om, men akkurat å måle tidsintervaller er den god på.

    På ditt spørsmål om hva en kan oppdage ved EKG:
    EKG gir først og fremst mistanke om sykdom, og bør brukes som en undersøkelse for å velge ut kadidater til evt. mer avanserte undersøkelser. En kan oppdage tegn til hypertrofi, til ARVD, og til en del tilfelle av primære elektriske forstyrrelser i hjertet av annen type. Alt dette gir forandringer av en helt annen type enn det du besktiver.

    Så du kan slå deg helt til ro med at ditt EKG er normalt, og du trenger ikke å få det gjentatt, hvis ikke du får noen symptomer.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s