Livsstil tilpasset ditt DNA

Rolig joggetur eller sprint-intervall? Middelhavsdiett eller lavkarbo? Hvilken type trening passer best for min kropp? Vil trening hjelpe meg ned i vekt? Hvilken type kosthold passer best for meg? Dette er noen av spørsmålene som de nye DNA-testene på markedet kan gi deg en indikasjon på.

Nye studier viser nemlig at variasjoner i ditt arvemateriale kan påvirke hvilke treningsprogrammer som er mest gunstig for deg, hvilket kosthold som hjelper deg å holde vekten, og hvilke konkrete fordeler du kan forvente deg å oppnå ved trening.

Hvilken type trening passer for meg?
Idrettsprestasjoner kan påvirkes av en rekke faktorer, hvorav noen er genetisk. Gener avgjør mellom 20-80 % av variasjonen i egenskaper som oksygenopptak, hjerteytelse, og muskelfibersammensetning. Hittil har mer enn 150 gener blitt knyttet til ulike aspekter ved fysisk prestasjon.

En av de tydeligste sammenhengene er sett med et gen som kalles ACTN3. Dette genet finnes i raske muskelfibre, og er viktig i idretter som sprint og vektløfting. Hele 18 prosent av oss europeere har arvet to utgaver av ACTN3 (en fra mor og en fra far) som ikke fungerer helt som det skal. Selv om disse «defekte» genene ikke medfører noen helsemessige effekter, så kan den bidra til å bestemme hvorvidt du er en sprinter eller en maraton-løper. Studier viser at sprintere i verdenseliten nesten utelukkende har minst en utgave av genet som virker som det skal. Derimot ser det ut til at eliteutøvere i utholdenhetsidretter som for eksempel maraton ofte har to utgaver av det «defekte» genet.

Teoretisk sett kan man derfor si at en DNA-analyse vil kunne indikere om musklene dine passer best til eksplosive aktiviteter som sprint og styrkeløft, eller om musklene trives best med aktiviteter som krever utholdenhet, for eksempel en lang og rolig joggetur. Studier av for eksempel fotballspillere tyder på at de ofte har minst en utgave av genet som virker som det skal, og som favoriserer eksplosive idretter.

Kan jeg forvente å gå ned i vekt av trening?
Hvor mye man kan forvente seg å gå ned i vekt hvis man går fra å være inaktiv til å være aktiv har mye med hvilke gener man har fått fra mor og far. Forskere har funnet ut at årsaken til at noen går ned mer enn andre i vekt av å trene skyldes at man har forskjellige varianter av genet FTO. Mens noen av oss har en variant av genet som gjør at vi kan forvente oss en nedgang i BMI på rundt 2, så vil andre av oss ha en variant av genet som gjør at vi bare kan forvente oss halvparten så mye nedgang i BMI med samme treningsmengde.

Hvilket kosthold passer for meg?
Hva du spiser har stor innvirkning på helsen din, men hvordan du reagerer på kostholdet ditt påvirkes av mange faktorer. Mange funn tyder nå på at genetikk spiller en stor rolle i spisemønster og på hvordan folk oppfatter smaker. Genetikk påvirker også hvordan kroppen forbrenner og bruker de ulike matvarer, og kan sannsynligvis forklare hvorfor noen mennesker kan spise så mye de vil uten å legge på seg, mens andre har store problemer med å gå ned i vekt til tross for iherdig innsats.

Flere studier tyder nå på at genene PPARG og APOA2 er viktige for hvordan man responderer på ulike typer kosthold. Ved at man analyser hvilke utgaver man har av disse genene, hevder forskerne (og ikke minst kommersielle aktører) at man kan få en indikasjon om man bør velge lavkarbodiett, diett med lite fett eller Middelhavsdietten (mye en-umettet fett) om man ønsker å gå ned i vekt. Hvilke utgaver man har av disse genene er vist å være viktig for hvordan kroppen tar opp og forbrenner fett.

Blant annet har flere studier vist at forskjellige varianter av genet PPARG påvirker om en person nyter godt av Middelhavetsdietten. Hos personer som har minst en «fordelaktig»-utgave av PPARG-genet, kunne man se en god effekt av Middelahavsdiett mht reduksjon i BMI. Derimot, hadde man ingen «fordelaktig» utgave av PPARG-genet ville man sannsynligvis ikke kunne forvente seg en reduksjon i BMI av denne dietten. Videre ser genet APOA2 ut til å ha en innvirkning på hvordan man reagerer på et kosthold med mye mettet fett. Har man arvet to «uheldige» utgaver av APOA2 er man disponert for å legge på seg ved et fettrikt kosthold.

Fremtidens hjelpemidler
Personlig mener jeg at det gjenstår mye forskning før slike tester bør anbefales i stor skala, men mye tyder på at slike DNA-tester kan bli et nyttig hjelpemiddel i fremtida i kampen mot pandemien av livsstilsykdommer som vi står foran.

Skrevet av Anja Bye, Postdoktor ved CERG.
Dette innlegget ble også publisert på Adresseavisens Sprek-sider.

This entry was posted in Diet, Exercise, Genetics, Lifestyle, Obesity, På norsk, Public health, Research, Sprek by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s