Etter Alexander Dale Oens plutselige bortgang stilles det spørsmål om toppidretten bør utføre grundigere medisinsk testing for å unngå unødige plutselige dødsfall. Dr. Asbjørn Støylen, førsteamanuensis ved NTNU og ekspert innenfor bildediagnostikk forteller om testing av toppidrettsutøvere og hvordan hjertet endres av trening.
Er trening, og spesielt toppidrett farlig?
Det er ikke holdepunkter for at toppidrett generelt er farlig dersom man i utgangspunktet er frisk. Visse sykdommer kan gi økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død under kraftig fysisk anstrengelse. Dette dreier seg om sjeldne tilstander med genfeil som rammer hjertemuskelens vekst, eller elektriske egenskaper. Hos de som har dette, må toppidrett må frarådes.
Skal unge toppidrettsutøvere testes?
Det dreier seg om en rekke tilstander, og diagnostisering avhenger av sykdommen. Noen påvirker bare hjertemusklenes elektriske egenskaper, og kan i noen tilfelle ses i et hvile-EKG, men ikke med bildeundersøkelser som ultralyd eller MR.
Arvelig, sykelig fortykkelse av hjertemuskelen i venstre hjertekammer (hypertrof kardiomyopati – HCM), er den vanligste årsaken. Dette vil kunne ses med en ultralydundersøkelse. En vil også få mistanke ved EKG. Men også en frisk hjertemuskel vokser når man trener – treningshypertrofi. Det er viktig å være klar over at dette er en normal tilpasning, og helt forskjellig fra HCM. Det er ingen holdepunkt for at normal, treningsindusert vekst av hjertemuskelen er farlig. Problemet med ultralydscreening (og tildels EKG) er at det er vanskelig å skille mellom HCM og treningshypertrofi.
Arytmogen høyre ventrikkel dysplasi (ARVD), en annen arvelig tilstand, gir svekkelse av høyre hjertekammer og hjerterytmeforstyrrelser. Dette er vanskelig å se med ultralyd, en bruker heller MR, som er tyngre og dyrere. Vanlig hvile-EKG kan gi visse mistanker.
Problemet med screening generelt er at man undersøker personer som i utgangspunktet er friske, med undersøkelser som er mindre enn perfekte. I de de aller fleste tilfeller der en finner noe, er det ikke sykdom. En risikerer altså å stoppe mange idrettskarriérer uten grunnlag.
Trinnvis tilnærming med historie (tilfelle av plutselig død i familien ung alder, besvimelse, svimmelhet eller hjertebank i tilknytning til fysisk anstrengelse hos utøver selv), pluss en vanlig legeundersøkelse bør være utgangspunkt. Et hvile-EKG kan gi mistanke om de tilstandene som er beskrevet over. Dersom det da er mistanke, gir det mening å gå videre. Bildediagnostikk på alle vil være kontraproduktivt. En risikerer da å parkere flere ti- eller hundretalls flere utøvere enn de man oppdager sykdom hos.
I den aktuelle saken fant man visstnok ikke noe ved obduksjonen, altså ikke noe å se ved vanlig inspeksjon av hjertet. I så fall ville neppe ultralyd eller MR i forkant vist noe heller, slik at dette dødsfallet neppe ville kunne vært forhindret ved slik screening.
Skrevet av Asbjørn Støylen, Førsteamanuensis ved ISB, NTNU.
Like this:
Like Loading...
Cardiac Exercise Research Group 