Arbeidsgiver med økonomisk ansvar – også for helse?

Dårlig helse koster. Det har sin pris i kroner og øre for enkeltindividet, for samfunnet som helhet, og for arbeidsgiver. Det å forebygge disse kostnadene er derfor et viktig mål sett også fra bedriftsøkonomisk side.

For noen uker siden ble jeg fortalt, under en samtale med en venn, at i Japan har arbeidsgivers ansvar blitt så omfattende at denne pålegges utgiftene ved ansattes eventuelle helseplager, inkludert behandling. Dermed har det blitt et intenst fokus på forebyggende helsearbeid i bedriftene med tanke på livsstilssykdommer som diabetes, hjertekarsykdommer og enkelte krefttyper.

For arbeidstakere betyr dette at de kan bli pålagt å trene regelmessig (på arbeidsgivers regning) og holde seg unna tobakksrøyking, ikke bli overvektige osv. Om dette gjelder for alle bedrifter, og om det er lovpålagt vet jeg ikke. Men tanken er besnærende på mange plan.

Innenfor bedriftene i vår del av verden er man opptatt av faktorer som trivsel, velvære, utbrenthet, engasjement, sykefravær, effektivitet, organisasjonstilhørighet, gjennomtrekk med mer. Og med god grunn; de fleste av oss tilbringer ca. 1/3 av livet vårt på arbeid. I mange kunnskapsbaserte bedrifter, brukes ofte ennå mer tid enn dette på jobb – mange jobber i perioder både 10 og 12-timers dager.  Derfor bør det snart bli en strengere «plikt» for arbeidsgivere å skulle ivareta trivsel og helse til sine ansatte, også på det forebyggende plan.

Hva koster mangel på fysisk aktivitet?
Inaktivitet er ansvarlig for ca. 1/3 av alle dødsfall relater til koronar hjertesykdom, tykktarmskreft og diabetes.  Det er vanskelig å estimere de faktiske kostnadene både for fysisk inaktivitet og for de ulike sykdommene som er relatert til inaktivitet. Ved å se på inaktivitet og økt fysisk aktivitet i et kostnad-nytteperspektiv er det viktig å huske at økt fysisk aktivitet både er behandlende og forebyggende.

St. Olavsloppet 2012

This gallery contains 8 photos.

CERG praktiserer egen forskning i årets St. Olavslopp! Her er noen av bildene av spreke lag 212. Flere vil legges til etterhvert som vi mottar dem. 😀

Kunsten å restituere

Vi har tidligere blogget mye om fysisk inaktivitet og hva dette betyr for vår hjerte-karhelse. For det er ikke å stikke under en stol at en stor del av befolkningen beveger seg for lite. Men mange er også svært aktive!

Den økende interessen for å holde seg i form og ta vare på egen helse gjennom fysisk aktivitet gjenspeiler seg blant annet i økende deltakelse i både skirenn, løp og sykkelritt for mosjonister. I helga gikk Den store styrkeprøven av stabelen med over 9000 tusen deltakere påmeldt, og denne uka går St. Olavsloppet med over 6000 løpere fra Østersund til Trondheim (som er ny deltakerrekord!). Å være fysisk aktiv er in!

Berit i full fart under fjorårets Lopp

For supermosjonisten er ikke problemet å få sine anbefalte daglige 30 minutter med fysisk aktivitet. Tvert imot, en av utfordringene for den treningsglade mosjonist er ofte å balansere mengde fysisk aktivitet og hvile. Mange trener som toppidrettsutøvere, i tillegg til å ha full jobb og et aktivt familieliv i hverdagen. Totalbelastningen kan da bli for stor, og skaderisiko øker, i tillegg til at overskuddet forsvinner.

Akkuttresponsen ved mye og tung trening er vanligvis redusert prestasjon. I løpet av en uke (eller to) med redusert aktivitet vil superkompensasjon forekomme, og prestasjonen vil deretter øke på grunn av blant annet økt oksygenopptak. Men det er i slike perioder med mye trening, mange fritidsaktiviteter og travle tider på jobb at det er lett å gå på en smell fordi en «glemmer» å redusere aktivitet/trening for å få nok tid til restitusjon.

Fysisk aktivitet i skolen – eller mangel på sådan?

Charlotte skrev nylig om barnefedme og økende inaktivitet hos barn og unge. I dag tar Ingeborg opp tråden med fokus på fysisk aktivitet i skolen. Hun skriver at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung og helse hos voksne, samt at barn som får mer fysisk aktivitet lærer bedre.

Helsemyndighetene anbefaler at barn i skolealder bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og bør inkludere aktivitet med både moderat og høy intensitet.  

En kartlegging gjort av Helsedirektoratet i 2008 viser at blant 9- åringer oppfyller 75 % av jentene og 91 % av guttene målet med 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Blant 15- åringene oppfyller bare 50 % av jentene og 54 % av guttene dette målet. Det er en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet fra 9-årsalderen til 15-årsalderen, mye grunnet en økning i stillesittende aktiviteter.

En studie gjort ved Høgskolen i Sogn og Fjordane viser at 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag over en periode på 2 år øker 9- åringers fysiske form (kondisjon) og senker deres risiko for fremtidig hjerte- og karsykdommer sammenlignet med barn som bare har 2 timer gym per uke. Den daglige fysiske aktiviteten i denne studien ble planlagt, organisert og ledet av lærere med kroppsøvingskompetanse.

Det er også vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring. En svensk studie viser at barn som har hatt en times fysisk aktivitet hver dag, etter 3 år er flinkere til å lese, stave, skrive og regne. Gruppen som hadde daglig fysisk aktivitet ble sammenlignet med en kontrollgruppe. Denne svenske studien viste også at det er en sammenheng mellom konsentrasjonsvansker og dårlig motorikk.

Skolen er en ideell arena for fysisk aktivitet da den omfavner alle! Foreldres holdninger til fysisk aktivitet eller deres økonomi vil ikke være avgjørende for om man deltar eller ikke.  Her stilles det ingen krav til eget utstyr, og det er ingen treningsavgift å betale.

Fysisk aktivitet som medisin mot depresjon?

Visste du at hver femte person i løpet av sitt liv sannsynligvis vil oppleve en depresjon?

I følge Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti lidelser i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. I følge Norske myndigheter er depresjon lidelsen etter koronar hjertesykdom der forebygging trolig vil ha størst effekt på folkehelsen.

Å følge myndighetenes anbefaling om regelmessig moderat fysisk aktivitet i til sammen minimum 30 minutter hver dag, eller i gjennomsnitt 3,5 timer i løpet av en uke anslås som tilstrekkelig i forebyggingen av depresjoner. Moderat fysisk aktivitet defineres som aktivitet som krever tre til seks ganger så mye energi som energibehovet i hvile. Sagt med andre ord, du må få økt puls og bli litt svett.

Men hva vet vi om doseringen av fysisk aktivitet for personer som allerede sliter med en depresjon?

Hva vet du om hjertet?

Alle vet at hjertet er en muskel. Det er også allment kjent at jobben det gjør er så viktig at man kan trenge en pacemaker for å holde det gående hvis hjertet blir sykt. Men det mange ikke vet, er at hjerte er en veldig spesialisert muskel som fungerer ved at billioner av små celler kalt kardiomyocytter trekker seg sammen i takt. Disse cellene er helt avhengig av elektriske impulser for at hjertet skal slå.

Forskere ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU har bekreftet at fysisk aktivitet ved både moderat og høy intensitet gir flere forbedringer i hjertecellene, også etter et hjerteinfarkt. Blant annet skjer det strukturendringer inni cellene som gjør at hver enkelt celle trekker seg sammen mer effektivt!  Men hvordan kan dette knyttes til forbedret hjertefunksjon?

Her er noen fascinerende og viktige egenskaper som fører til at hjertet kan gjøre jobben sin:

Aller først kommer det en elektrisk impuls til en hjertecelle. Alle cellene er koblet sammen som med elektriske kabler, så effekten minner om å skru på en lysbryter i et stort rom. Muskelcellene i hjertet trekker seg sammen nesten samtidig fra toppen til bunnen, og denne synkroniserte bevegelsen gjør at blodet pumpes ut til kroppen.

Så lenge hjertet får en elektrisk impuls og er tilført nok oksygen så kan det pumpe selv utenfor kroppen. Derimot hvis det er syke celler i veien for den elektriske impulsen så klarer ikke impulsen å nå frem som den burde. Dette kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, eller at hjertet ikke pumper normal – som en blinkende lampe som plutselig blir mørk.

Med spesielle mikroskoper kan man faktisk se de elektriske egenskapene til hjerteceller, og at en enkelt isolert hjertecelle trekker seg sammen. I tillegg kan man bruke en elektrokardiograf (EKG) for å se om hjerterytmen er som den skal være. Denne måten å måle hjertets elektriske strøm ble oppdaget allerede i 1903, og er fortsatt en av de beste metodene til å oppdage hjerterytmeforstyrrelser.

Mengden blod som hjertet pumper varierer fra fem til 30 liter per minutt. Et trent hjerte er sterkere og må ikke jobbe like hardt for å pumpe samme mengde blod per minutt. Idrettsutøvere har ofte lavere hvilepuls enn folk flest fordi hjertene deres jobber mer effektivt etter mange års trening.

Hjertet må pumpe blod til alle cellene i kroppen. Dette tilsvarer omtrent 75 billioner celler – eneste unntak er hornhinnene i øynene. I løpet av livet jobber hjertet mer enn noen annen muskel i kroppen, så det er viktig å ha så mange friske hjerteceller som mulig.

Derfor er det viktig å ta godt vare på hjertet! De viktigste tingene du kan gjøre for å forebygge hjertesykdom er å slutte å røyke, få nok fysisk aktivitet, spise hjertesunt og unngå overvekt.

Skrevet av Marcia Alves, Post doktor ved CERG.
Dette innlegget ble også publisert på Adresseavisens Sprek-sider.

What do you know about hearts?

Everyone knows that the heart is a muscle and many diseased hearts works on a pacemaker basis. Many do not know, however, that the heart is an extremely particular muscle as a whole and it works due to contraction of trillions of tiny cells called cardiomyocytes.

Researchers at the Cardiac Exercise Research Group, NTNU, have found out many benefits of both moderate and high intensity physical training on the heart cell functions even when animals have had myocardial infarction. Individual cells contracts better due to many structures rearrangements inside them! But how can this be linked to an improved heart function?

Curious and important characteristics of the heart:

• Initially, an electrical impulse (like turning the lights on) reaches a cell. Cells are connected to each other like electric cables, this makes the cells contract almost simultaneous from top of the heart to the bottom and then, like lights turns on in a room, the heart contracts in a synchronized way and pumps blood.

• While it has an electrical impulse, if supplied we enough oxygen, a heart beats even away from body, if there are ill cells in the way of the electrical impulse, it fails to propagate and this can lead to heart diseases due to arrhythmias or errors in contracting, just like a blinking lamp that suddenly turns off.

• Electrical properties and contracting of the isolated heart cells can be seen by special microscopes.

• Early in 1903, William Einthoven, as physiologist, (1860-1927) found out a way to measure this electric current in the heart, that was the electrocardiograph. This is the best way to measure and diagnose abnormal rhythms of the heart, particularly abnormal rhythms caused by damage to the conductive tissue that carries electrical signals.

• The heart needs to pump blood to the entire body, this means about 75 trillion cells, the only exception being the corneas. The heart works more than any other muscle through life; so it is important to have as many healthy cells.

• The amount of pumped blood from the heart varies from five to 30 liters per minute, a trained heart is stronger and work less to give the same amount of blood per minute. Squeeze a small rubber ball to try to imagine how the heart pumps blood to the body, the stronger one is, the more the balls will be squeezed.

Bearing this in mind, it is important to keep your heart healthy! The most important things you can do to prevent cardiovascular disease is to stop smoking, get enough physical activity, eat healthy and avoid obesity.

Written by Marcia Alves, Post doc at CERG. 

Er kindereggforbud godt nok?

Dagens foreldre vil kanskje overleve sine barn. Er et kindereggforbud godt nok? 

Å bære rundt på en altfor stor kropp er ikke bare tungt, men direkte farlig! Fedmerelaterte sykdommer er en raskt voksende dødsårsak. Hvert minutt dør seks mennesker verden over av diabetes. Barnefedme er et stort folkehelseproblem med store konsekvenser for våre barn. På kort sikt innebærer fedme pusteproblemer, muskel -og skjelettproblemer, sosiale og psykologiske problemer for barna. På lang sikt innebærer fedme en økt risiko for hjerte- og karsykdom samt visse typer kreft og fettlever.

Barn med overvekt kan vokse seg bort fra fedmen. Det blir vanskeligere etter 10-12 års alder. Tiltak må derfor starte så tidlig som mulig. Myndighetene svikter likevel – med vidåpne øyne – den oppvoksende generasjon.  Det norske folk mangler ikke informasjon om hvor skadelig fedmen er. Likevel er hver fjerde gutt og hver femte jente overvektig i Norge i dag.  Hvem har ikke hørt beveg deg mer, spis mindre?

Helsedepartementet igangsetter reform etter reform, men foreløpig har regjeringens innsats vært patetisk! Fedme rammer de fattige hardere og de sosiale forskjellene i Norge øker. Forslaget om å forby reklame for usunne matvarer rettet mot barn er en start, men er det nok?

Forskning ved vårt institutt ved NTNU viser at sterkt overvektige ungdommer har nedsatt hjertefunksjon sammenliknet med normalvektige ungdommer Etter tre måneders høy-intensitetstrening ble hjertefunksjonen mye bedre og kondisjonen økte betraktelig. Våre studier viser dessverre at etter et år, så er ungdommene nesten tilbake til utgangspunktet igjen fordi de ikke greier å bevege seg nok på egenhånd.

Women with diabetes lose cardioprotective effects of gender

A study by CERG researchers published in the Scandinavian Cardiovascular Journal shows that both newly diagnosed and known diabetes are associated with fatal coronary artery disease. Moreover, as glucose regulation is increasingly impaired, the cardioprotective effect of gender for females becomes consistently weaker. In other words; diabetes over time is especially bad for women.
(Read a full summary of the article on our website.)

Past studies have shown that women with diabetes have a worse cardiovascular risk profile than men with diabetes, and diabetes is more strongly associated with fatal cardiovascular disease in women. This means that although men overall are at a greater risk of cardiovascular disease, women are at a higher risk of dying from it, once the cardiometabolic risk factors begin to amass. A lot remains unknown about these complex diseases, both in terms of gender differences, and also in how the diseases develop from underlying causes.

The findings of the study are twofold. In addition to the cautionary tale for women to minimize personal risk of diabetes and cardiovascular disease, the study also seeks to address the long-standing question of whether a discernible cardiovascular detriment arises as soon as glucose regulation is impaired, or whether this only manifests at a later stage. This could help shed light on the underlying causes and links between diabetes and cardiovascular disease.

Gjør deg klar til EM – fotball på liv og død

Spenningen stiger før årets EM, og mange gleder seg til den første kampen i kveld. Men hvis du er en stor fotballtilhenger og lett lar deg rive med kan det være verdt å ha hjertehelsen i bakhodet. En studie gjort under forrige VM i Tyskland viser nemlig økt risiko for akutte hjerteproblemer under de store kampene. Og da snakker vi om supporterne, ikke bare spillere!

Under FIFA World Cup i fotball i 2006 studerte tyske forskere forekomsten av akutte hjertehendelser i München-området for å fastslå om forekomsten av slike hendelser økte de dagene som det tyske laget spilte en av sine VM-kamper. De konkluderte at emosjonelt stress fra å se fotballkamper kunne øke risikoen for akutte hjerteproblemer, som f.eks. hjerteinfarkt.

Sammenlignet med kontrollperioder i mai-juli i 2003 og 2005 var forekomsten av hjerte-nødhjelp på Tysklands kampdager nesten 3 ganger høyere under fotball-VM i 2006, og økningen var spesielt markert hos menn. Den høyeste forekomsten av hendelser ble observert i løpet av to timer etter starten av kampen, noe som samsvarer med at emosjonelt stress opplevd under kampen utløser hjerteproblemer.