Er du livredd for å trene?

Til tider er det mediaoppslag om idrettsutøverar og uthaldsutøverar slik som ”birkebeinaren” med atrieflimmer eller andre hjerterelaterte sjukdomar. Atrieflimmer er akutt sett ikkje ein livstruande sjukdom, men det er svært ubehagelig og det er forbundet med auka risiko for meir alvorlege hendelasar som hjerteinfarkt og hjerneslag samt for å utvikle hjertesvikt.

For folk som driv med idrett og trening er det også forstyrrande då det går betydelig ut over evna til å utøve aktiviteten.  Dessverre ser ein også til tider episodar med meir alvorlege hjerterytmeforstyrrelsar slik som ventrikkelflimmer med påfølgande hjertestans hos idrettsutøvarar i sin beste alder. Det er fullt forståeleg at folk vert bekymra og reserverar seg mot å drive fysisk aktivitet med slike dramatiske hendingar i tankane.

Det vi veit i dag er at det er studiar som tyder på økt førekomst av atrieflimmer hos utøvarar som gjennom eit heilt liv har utøvd store mengder uthaldstrening og konkurransar. Mykje av denne forskinga er gjort på aktive syklistar, langrennsløperar og maratonløperar med ein enorm treningsmengde og som har pressa hjertet til det yttarste gjennom fleire tiår. Desse har hatt ein heilt annan påverknad enn folk med normal fysisk aktivitet.

Effekten av det å presse hjertet over lang tid har i dei seinare år blitt meir tydelig då fleire studiar har vist at langvarig fysisk anstrengelse, slik som for eksempel eit maraton og ultramaratonløp (Ironman og Norseman), fører til en redusert hjertefunksjon like i etterkant av aktiviteten. Desto lengre den fysiske aktiviteten pågår (3-11 timar) desto større blir reduksjonen i hjertes funksjon. Dette er vel og merke ein forbigåande effekt, og i løpet av nokon dagar er funksjonen normalisert. Med kvile så vil hjertet normalt sett bygge seg opp til å bli sterkare. Continue reading

Kan kulde hjelpe deg å gå ned i vekt?

Det tror noen forskere! Flere studier publisert i det prestisjefylte tidsskriftet New England Journal of Medicine viser at lave temperaturer aktiverer såkalt «brunt» fettvev som kan forbruke opp til 20 % av det daglige kaloriinntaket ditt ved å produsere varme.

Det har lenge vært kjent at brunt fettvev spiller en viktig metabolsk rolle både hos noen dyrearter og hos nyfødte, men tidligere trodde man ikke at voksne hadde denne spesialiserte typen fettvev – kun det vanlige «hvite» fettet. Navnet gjenspeiler det høye antallet brune mitokondrier som finnes i dette vevet. Mitokondriene er kroppens energifabrikker, og brune mitokondrier bruker energien fra glukose til å frigjøre varme i en prosess som kalles termogenese.

Slik bidrar brunt fettvev til å regulere kroppstemperaturen, og det er derfor spesielt viktig for nyfødte. Men med alderen blir vi mindre avhengige av denne typen temperaturregulering, og mengden brunt fett i kroppen minsker. Forskning har vist at brunt fettvev finnes i nakke og skuldre hos voksne, men det er ennå omdiskutert hvilken rolle det spiller. Man har funnet at kvinner i gjennomsnitt har mer brunt fett enn menn, og at slanke har mer av dette fettet enn fete.

En gruppe svenske forskere fant at brunt fett ble aktivert når man stakk bena i kaldt vann. Samtidig understrekte de at nedsenkningen burde skje sakte, så kroppen får venne seg til temperaturendringen. I tillegg burde man ikke utsette seg for kaldt vann alt for lenge. Men neste gang du ønsker å sette forbrenningen i sving kan du jo vurdere en rask kald dusj?

Det er dessverre ingen garanti for at kalde dusjer automatisk fører til en slankere midje. Vår lange evolusjonshistorie har gitt oss en kropp som jobber hardt for å vedlikeholde balansen mellom energiinntak og forbruk, så økt kaloriforbruk kan gi deg en tilsvarende økning i appetitt.

Nyere forskning viser at brunt fettvev kanskje også aktiveres av trening. Vi har tidligere skrevet om koplingen mellom brunt fettvev og det fascinerende treningshormonet irisin, og dette kan være del av forklaringen. Men det er fortsatt mye vi ikke vet om forbrenning!

Skrevet av Nina Zisko, Stipendiat ved CERG.
Dette innlegget ble også publisert på Adresseavisens Sprek-sider.

Can cold help you lose weight?

Researchers seem to think so!  Several studies published in the New England Journal of Medicine show that cold temperature induces activation of brown fat, metabolically active fat deposits in humans, that can help you burn up to 20% of your daily caloric intake.

The importance of brown fat in energy regulation has been demonstrated in animals and new born babies, but it was thought that brown fat does not play a role in adults.  Brown fat derives its name from the high number of brown mitochondria found in it. These mitochondria, also known as the powerhouses of the cell, burn a lot of glucose and release its energy as heat, thereby regulating body temperature.

Newborn babies need brown fat to regulate their body temperature.  However, as humans age, body takes over thermoregulation and brown fat deposits shrink.  Researchers have shown that brown fat is indeed present in the neck and shoulders of adult humans, but its function is still a point of contention.  Brown fat was found to be more frequent in women than in men and it was more abundant in lean rather than obese individuals.

Swedish researchers also noticed that brown fat activation occurred in people who immersed their legs into cold water.  They stressed, however, that cold water immersion should be done gradually so that the body can get used to the temperature, and one should not be exposed to cold water for too long.  So next time, when you want to boost your caloric expenditure, you just might want to have a cold bath or a shower!

However, before you go skinny dipping in ice water keep in mind that over the course of evolution our bodies have gotten really good at maintaining balance, so this increase in caloric burn could also cause a compensatory surge in appetite. Thus, activation of brown fat stores might not necessarily lead to a smaller waist.

Newer research shows that brown fat also may be activated by exercise. In a previous blog post we discussed the connection between brown fat and the fascinating exercise hormone irisin, and this may be part of the bigger picture. But there’s still a lot we don’t know about our metabolism!

Written by Nina Zisko, PhD Candidate at CERG.
Read the Norwegian translation of this post here.