foto: Marius Sunde Tvinnereim/Adressa.
Du trener kanskje minst to til tre ganger i uka og liker den befriende følelsen du får når du legger i vei med joggesko på beina. Muligheten til å kjenne at du gradvis blir du mer og mer bekymringsløs; ikke en forstyrrende telefon eller komplekse og utmattende hverdagstanker får tak på deg. Du gir deg hen til det ene; en stum beundring for menneskekroppens fantastiske mekanisme. Mer konkret: Fasinasjonen for de innøvde, kroppslige bevegelsene som bringer deg framover, nytelsen av at beina responderer på fartsøkninger. Kjenne at trening hjelper deg i vid forstand. Frihet, mestring og muligheter.
Denne stumme beundringen har kanskje sin make i det tilsynelatende motsatte, det sosiale. Det sosiale mennesket som har behov for å dele sine opplevelser og tanker – opplevelser og tanker som under fysisk anstrengelse har badet i endorfiner. Situasjonen er kanskje kjent: Du har satt deg et mål og deltatt i en løpskonkurranse, muligens kjent på spenningen før start, funnet din plass i feltet, registrert hvem som løper ved siden av deg, jobbet deg opp og ned bakkene og tenkt at snart er du i mål. Og så er du i mål, Yesss! roper du. Og så skjer det fantastiske. Du blir slik som mennesket kan være på sitt beste: Kroppen fylles av en fornøydhet, som du øser ut i fullt monn. Praten går veldig lett, du er glad og kommer fort i kontakt med mennesker du ikke kjenner. Komplimentene sitter løst og svette klemmer deles ut. Kan dette være noe for deg? Løpsbølgen er her. Sett deg mål – meld deg på et løp. Du vil trolig ikke angre.
God tur!
Skrevet av Ragnhild Røsbjørgen og Torill Rolfseng
