Den aldrende lunge

Lungene har to hovedfunksjoner: å ta opp livsnødvendig oksygen fra luften og å la kroppen kvitte seg med avfallsproduktet karbondioksid.

Når man puster, går luft inn og ut av lungene. Luften strømmer inn gjennom stadig mindre luftveier før den til slutt fyller de ørsmå lungeblærene. Fra lungeblærene går oksygen over til blodstrømmen og videre til kroppens celler. Motsatt går karbondioksid fra cellene via blodet til lungeblærene og ventileres derfra ut av kroppen. Alle celler i kroppen er avhengig av å få tilført oksygen og å kvitte seg med avfallsstoffer som karbondioksid. Ved fysisk aktivitet går både behovet for oksygen og produksjonen av karbondioksid kraftig opp, spesielt i musklene. Dette gjør at lungene må arbeide hardere under belastning.

Lungefunksjonen har liten betydning for kondisjon og helse hos lungefriske yngre og middelaldrende, da lungene i denne alderen vanligvis har stor uutnyttet reservekapasitet selv ved maksimal anstrengelse. Hjertet må ta i bruk sin maksimale pumpeevne ved kraftig anstrengelse før lungekapasiteten er fullt utnyttet slik at hjertets pumpeevne blir den viktigste begrensende faktoren for kroppens maksimale oksygenopptak. Allerede fra 30-årsalderen starter den maksimale lungefunksjonen langsomt gradvis å avta. Antallet lungeblærer blir færre og lungene blir mindre elastiske.

En studie fra Bergen har vist at selv hos friske aldri-røykende eldre, fyller hele 22 % av de mellom 70 og 80 år de lungefunksjonsmessige kriteriene for en kols-diagnose, og for de over 80 år så er denne andelen så høy som 50 % (1). Sagt på en annen måte betyr dette at normal aldring fører til endringer i lungefunksjonen tilsvarende de vi ser hos pasienter med kols. Med økende alder vil det derfor være mer og mer sannsynlig at den maksimale fysiske yteevnen begrenses av lungefunksjonen. Lungefunksjonen får derfor større betydning for helsen dess eldre man blir.  Mens det er godt dokumentert at fysisk trening kan bedre hjertets maksimale pumpeevne, er det forsket lite på hvordan trening påvirker lungefunksjonen.

«Generasjon 100» er et forskningsprosjekt som gjennomføres fra høsten 2012 ved KG Jebsen senter for hjertetrening ved NTNU. Alle trondheimere mellom 70 og 75 år vil få innbydelse til å delta i prosjektet. Deltagerne vil bli grundig testet ved oppstart, og det vil blant annet bli foretatt lungefunksjonsmålinger. Deltagerne vil så bli tilfeldig fordelt til en av to grupper. Den ene gruppen får tilbud om organiserte fellestreninger og får oppfølging i forhold til trening. Den andre gruppen er en såkalt kontrollgruppe som blir gitt generelle råd om trening, men får ingen spesiell oppfølging eller hjelp til å følge disse rådene.

Deltagerne vil bli innkalt til en ny runde med testing etter ett og etter tre år. Ved å sammenligne resultatene fra de to gruppene etter tre år vil man kunne få svar på om trening kan bidra til å bevare lungefunksjonen med økende alder, noe som vil holde flere friske og aktive lenger.

Skrevet av Erlend Hassel, lege og stipendiat ved CERG, NTNU. 

This entry was posted in Lifestyle, På norsk, Public health, Research and tagged , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

4 thoughts on “Den aldrende lunge

  1. Interessant forskningsprosjekt! Hva er det man vet om trening og lungekapasitet? Hvis man har redusert lungekapasitet, hva kan man gjøre for å bedre denne?

    • Trening har svært liten effekt på lungefunksjon og kapasitet. Det er likvel viktig at personer med redusert lungefunksjon er fysisk aktive, da trening er vist å ha gustige effekter på hjerte- og skjelettmuskelfunksjon. Dette vil kunne bidra til økt yteevne (kondis), bedre livskvalitet og sannsynligvis virke forebyggende på flere sykdommer.

      Eivind Brønstad, post doc ved CERG

  2. Hei! Dette er interssant forskning. Hvor langt er dere kommet med studien, og har dere noen resultater, eventuelt foreløpige?

    • Hei Olav!

      Til høsten starter vi med treårsoppfølgingen av deltakerne i studien Generasjon 100. Da skal alle testes for tredje gang. Vi har ingen publiserte resultater enda, verken på lunge eller andre ting. De første doktorgradsstipendiatene er i avslutningsfasen, og vil publisere artikler og etterhvert disputere. Vi kommer til å skrive om resultatene her på bloggen etterhvert som de kommer. Så det går an å følge litt med her.

      Takk for at du viser interesse for forskningen vår.

      Ha en fin dag!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s