Den aldrende lunge

Lungene har to hovedfunksjoner: å ta opp livsnødvendig oksygen fra luften og å la kroppen kvitte seg med avfallsproduktet karbondioksid.

Når man puster, går luft inn og ut av lungene. Luften strømmer inn gjennom stadig mindre luftveier før den til slutt fyller de ørsmå lungeblærene. Fra lungeblærene går oksygen over til blodstrømmen og videre til kroppens celler. Motsatt går karbondioksid fra cellene via blodet til lungeblærene og ventileres derfra ut av kroppen. Alle celler i kroppen er avhengig av å få tilført oksygen og å kvitte seg med avfallsstoffer som karbondioksid. Ved fysisk aktivitet går både behovet for oksygen og produksjonen av karbondioksid kraftig opp, spesielt i musklene. Dette gjør at lungene må arbeide hardere under belastning.

Lungefunksjonen har liten betydning for kondisjon og helse hos lungefriske yngre og middelaldrende, da lungene i denne alderen vanligvis har stor uutnyttet reservekapasitet selv ved maksimal anstrengelse. Hjertet må ta i bruk sin maksimale pumpeevne ved kraftig anstrengelse før lungekapasiteten er fullt utnyttet slik at hjertets pumpeevne blir den viktigste begrensende faktoren for kroppens maksimale oksygenopptak. Allerede fra 30-årsalderen starter den maksimale lungefunksjonen langsomt gradvis å avta. Antallet lungeblærer blir færre og lungene blir mindre elastiske.

En studie fra Bergen har vist at selv hos friske aldri-røykende eldre, fyller hele 22 % av de mellom 70 og 80 år de lungefunksjonsmessige kriteriene for en kols-diagnose, og for de over 80 år så er denne andelen så høy som 50 % (1). Sagt på en annen måte betyr dette at normal aldring fører til endringer i lungefunksjonen tilsvarende de vi ser hos pasienter med kols. Med økende alder vil det derfor være mer og mer sannsynlig at den maksimale fysiske yteevnen begrenses av lungefunksjonen. Lungefunksjonen får derfor større betydning for helsen dess eldre man blir.  Mens det er godt dokumentert at fysisk trening kan bedre hjertets maksimale pumpeevne, er det forsket lite på hvordan trening påvirker lungefunksjonen.

«Generasjon 100» er et forskningsprosjekt som gjennomføres fra høsten 2012 ved KG Jebsen senter for hjertetrening ved NTNU. Alle trondheimere mellom 70 og 75 år vil få innbydelse til å delta i prosjektet. Deltagerne vil bli grundig testet ved oppstart, og det vil blant annet bli foretatt lungefunksjonsmålinger. Deltagerne vil så bli tilfeldig fordelt til en av to grupper. Den ene gruppen får tilbud om organiserte fellestreninger og får oppfølging i forhold til trening. Den andre gruppen er en såkalt kontrollgruppe som blir gitt generelle råd om trening, men får ingen spesiell oppfølging eller hjelp til å følge disse rådene.

Deltagerne vil bli innkalt til en ny runde med testing etter ett og etter tre år. Ved å sammenligne resultatene fra de to gruppene etter tre år vil man kunne få svar på om trening kan bidra til å bevare lungefunksjonen med økende alder, noe som vil holde flere friske og aktive lenger.

Skrevet av Erlend Hassel, lege og stipendiat ved CERG, NTNU.