Endelig desember og julekalender!

Også i år kan vi presentere CERGs julekalender med flotte premier hver dag, og drømmedag på CERG som hovedpremie. Fjorårets drømmedag var en stor suksess og vi oppfordrer så mange som mulig til å bli med i år også. Ikke bare får du sjansen til å vinne premier, du kan underveis lære mye nytt om sammenhengen mellom trening og hjertehelse, og – enda bedre – kanskje motiveres til å komme i gang med trening.

julegaver

Uansett ønsker vi alle sammen hjertelig velkommen til årets julekalender i CERG. Julekalenderen finnes på en egen side som vi hver dag vil linke til her på bloggen, under “Julekalender 2012” øverst på siden. I tillegg kan du komme til julekalenderen gjennom vår nettside og ved å like oss på facebook. Hver luke legges ut daglig ved midnatt.

Lykke til, og god adventstid fra oss i CERG!

Klikk her for å delta i julekalenderen.

Advertisements

Meatfree Monday – for helse og miljø

I de siste tiårene har vi hatt en massiv vekst av kjøttforbruk i Norge, og i følge en rapport fra Helsedirektoratet, har vi gått fra å spise omtrent 50 kg kjøtt per person i 1980 til nesten 80 kg i 2010. Denne enorme veksten har sannsynligvis store effekter på helse og miljø. For å forsøke å bremse økningen i kjøttforbruk og forbedre folkehelsa oppfordrer helseeksperter til å spise vegetarisk mat minst en dag i uka. Konseptet «Meatfree Monday», ble opprinnelig lansert i USA for å forbedre forbrukernes helse, men har spredt seg til flere steder i Europa og resten av verden.

Pasta PrimaveraDessverre henger Norge noe etter når det gjelder utvalg av vegetariske matvarer i butikkene og på restauranter i forhold til mange andre land i verden. Heldigvis er dette noe politikerne nå ser ut til å ta tak i. Tidligere i høst vedtok Oslo bystyre at det skal legges til rette for valgmuligheter mellom kjøtt/fisk og vegetarmat i kommunens kantiner. Her følger noen gode grunner for å innføre «Meatfree Monday» også i din familie:

Helse: Det økte kjøttforbruket gjør at nordmenn får i seg for mye mettet fett. Flere studier viser at et kosthold uten eller med små mengder rødt kjøtt minker risikoen for hjerte- og karsykdommer og type-2 diabetes. Personer som spiser lite kjøtt har også lavere BMI og blodtrykk. Sammenhengen mellom kjøttinntak og kreft er ikke like godt bevist, men flere studier tyder på at mindre inntak av kjøtt kan redusere risiko for tarmkreft og brystkreft.

Miljø: Produksjon av kjøtt og andre animalske produkter står, ifølge Framtiden i Våre Hender, for omkring 18 prosent av de samlede klimagassutslippene og bidrar mer til den globale oppvarmingen enn hele transportsektoren. Beregninger antyder at hvis alle husstander i Norge hadde spist kun 1 pakke kjøttdeig mindre i måneden, ville det spart miljøet for CO2-utslipp tilsvarende det årlige utslippet fra omtrent 60 000 privatbiler.

Så med dette vil jeg anbefale alle sammen å innføre Meatfree Monday og i tillegg huske å invitere gode venner på vegetarmiddag i jula.

Skrevet av Anja Bye, post doktor ved CERG.

Er du i form til å klare en operasjon?

«Gikk litt for hardt ut i starten og «møtte veggen» omtrent halvveis. Fikk heldigvis litt drahjelp da det var på det verste. Etter å ha fått i meg litt mat og drikke gikk det bedre og jeg kunne fullføre i god stil».

Utsagnet over er som hentet fra en deltaker i et turrenn, men kunne like gjerne kommet fra en som har vært gjennom et stort kirurgisk inngrep. Som kjent kan fysisk trening forebygge sykdom. Likevel kan selv de aller sunneste av oss plutselig trenge en operasjon. En sunn livsstil er slett ikke bortkastet dersom du må opereres, tvert imot er det kanskje nettopp da du får mest igjen for treningen du har gjort!

Foto: Geir Mogen

Når legene vurderer risikoen ved å gjennomgå et kirurgisk inngrep er det viktig for dem å ha kjennskap til din fysiske form. Dårlig kondis er nemlig en av de aller største risikofaktorene for alvorlige komplikasjoner eller død i forbindelse med kirurgiske inngrep. Faren øker også ved høy alder og sykdommer som sukkersyke, KOLS, hjerte/kar-sykdom og overvekt. Kondisjonen din kan for eksempel vurderes ved måling av oksygenopptak når du løper på tredemølle, eller ved at du går hurtig opp en trapp sammen med en lege.

Ingen er forberedt på å trenge en operasjon, men blir det nødvendig er dette gode tips:
– i den siste uken før operasjonen er det for sent å trene hardt, hvil deg heller i form
– unngå alkohol de siste dagene før operasjonen
– kom deg raskt opp av sengen – langvarig inaktivitet øker risikoen for komplikasjoner som lungebetennelse eller blodpropp
– Ikke tren for hardt i tiden etter operasjonen, du risikerer å bli utslitt etter et par dager.
– Hold jevnt tempo, men hvil deg når du kjenner at du er sliten.
– Hold humøret oppe når det er tungt – det blir lettere i morgen.
– Lytt til oppmuntringer fra andre, en ektefelle kan være gull verdt

Skrevet av Hans Henrik Dedichen, stipendiat ved CERG.

Full rulle på Generasjon 100

Studien Generasjon 100, som vi tidligere har omtalt her på bloggen, ruller og går for fullt. Hver dag er omtrent 20 spreke deltakere inne til test på vårt treningslaboratorium, med masse godt humør og stå-på-vilje. Vi er svært takknemlig for alle som stiller opp og håper de som tar seg tid til å delta, også føler at de får noe igjen for det i form av bedre form og overskudd. Trening er godt for kropp og sjel – uansett alder!

I dag har vi snakket med tre av deltakerne på Generasjon 100. Navn og bilde er publisert med deltakernes samtykke.

  1. Hvorfor valgte du å bli med på studien?
  2. Hvordan synes du det er å være med så langt?
  3. Hva tror du skal til for at eldre skal bli motivert til å være fysisk aktiv?
  4. Hvordan bedriver du helst fysisk aktivitet?

Dorthea S. Pettersen (70)

1. Jeg ble med på studien fordi jeg liker å trene, og i tillegg er det veldig greit å få testet formen på denne måten.

2. Det har vært veldig greit å være med så langt. Det er mange hyggelige folk som jobber her, og jeg synes vi får god informasjon underveis.

3. Jeg mener det er viktig å trene ut fra den helsen du har, men også at man faktisk liker å gjøre det. Fastlegen bør også informere om viktigheten av trening.

4. Jeg liker veldig godt å gå, og har drevet med turorientering i 10 år. Jeg har stor glede av å gå i marka, men følger ikke noe fast program. Jeg tar det litt på sparket, men liker å komme meg ut en tur hver dag.

Leif Ingar Finborud (73)

1. Jeg ble med mest for å få denne undersøkelsen, men det er også en god motivasjon for å trimme mer.

2. Inntrykket mitt er at det virker som et avansert opplegg å gjennomføre. Det er grundig planlagt og veldig mange forskjellige personer involvert. Vi får god informasjon og det er en godt planlagt kjøreplan. Personalet er veldig hyggelige.

3. Jeg tror det er viktig at trening ikke blir for tvungent for eldre mennesker, men at man er oppmerksom på at det finnes mange alternative muligheter. Man kan ta seg en rask spasertur hvis man foretrekker det, man trenger ikke nødvendigvis trene i treningsstudio.

4. Jeg er veldig glad i frisk luft og driver med ski og turer i skog og mark. Ja, og så må jeg vel føye til fisketurer i fjellet, det er virkelig det beste jeg kan få.

Ove Rasmussen (70)

1. Jeg ble med fordi det er bra for meg, og bra for systemet.

2. Mitt inntrykk så langt har vært veldig positivt. Det er god informasjon og opplegget virker aldeles utmerket. Det brukes en god del ressurser, og det er positivt for vår aldersgruppe og de som kommer etterpå.

3. Mange eldre vil ha utbytte av å trene i treningsstudio, ikke minst fordi man der treffer andre i samme situasjon. Det sosiale samværet under og etter treninga er kjempeviktig og bidrar til at det er lettere å komme seg på trening.

4. Jeg går på treningsstudio tre ganger i uka. Jeg bedriver balansert trening, både utholdenhet og styrke. Jeg har fri flyt av fritid og reiser mye, men jeg prøver å prioritere trening.

En god dialog med deltakerne også utenom testdagene er viktig for oss. Besøk oss gjerne på vår nettside, www.ntnu.no/cerg/generasjon100 eller på facebook. Vi setter pris på kommentarer og tilbakemeldinger på hva dere er fornøyd med og hva vi kan bli bedre på.

More bad news for couch potatoes

Our previous blog post called for more than the recommended 30 minutes of daily exercise for people with inactive jobs or inactive lifestyles. Our campaign against inactivity goes on, today representing a study by an Australian research group. The findings concluded that each hour you spend sitting in front of the TV reduces your life expectancy by 21.8 minutes – ten minutes longer than a cigarette.

Funny but risky

The study, lead by J. Veerman at the University of Queensland, was published in The British Journal of Sports Medicine. Data from 12000 Australians was collected by a national survey on diabetes, obesity and lifestyle. The respondents answered questions about health, diseases, exercise, smoking, dietary habits and hours of watching television per day.The goal was not to measure time in front of the screen specifically, but get a ballpark figure of the amount of hours a person spent sitting. With these data in hand, the researchers tried to isolate the factor of risk posed by long stay seated for other unhealthy habits like smoking and not exercising. Their conclusion was that adults who spends six hours a day sitting in front of TV, lives nearly five years less than persons who do not watch television.

Interestingly, another study on the same subject was published this fall by a British group in the scientific journal Diabetologia, and reviewed 18 studies – total 794,577 individuals investigated – that took into account not only the period in which the person remains seated in front of the TV, but also the time sitting at work. The authors showed that adults on average spend between 50 and 70 % of their day sitting. Furthermore, the study showed that people who spend more than seven hours a day sitting have a 112 % increase in risk of developing diabetes, 147 % in risk of cardiovascular disease and 49 % in risk of dying prematurely even if they exercise regularly.

So, the take home message is: spend less and less time sitting and exercise more! It’s just as simple as that. We will write more about this topic the coming weeks, and you can also find tips for exercising in previous blog posts.

Written by Gustavo da Silva, researcher at CERG.

Inaktivitet – den nye folkefienden?

Fokuset på å få folk til å trene er nok meir tydeleg i samfunnet en nokon gong før. I alle aviser finn ein dagleg helsetips om trening og kosthold for både å betre fysisk prestasjon og helse. Desse tipsa er nokre gonger motstridande, og det er lett å bli forvirra. Til dømes anbefaler helsemyndigheitene 30 minuttar fysisk aktivitet med moderat til anstrengande intensitet kvar dag. Men dei siste vekene har fleire medieoppslag tyda at anbefalingane faktisk ikkje er nok for dei som elles er inaktive heile dagen. Kva skal me eigentleg tru?

Fedme – ei konsekvens av inaktivitet

Fleire og fleire har i dag stillesittande arbeid, og det er ingen tvil om at dette får konsekvensar for helsa. Som vist i eit tidlegare blogginnlegg, vart det på 1940-talet gjort ein studie blant konduktørar og bussjåførar i England, der ein fann at dei inaktive sjåførane hadde dobbelt så stor risiko for hjerteinfarkt som dei aktive konduktørane. Men, ikkje berre i yrkeslivet vert me meir stillesittande. Nyare tal viser at den inaktive tida til born har hatt ein dramatisk auke dei siste 20 åra. Ein gjennomsnittleg 8. klassing har på denne tida hatt ein dobling av stillesittande tid til heile 35 timar i veka. Me vaksne er heller ikkje betre – berre 2 av 10 av oss tilfredsstiller anbefalingane for fysisk aktivitet, jamfør ein rapport frå Helsedirektoratet (2009, s. 60). Fleire studiar tyder no på at den stillesittande tida er ein svært viktig faktor for utvikling av overvekt hjerte- og karsjukdom, diabetes og fleire former for kreft.

Det som er interessant å merke seg, og verkeleg framhevar kor viktig det er å ikkje bruke for mykje tid i sofaen, vart vist i ei nyleg publisert australsk studie der ein såg på både sittetid og treningstid. Studiet viste at auka tid til trening var gunstig for å redusere risiko for død, MEN det meste av denne risikoreduksjonen var oppheva ved auka sittetid. Av 621 695 person-års oppfølging vart det registrert 5405 dødsfall, og inaktiv tid framstod tydelig som ein risikofaktor for død uavhengig av kjønn, alder, kroppssamansetning og fysisk aktivitetsnivå. Resultata var også uavhengige av om forsøkspersonane var heilt friske eller om dei hadde uttalt hjerte og karsjukdom og diabetes.

Artikkelen er spesielt interessant i lys av dagens anbefalingar for fysisk aktivitet. Ein person som tek ein liten spasertur dagleg oppfyller faktisk disse råda. Dette er vel og bra. Men tatt i betraktning av at det faktisk er heile 15 ½ time igjen av våken tid, så er det nok viktig å fokusere på at ein ikkje bruker heile denne resterande tida i sofaen.

Ei begrensning med dette studiet er vel og merke at fysisk aktivitetsnivå på forsøkspersonane er basert på sjølvrapportert aktivitet med tid brukt på moderat til anstrengande intensitet i løpet av ei veke. Både vår forskingsgruppe og etterkvart fleire har dei siste åra vist ein rekke forskingsresultat som tyder på at arbeid med høgre intensitet medfører ein betydelig større påverknad på reduksjon av risikofaktorar for hjerte- og karsjukdom. Det er mulig at høgre intensitet under aktivitet kan vere meir gunstig for å motverke den negative effekten av inaktiv tid, men dette gjenstår å få klare forskingsresultat på.

iStockphoto

Vår utfordring i dag og i framtida er den enorme auken av totale helseutgifter som vert brukt per innbyggar i landet. I perioda 1998-2011 auka dette frå 24000 til 50000 kroner, jfr. SSB. Det er forventa at desse utgiftene kjem til å fortsette å auke kraftig i åra framover. Det som er viktig å påpeike er også at det berre er ein liten andel som vert brukt på forebyggande tiltak. Dette er ei utfordring ein må ta tak i, og ein bra plass å starte er i barndommen. Eit nyleg publisert arbeid gjennomført på 9-år gamle born i Sogndal viste at dei som hadde obligatorisk 60 minutt fysisk aktivitet kvar skuledag hadde betydeleg betre fysisk form og lågare risikoprofil for hjerte- og karsjukdom en dei som berre hadde vanleg ”gymtime” (2 x 45 minutt i veka).

Så om du trenar eller ikkje: tenk også på kva både du og dine born gjer elles i kvardagen, både på fritid og på arbeid. Kom deg opp av sofaen, ta trappa i staden for heisa, gå eller sykle til butikken og for all del- ikkje ta bilen til treningssenteret 500 meter unna.

Skrevet av Morten A. Høydal, forskar ved CERG/Nasjonalforeininga for Folkehelse.

Helse i hver sving

Nå er skisesongen her igjen. Du trodde kanskje at langrenn var for sprekinger og at alpint var for latinger, som bare «står» ned bakken og ikke får noen helsegevinster av dette? Nå er det imidlertid vist at man bedrer formen også ved denne fritidsaktiviteten. Dette er budskapet i en studie publisert i fjor sommer av forskere fra universitetet i Salzburg i Østerrike. Denne 12 ukers intervensjons-studien ble gjennomført ved hjelp av 47 eldre menn og kvinner i alderen 60 og 75 år. Studiegruppen kjørte alpint to til tre dager per uke, med et gjennomsnitt på 28,5 dager i løpet av de 12 ukene studien varte. Blant disse eldre skiløpere ble det påvist signifikante forbedringer i aerob kapasitet, hopphøyde og styrke. Kondisjonen forbedret seg 7 %, hopphøyde økte med 6 %, og dynamisk maksimal styrke målt i begge beina økte med 16 %. Lårmuskelens muskelstørrelse var økt med 7 %. Studien viste også at alpinkjørerne hadde økt glukosemetabolisme etter treningsperioden, noe som kan bidra til å forhindre diabetes.

Mont Hutt, New Zealand

Jeg har selv vært alpintrener i over 15 år, og hjulpet løpere til å bli alt fra klubbmestere til Olympiske mestre. Min erfaring er at gode alpinister er svært godt og allsidig trent, noe de må være hvis de skal henge med i toppen. Forskning vi selv har gjort viser at kondisjonen og pulsen ligger opp mot løpernes maksimale når man nærmer seg mål i bunnen av bakken. Dessuten er både melkesyra og muskelaktiveringen svært høy. Dette er noe alle alpinkjørere på alle nivåer kan utnytte for øke treningsutbyttet. Ved å bruke litt ekstra kraft i svingene og kjøre bakken helt ned før man tar pause, blir vekslingen mellom skikjøringen og heistransporten en fin form for høyintensitets intervalltrening.Våre forskervenner i Salzburg delte også ut spørreskjemaer. I tillegg til å kartlegge fysiske forbedringer ved alpinkjøring, målte de flere psykososiale egenskaper som trivsel, livskvalitet, selvbilde, helsetilstand og depresjon hos deltakerne. Skiløperne som meldte seg frivillig til studien hadde allerede svært høye utgangsverdier på alle disse områdene men økte sine verdier ytterligere. Funnene bekrefter tilsynelatende det mange av oss har kjent i lang tid: Ski og friluftsliv gir en sunn sjel i et sunt legeme. Så i denne vintertid: Opp i alpinbakken og knall til.

God skisesong!

Skrevet av Øivind Rognmo, forsker ved CERG.