Hemoglobinverdier og idrettsprestasjoner – hva er sammenhengen?

I går la Norges Skiforbund frem den mye omtalte oversikten over blodverdiene til norske langrennsløpere på elitenivå på 1990-tallet. Dette skjedde etter oppstyret som kom i kjølvannet av den svenske dokumentaren “Blodracet” som ble sendt under VM, der norske løpere langt på vei ble mistenkeliggjort. I følge NRK ble det ikke funnet unormale gjennomsnittlige verdier, og utøverne ser ut til å være renvasket. Men for vanlige mosjonister som ikke driver og måler blodverdier til vanlig, kan dette virke noe komplisert. Hvorfor gir høyere hemoglobinnivå bedre idrettsprestasjoner?

I utholdenhetsidretter er høy aerob kapasitet en viktig forutsetning for å prestere på toppnivå. Et anerkjent mål for dette er maksimalt oksygenopptak, det vil si hvor mye oksygen kroppen forbruker ved maksimal anstrengelse. Denne avhenger av hjertets pumpeevne, lungenes ventilasjon og gassutveksling, samt musklenes oksygenforbruk. For å kunne transportere nok oksygen til kroppen under anstrengelse er konsentrasjonen av hemoglobin i blodet (Hb), samt den totale massen av erytrocytter, røde blodceller, avgjørende. En økning i Hb på 1 g/100 mL (for eksempel fra 15-16), er vist å kunne øke VO2 max med 3-5 %. Studier av toppidrettsutøvere viser korrelasjon mellom erytrocyttcellemassen og oksygenopptaket. Samtidig vil utholdenhetstrening medføre en utvidelse av plasma, væsken blodet flyter i, som motvirker stigningen i Hb. Målinger utført under Ski-VM i 1989 viste Hb-verdier som var lavere enn i befolkningen ellers. Nettopp derfor ga stigningen i hemoglobinverdier, som ble observert hos blant annet elitelangrennsløpere utover 90-tallet (med de høyeste verdiene målt i 1996), mistanke om ugler i mosen.

blodprøve

Foto: Jørn Adde

Et av de kraftigste ytre stimulus for økt mengde erytrocytter hos friske individer er redusert oksygentrykk i omgivelsene – som blant annet skjer ved opphold i høyden. Studier av både trente og utrente individer har vist høydeopphold gir økt hemogloblinmengde. Etter 4 ukers opphold ved 2500 meters høyde vil man kunne forvente opp mot 10 % øking i mengden erytrocyttceller. Bestemte celler i nyrene som er følsomme for oksygenmangel øker produksjonen av hormonet erythropoietin (Epo). Dette fører igjen til at beinmargen stimuleres til økt produksjon av erytrocytter. Henger du fortsatt med? Samtidig påvirkes også plasmavolumet og volumet av de enkelte erytrocyttene. Dette er bekreftet i studier hvor tilførsel av Epo i tillegg til å øke cellemassen også reduserer plasma- og erytrocyttvolumet, noe som bidrar til økt hemoglobinkonsentrasjon. Reiser man så ned fra høyden vil Hb normaliseres etter få døgn på grunn av en økning av plasmavolumet. Erytrocyttmengden reduseres noe langsommere, og er tilbake til nivået som ved starten av høydeoppholdet etter ca 2-3 uker i lavlandet.

Hemoglobinkonsentrasjonen i blodet er svært følsom for blant annet variasjoner i kroppens væskebalanse, og vil derfor kunne øke flere enheter ved store væsketap. Vi kan altså konkludere med at utholdenhetstrening ser ut til å påvirke hemoglobinnivået i liten grad. Økning til høye verdier kan derfor være uttrykk for sykdom, alvorlig dehydrering, nylig lengre høydeopphold – eller tilførsel av Epo.

Eivind Brønstad, stipendiat ved CERG.

Advertisements

Nyttårsløftet uke 7 – siste innspurt

Hurra! 7 uker med gnagsår, slit, svette og tårer (gledestårer såklart) er gjennomført og jeg kan klappe meg selv på skuldra for 23 gjennomførte økter, hvorav 13 har vært med høy intensitet. Greit, det finnes kanskje folk her i verden med tettere treningsprogram enn dette, men pyttsann! Fra flere måneders inaktivitet til tre til fire økter per uke må uansett sies å være en klar forbedring, og jeg kjenner definitivt at noe er skjedd med formen. Før ny testing av oksygenopptak er det greit med en oppsummering av rent subjektive konsekvenser, uansett utfall av testen:

1. Jeg er kommet inn i en god rutine der trening 3-4 ganger i uka er fullstendig overkommelig – planlegging er nøkkelen til det aller meste!

2. Jeg ser fremgang i utholdenheten, og motiveres av at jeg klarer mer og mer stigning, mer og mer tempo på tredemølla og lengre distanser på hvert drag.

3. Her burde det stått noe om at jeg har gått ned 30 kilo i vekt på rekordtid. Tror det ble minus 600 gram eller deromkring. Men kan ikke huske at jeg lovte å redusere sjokoladeforbruket mitt da jeg begynte, gjorde jeg vel?

4. Jeg har økt antall armhevinger jeg klarer å ta før jeg stuper med 110 %. Trenger vel ikke å nevne at de fortsatt kan telles på et par-tre hender, vel?

5.. og alt det andre vi reklamerer for: ingen depresjon, ingen hjerteinfarkt, ingen snev av metabolsk syndrom, god nattesøvn og masse energi. Joda, det har i alle fall vært godt for noe!

ski

Øktene i uke 7 har blitt unnagjort ved hjelp av basket, ski, jogging og mer ski. Jeg avrunder med et bilde fra hyttetur i Trollheimen med fantastiske forhold for skikjøring, en herlig avslutning på 7 uker med varierte, morsomme, slitsomme, kjedelige, motiverende, umotiverende, sosiale, ensomme, glovarme og iskalde treningsøkter. Neste uke kommer testresultatene – og hva vil de vise..?

Maria Henningsen, CERG

Kvinnedagen og kvinnehjerter

8.mars er den internasjonale kvinnedagen, og vi benytter anledningen til å sette fokus på kvinner og hjertehelse. Hjerte- og karsykdom er fortsatt den vanligste dødsårsaken blant kvinner, og på selveste kvinnedagen er det på sin plass å belyse dette, selv om vi har skrevet om dette på bloggen tidligere. Siden hjerteforskning historisk sett har vært dominert av hvite, middelaldrende menn som forskningspersoner, har det vokst frem en forståelse av symptomer som i nyere tid har vist seg å ikke være representativt for hvordan kvinner opplever for eksempel et hjerteinfarkt. Mistolking og bagatellisering av symptomer kan i verste fall få alvorlige konsekvenser, men de siste årene har det vært økt fokus på å styrke kunnskapen om kvinnehjertet. I en gjennomgang av 27 studier om kjønnsforskjeller i symptomer på hjerteinfarkt ble det funnet at kvinner hadde lavere odds enn menn for å rapportere det hittil mest kjente symptomet på hjerteinfarkt, nemlig smerter i brystet. I stedet ble det markant oftere rapportert mer diffuse symptomer hos kvinner, som tretthet, nakkesmerter, besvimelse, kvalme, svimmelhet, smerter i høyre arm og i kjeven.

Kari HUNT2På bakgrunn av ny kunnskap er det kjørt flere informasjonskampanjer rettet mot kvinner. Blant annet hadde American Heart Association and National Heart, Lung, and Blood Institute en nasjonal kampanje gående i 2001-2002, med målsetningen å øke kvinners bevissthet rundt symptomer på hjertesykdom. Kampanjen var rettet mot kvinner i alderen 40-60 år. I 2010 kom så en studie som sammenlignet tid fra symptomdebut til en oppsøkte lege før og etter den nasjonale kampanjen, i et utvalg på ca. 125 000 pasienter. Før kampanjen tok det lengre tid før kvinner oppsøkte lege enn menn (3.0 vs 2.8 timer) – og denne forskjellen var dessverre uendret også etter kampanjen. I teorien virker ikke dette som noe særlig tidsforskjell å snakke om, men i en akutt situasjon som hjerteinfarkt vet vi at selv minutter kan telle.

Likevel er det ingen grunn til å gi opp kampanjene, selv om de kanskje ikke har umiddelbar effekt. Over tid og når budskapet blir gjentatt nok ganger, er håpet at kvinner skal bli mer bevisst sin egen helse – og tenke like mye på seg selv som alle de har rundt seg. Dette er hovedbudskapet i Hjertelig Hilsen-kampanjen fra Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (se videosnutt).

En perfekt måte å ta vare på hjertet sitt er selvfølgelig også å trene. En usunn og inaktiv livsstil kan føre til overvekt, høyt blodtrykk, hyperglykemi og andre risikofaktorer for hjertesykdom. Forskning viser at trening faktisk kan halvere kvinners risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og dessuten reduserer risikoen for et infarkt nummer to hos dem som allerede har gjennomgått det første. Som vi tidligere har vist ved CERG, har hjerteinfarktpasienter dessuten bedre effekt av å tråkke litt på under trening enn å ta trene med moderat intensitet, og at det ikke er forbundet med høyere risiko. Vi oppfordrer derfor alle kvinner til å hedre seg selv ved å være fysisk aktiv både i dag og i fremtiden.

Maria Henningsen, CERG

When counting sheep doesn’t work

insomniaTime has passed midnight. You are laying in bed, relaxed and calm, but you can not sleep. After a while, you start turning around, trying hard not to think of that you have to get up in 5 hours… 4 hours.. 3,5.. Sleep problems is actually not uncommon – as much as on of three Norwegians have now and then this problems in some way. One of them is insomnia, including problems falling asleep, nightly awakenings and sleepiness during the day. Insomnia has been found to be associated with an increased risk of coronary heart disease, but the underlying mechanisms for this association are largely unknown. However, it seems like physical condition may be a key factor. A recently published NTNU study aimed to investigate different insomnia symptoms in relation to physical condition, defined by VO2peak, in a group of 3,489 healthy men and women living in Nord-Trøndelag.

VO2peak was determined using a treadmill test, were the participants walked/ran until exhaustion. Participants reported how often they experienced sleep problems (difficulties falling asleep at night, repeated awakenings during the night, early awakenings without being able to go back to sleep, and daytime sleepiness) during the last three months. Physical activity level, resting heart rate, weight, height and blood pressure, lifestyle factors, chronic pain, anxiety and depression were also recorded from clinical examinations and questionnaires.

Insomnia was relatively common among the participants with 8% reporting problems falling asleep and waking up early, and as much as 16% reporting frequent awakenings. The interesting part is that participants reporting insomnia symptoms had a slightly lower VO2peak than participants without such symptoms. This trend was apparent for all the insomnia symptoms except for early awakenings. Also, an increasing number of insomnia symptoms were associated with decreasing VO2peak.

Linn B. Strand

Linn B. Strand

In this study, insomnia and VO2peak were measured at the same point in time, thus it was not possible to determine the direction of the relationship. Individuals with insomnia may have been less likely to engage in physical activity, but it is also possible that a sedentary lifestyle could have lead to poorer quality of sleep. However, the authors accounted for physical activity level in their analysis and the reported association was largely independent of this. The participants also had to be healthy to be eligible to take the test and the findings may not reflect the association that would be seen in a less healthy population.Insomnia is a common and treatable condition, and increased focus on adverse health effects could be helpful in the prevention of cardiovascular disease. Future studies with a prospective design are needed to confirm the findings and to establish the direction of the relation of insomnia with VO2peak. However, there is no doubt that exercise promotes energy and well-being – and, hopefully, better sleep.

Linn Beate Strand, researcher at Institute of Community Medicine, NTNU.

Nyttårsløftet uke 6 – treningslykke!

Sjefen hadde rett, som alltid! (Kan jeg ta fri hele påsken, forresten?) Etter å ha trykket inn gasspedalen etter ei rolig uke kan jeg konstatere at jeg bobler over av treningsglede og overskudd. Igjen har trikset vært variasjon, med både basket, joggetur utendørs, mølle og styrketrening. Som vi tidligere har skrevet om her på bloggen, fungerer trening som den reneste lykkepille: Ved trening frigjøres “lykkehormoner” som  dopamin, endorfin, oksytocin, serotonin, phenylethylamin og melatonin. Den kjemiske sammensetningen av disse minner om morfin, og vi får noe av den samme effekten som av medisiner mot smerte og depresjon. Selv om jeg ikke kan utelukke at lykkerusen og mestringsfølelsen jeg opplever ved trening nå om dagen til en viss grad henger sammen med det faktum at jeg alltid har synes det beste med trening er følelsen etterpå, når jeg vet at jeg er ferdig for idag og kan gjøre hva jeg vil resten av kvelden – så er det likevel herlig! Herlig å kjenne at kroppen fungerer, at det går fremover, at trening funker og gir overskudd selv om jeg har hatt flere måneders opphold fra regelmessig trening.

Det slår meg også hvor mye morsommere treningsøkta blir når du kan kombinere den med andre ting som får fokus bort fra hvor sliten du er. Som torsdag, da jeg hadde ypperlig utsikt fra tredemølla på galleriet til rugbytrening med NTNUs idrettslag. Jeg hadde virkelig ingen anelse om at det å slenge en motspiller på ryggen og løpe i gorillapositur til andre enden av gymsalen gjør deg til en bedre spiller, men man lærer noe nytt hver dag. God underholdning var det i alle fall! Jeg noterer meg at å le mens man løper muligens gjør at man blir fortere sliten. Må huske å se på en litt kjedeligere sport neste gang.

Det viktigste ER faktisk å vinne!

Et annet virkemiddel for å ha det gøy også under treningsøkta er, i alle fall for meg, konkurranse med andre. Det motiverer også til å springe til jeg stuper, selv om jeg er aldri så sliten. Dette henger sammen med at jeg er en av universets dårligste tapere og kan furte i dagesvis etter selv de bagatellmessige nederlag. Jeg var derfor VELDIG fornøyd med å holde ut lenger enn kollega Ali på 4×4-økta fredag, selv om jeg spydde i søppelbøtta etterpå. Neida. Bare nesten.

Apropos nederlag: Jeg går inn i den siste uka i programmet og om ikke lenge faller dommen. Har disse sju ukene forbedret kondisjonen min, eller må jeg gå med bøyd hode i korridorene resten av året fordi jeg ikke klarte det? Jeg skal innrømme at jeg er temmelig nervøs og kommer selvsagt ikke til å spare på kruttet denne siste uka!

Maria Henningsen, CERG

Kosttilskudd med omega 3 – ikke så sunt som vi tror?

Omega-3 fettsyrer er en gruppe flerumettede fettsyrer som er viktig for en rekke funksjoner i kroppen. De finnes i matvarer som fet fisk, valnøtter og enkelte vegetabilske oljer og er også tilgjengelig som kosttilskudd. Flere norske og internasjonale studier har i de siste årene påstått at omega-3 kosttilskudd hjelper mot en lang rekke sykdommer, og er spesielt viktig for å forebygge hjerte- og karsykdom. Dette har ført til at folk hvert år bruker milliarder av kroner på omega-3 kosttilskudd.

omega3Ny forskning tyder nå på at effekten av omega-3 kosttilskudd er sterkt overdrevet. To store studier publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) og Archives of Internal Medicine har nylig undersøkt effekten av omega-3 kosttilskudd blant henholdsvis 68 680 og 20 485 personer. Begge studiene er såkalte metaanalyser hvor man slår sammen funn fra mange tidligere studier. Overraskende nok konkluderer begge studiene med at det hverken finner bevis på at omega-3 kosttilskudd reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, eller at det bidrar til at personer med tidligere hjertesykdom ikke får tilbakefall.

Foreløpig tyder forskning på at et kosthold med mye fisk kan virke forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Samtidig går amerikanske National Institute of Health ut med påstanden om at fordelene man oppnår ved å spise fisk rett og slett kan skyldes at man da velger fisk fremfor annen mindre sunn mat. Det er også dokumentert at folk som spiser fisk har generelt sunnere livsstil, og at det like godt kan være andre livsstilsfaktorer som er ansvarlig for den lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer hos fiskespisere.

I følge National Institute of Health er det pr dags dato kun tilstrekkelige bevis på at omega-3 kosttilskudd har en effekt på sykdommene leddgikt og aldersrelatert makuladegenerasjon (den hyppigste årsaken til redusert lesesyn hos eldre). De konkluderer med at for de fleste andre sykdommer hvor effekten av omega-3 kosttilskudd er studert, så har man enda ikke nok bevis for å kunne påstå en beskyttende effekt.

Anja Bye, post doc ved CERG.