Er vi født til å løpe?

Det går mot vår. I alle fall håper vi det! Etter lange måneder med snø og is er mange av oss ivrige etter å finne fram løpeskoene og legge i vei. Løping er kanskje den aller enkleste og mest effektive treningsformen for å øke kondisjonen. Det kan gjøres nesten hvor som helst og krever kun et par joggesko. Eller ikke det engang; etter at boka «Født til å løpe» kom for noen år siden er mange løpere blitt omvendt til barfotløping.

For oss som jobber med å få flere til å trene og være aktive, er løpebølgen vi nå er vitne til selvfølgelig vårens vakreste eventyr. I vårt forskningsmiljø er vi også opptatt av at en del av den aktiviteten man gjør bør være med høy intensitet, noe som er lett å få til ved å løpe. Men løping er ganske belastende for kroppen og en del kan bli for ivrig nå om våren. Derfor noen enkle tips til hvordan du kan starte løpesesongen.

Den enkleste måten å unngå løperelaterte belastningsskader er nok å begrense dosen løping. Start heller med flere korte turer enn få lange. Sener og muskler er tilpasningsdyktige, men trenger litt tid. Hvis du ikke har løpt noe i løpet av vintersesongen, trenger kroppen mer tid på å tilpasse seg den nye treningsformen. Det kan være lurt å starte med ca. en halvtimes løping de første gangene, og så øke lengden på øktene med fem minutter for hver uke til du når ønsket varighet. Varier gjerne også mellom å gå og løpe i begynnelsen. Husk at det er bedre å være litt tålmodig nå i starten enn å bruke resten av sesongen på å prøve å bli kvitt en skade som kunne vært unngått!

Personal trainer timing a female runner. Selective focus.Variasjon er viktig, både i underlag og sko. Løp i marka, på gress eller grus, og bytt gjerne mellom ulike joggesko. Ulike sko oppfordrer til litt ulik teknikk. Noe av kritikken mot dagens godt dempede, oppbygde joggesko, er faktisk at de er for gode og tillater løperne å lande på en måte som er belastende for kroppen. Et enkelt tips for å unngå det som kalles «over striding», det vil si å ta for lange skritt, er å prøve å øke skrittfrekvensen. For de fleste vil ca 180 steg i minuttet være passe. Det finnes metronomer som kan hjelpe deg å holde takten. For meg fungerer det bedre med musikk, f.eks så har «Dancing with myself» med Billy Idol temmelig nøyaktig 180 takter i minuttet.

Hva så med barfotløping – er dette noe for alle? Det å løpe uten sko fører til at vi velger å lande mye lenger fram på foten sammenlignet med den typiske hæl-landingen med sko på. I en artikkel publisert i Nature, fant de at det å lande på forfot ga mindre kollisjonskrefter sammenlignet med å lande på hælen. Jeg kan godt være enig i at å løpe uten sko er naturlig for mennesket i et evolusjonsperspektiv. De fleste av oss har imidlertid gått med sko i noen år nå, og fotmuskulaturen vår er ikke sterk nok til å stabilisere foten uten sko. Det er derfor viktig å starte relativt forsiktig om man ønsker å løpe barfot, eller også med sko uten demping og oppbygning. Så lite som 5-10 minutter er nok første gang. Det som skjer når du gjør dette, er nemlig at belastningen flyttes i stor grad fra forsida til baksida av beina. Fordelen er at belastningen på knærne avtar og nettopp «vondt i kneet» er den mest vanlige løpeskaden. Mange vil oppleve at de får økt belastning på leggmuskler og bakside lår, selv var jeg støl i fem dager etter første gangen…

God løpetur!

Trine Moholdt, post doc ved CERG

This entry was posted in Exercise, folkehelse, På norsk, Sprek and tagged , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

6 thoughts on “Er vi født til å løpe?

  1. Bra, Trine!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

  2. Jeg hadde problemer med å løpe med sko fordi en nerve lå i klem etter to tette svangerskap. Fant ikke ut av dette før jeg gikk til naprapat – men i forkant av dette så hadde jeg blitt nødt til å ta av meg skoene på løpetur fordi jeg ble nummen i føttene. Spesielt den ene foten var veldig ubehagelig.
    Da jeg begynte løpet barbeint i fjor sommer forsvant plagene! helt merkelig. Så på høsten gikk jeg til naprapat og han kunne opplyse om den sammenhengen mellom hofte/nerve og nummenhet i fot/føtter.
    Etter to behandlinger hos han kunne jeg løpe med sko igjen. Men det var overraskende å kjenne at barbeintløping var helt greit frem til da..

  3. Er ikke i mot Vibrams på noen som helst måte. Om noe så er jeg en av pioneerene her i Norge. Har løpt med dem siden 2006 og slitt ut flere par.

    Samtidig så er det viktig å påpeke at veldig mange ender opp med skadede føtter etter å ha brukt dem en stund. For min del tok det meg flere år å finne ut hvorfor jeg trivdes så godt i dem, hadde underpronasjon i føttene så hadde allerede før jeg begynte en tendens til forfotløping og veldig sterke legger. Så jeg tok det lett og fort. Og jeg elsker det fremdeles.

    Samtidig ønsker jeg på det sterkeste å oppfordre til varsomhet, mange som påstår at over 50% av dem som konverterer har synlige fotskader etter kun ett par måneder.

  4. Ja vi er født til å løpe, men det er de færreste som får en bedre løpetilværelse med barfotløping. Dette er ett blaff, og gode tradisjonelle løpesko er nok det beste for de fleste av oss. Det er ingen vits i å skru klokka tilbake, og innbille folk at barfotløping gjør deg skadefri. De aller fleste som begynner med barfotløping, går tilbake til løpesko, da barfotløping ikke er noe for folk flest…….

  5. Veldig god blogg! Har selv begynt med barfotløping med “fivefingers”, som har resultert i at jeg kan løpe og gå uten at beinhinnebetennelsen (jeg slet med i 5 år) ikke slår ut🙂 Men merker godt at det belaster leggmuskulatur ganske mye.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s