Blir du sprek av å se fotball på TV?

Spørsmålet kan faktisk være mer betimelig enn du tror. Ikke bare fordi en engasjert tilskuer ikke sitter direkte stille i sofaen, men også fordi deler av det motoriske systemet (som styrer bevegelse) i hjernen vår aktiveres når vi ser andre bevege seg. Vi blir ikke spesielt slitne fysisk av å se Petter Northug gå femmila, men det er faktisk vist en liten, målbar økning i hjerte- og respirasjonsfrekvens når vi ser på en anstrengende aktivitet, som om vi skulle kjenne igjen bevegelsene i oss selv. Hos personer som ble bedt om å forestille seg at de løp, fant forskere en økning i hjerte- og respirasjonsfrekvens som var proporsjonal med løpsintensiteten de forestilte seg.

Two men in living room watching television and cheering

Det å danne seg indre bilder av aktiviteter er en kjent form for mental trening, som ikke bare gjelder for kompliserte ferdighetsidretter. En styrketreningsstudie fra 2010 viste at forsøkspersoner som så for seg en styrkeøvelse innimellom øktene med reell styrketrening faktisk økte styrken sin mer enn de som ikke trente mentalt mellom øktene. Også i læring av motoriske ferdigheter vet vi at både ren observasjon av en bevegelse, samt det å leve seg inn i bevegelsen og skape et mentalt indre bilde av den, spiller en viktig rolle for å kunne utføre den riktig og effektivt. Grunnlaget for alt dette finner vi i det såkalte speilnevronsystemet i premotorisk cortex (involvert i utførelse av bevegelse) i hjernen. Speilnevronene aktiveres når vi gjennomfører en bestemt bevegelse og når vi ser en annen person gjennomføre den samme eller en lik bevegelse. Nevronene har fått navnet sitt fordi de reagerer som om ett individ speiler et annet individs bevegelser.

Speilnevronene ble oppdaget på nittitallet av en gruppe italienske forskere som målte aktiviteten i premotorisk cortex hos aper, for å finne ut hvilke nevroner som var aktive da apene grep en peanøtt og førte den mot munnen. Forskerne kunne høre nerveaktiviteten gjennom en høyttaler. Myten skal ha det til at de oppdaget speilnevronene ved en tilfeldighet, fordi en forsker som selv tok seg en peanøtt, plutselig hørte nerveaktivitet fra apen over høyttaleren. Men apen satt jo bare stille og så på forskeren! Etter mange forskjellige forsøk (over flere år) ble forskerne overbeviste om at de samme nevronene fyrte hos apene da de selv gjorde en bevegelse, som når de så andre utføre den. Vi vet nå at mennesket har speilnevroner som er mer komplekse, fleksible og utviklet enn de som er funnet hos aper. Speilnevronsystemet vårt er spesialisert slik at vi kan lære oss å utføre og å forstå andres bevegelser.

hjerne1I tillegg bruker vi systemet til å tolke den sosiale meningen og intensjonen bak handlinger, og det gjør oss i stand til å sette oss inn i andre individers emosjoner. Derfor kjenner vi nesten fysisk smerte når en fotballspiller får et spark i leggen så beinpipen stikker ut, og gråter når staute karer feller nederlagets bitre tårer etter en kamp. Speilnevronene våre fyrer imidlertid svakere når vi ser på, enn om vi hadde utført aktiviteten selv, og de fyrer sterkest hos aktive utøvere, svakere hos trenere/sportsjournalister og svakest hos ikke-kjennere. Hadde for eksempel Lionel Messi og jeg benket oss foran en fotballkamp på TV, ville hans speilnevronssystem vært mer aktivt enn mitt. Hadde vi imidlertid sett et skirenn, er det ikke utenkelig at mitt system hadde vært mer aktivt enn hans.

Du blir altså verken sprek eller sterk av bare å sitte på rumpa og se fotball på TV, men du kan bli litt flinkere i sporten, om du kombinerer TV-tittinga med hyppige turer ut på gressmatta i sommer!

Kari Jørgensen, post doc ved CERG.

This entry was posted in Exercise, folkehelse, Genetics, På norsk, Research and tagged , , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s