Snekker, murer eller rørlegger – for slitsomme yrker for slapp ungdom?

Bæring av gipsplater og mørtelsekker, spikring og legging av rør – fysisk tungt arbeid. De siste årene har omlag en tredel av elevene som starter i videregående skole på bygg – og anleggsteknikk sluttet før de har fullført første skoleår, og enda flere slutter før de er ferdige lærlinger og kan starte et fysisk krevende yrkesliv. Omlag en tredel av elevene er i svært dårlig fysisk form, og sliter med å klare en hel skoledag i verksted og på byggeplass. Noen elever føler seg kjempeslitne bare de blir litt andpustne og antydning til svette. Kanskje ikke så rart at oksygenopptakstester viser at noen av morgendagens bygg- og anleggsarbeidere har kondisjonsnivå som en middels 80-åring – ikke særlig bra utgangspunkt for et livslangt fysisk krevende yrkesliv?

Pilotprosjekt
Skoleåret 2012/2013 fikk derfor alle VG1-elever ved bygg- og anleggsteknikk på Charlottenlund videregående skole i Trondheim to timer ekstra kroppsøving i uka, for å komme i form til arbeid i den virkelige verden. Det var særlig de fysisk svakeste elevene som var målgruppa i dette pilotprosjektet, men utholdenhet og styrke er viktig for alle, og skolen er en ypperlig arena for å få med seg alle uansett utgangspunkt.

Besøk av helseminister Jonas Gahr Støre tidligere i år:

Ny skole med stor gymsal, flott spinningsal med 30 spinningsykler, et stort styrketreningsrom, og dyktige og engasjerte kroppsøvingslærere var et perfekt utgangspunkt for et sprekt skoleår. Tre ganger gjennom året, ved skolestart, før jul og før sommerferien, fikk de rundt 75 elevene testet sitt maksimale oksygenopptak og sin maksimale bein- og armstyrke for å følge effekter av treningsopplegget. Makspuls ble registrert og brukt til å finne hver enkelts optimale pulssone slik at intervalltreningen i spinningsalen foregikk ved høy nok intensitet. Elevene brukte pulsklokker, og på en skjerm i spinningsalen kunne hver elev følge med om de lå i sin røde intensitetssone i intervalldragene.

Hadde treningen ønsket effekt?
Det gledelige var at nettopp de elevene som hadde det svakeste utgangspunktet rent fysisk, var de som viste størst fremgang ved de fysiske testene. Det var økninger i maksimalt oksygenopptak mellom 40 og 80 prosent blant de som hadde dårligst kondisjon ved skolestart. Blant de som var i alminnelig god fysisk form, var endringene mindre. De fleste elevene var rundt 16 år ved skolestart, mens noen var opp mot 20 år. Dette er også en alder hvor vaner for voksenlivet legges, og slett ikke alle elevene var vant til å trene fra før. Trening er som kjent ferskvare, og må vedlikeholdes for at treningseffekten skal holde seg eller forbedres, og holde et helt og aktivt liv.  Prosjektet har også vært omtalt i blant annet DN aktiv, og både kunnskaps- og helseministeren har omtalt prosjektet i positive ordelag. Prosjektet videreføres for kommende skoleår – og vil forhåpentligvis komme andre yrkesfaglige studieretninger til gode i fremtiden.

Ingerid Arbo, overingeniør, phd ved CERG

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s