Har kvinner bedre effekt av intervalltrening enn menn?

Det eksisterer i dag et betydelig empirisk grunnlag for å si at intervalltrening er den beste og mest effektive formen for trening med tanke på kondisjonsnivå og kardiovaskulær helse.  Så langt har ingen studier påvist kjønnsforskjeller i de positive effektene av denne måten å trene på, så interessen fra media har derfor vært stor etter at en gruppe amerikanske forskere i forrige uke publiserte en studie som av enkelte har blitt tolket som om at kvinner får mer ut av intervalltrening med høy intensitet enn menn.

Målet med studien var derimot ikke å studere kjønnsforskjeller i langtidseffekten av intervalltrening, men å finne ut om det eksisterer kjønnsforskjeller i selvvalgt løpsfart under intervalltrening med høy intensitet når deltakerne ikke har tilgang på pulsklokke. Laurant og hans kolleger lot derfor 8 kvinner og 8 menn i alderen 19 til 30 år gjennomføre tre intervalltreninger på tredemølle, med alt fra tre til ti dagers mellomrom mellom treningsøktene. Før deltakelsen i studien trente samtlige regelmessig og utførte til vanlig minst en intervalltrening i uka. Forskerne ønsket i tillegg å studere effekten av hviletiden mellom de intense arbeidsøktene på fire minutter. Hver av de tre intervalltreningene besto derfor av 6, 4- minutters intervaller med høy intensitet etterfulgt av 1, 2 eller 4 minutters roligere tempo. Før studiestart ble hver deltaker blant annet testet for sin maksimale hjertefrekvens, sitt maksimale oksygenopptak og hvilken hastighet på tredemølla dette tilsvarte. Etter en standardisert oppvarmingsdel fikk deltakerne instruksjon om å velge treningsintensitet ut fra at de skulle klare å gjennomføre 6, 4-minutters intervaller med varierende hviletid mellom dragene. Deltakerne ble i forkant av hvert intervall fortalt hvor lang pausen etter intervallet ville bli (1, 2 eller 4 minutter).

De overraskende resultatene viste at mens mennene i gjennomsnitt valgte å løpe med relativt høyere hastighet enn kvinnene (hastigheten ble sammenlignet med hastigheten som ble målt ved tidligere test av individuelt maksimalt oksygenopptak) scoret kvinnene høgere på prosent av maksimal puls og maksimalt oksygenopptak. Sagt på en annen måte viste eksperimentet motstridende funn.  For hvordan er det mulig å score høyere prosent av maksimal puls og høyere prosent av maksimalt oksygenopptak samtidig som en løper med lavere fart enn den maksimale farten som ble målt i tilknytning til testingen av maksimalt oksygenopptak?

joggingEtter en grundig gjennomgang av artikkelen viser det seg å være metodiske svakheter som gir grunnlag til å være skeptisk til konklusjonen om at kvinner tar seg mer ut enn menn under intervalltrening på tredemølle. For det første eksisterer det flere objektive kriterier som skal foreligge som valid mål på maksimalt oksygenopptak enn de fire kriteriene som ble benyttet i denne studien. Det gikk heller ikke fram om maksimalt oksygenopptak ble nådd for begge kjønn, noe som gir rom for å spekulere i at det er forskjeller i hvordan deltakerne tok seg ut til utmattelse som kan forklare resultatene.  For det andre fikk deltakerne på forhånd vite hvor lang pause som ventet dem etter det forestående intervalldraget. Og det var kun intervalldraget før 4 minutters rolig tempo som gav signifikante kjønnsforskjeller. En plausibel forklaring kan derfor være at kvinnene i studien var mer strategiske ved at de valgte å øke intensiteten når de visste at det fulgte 4 minutters rolig tempo som de kunne ta seg igjen på.

I en nylig publisert studie av intervalltrening blant hjertepasienter viste det seg at deltakerne av begge kjønn ikke nådde opp til 85-95% av egen makspuls i intervallene når de trente uten pulsklokke og måtte vurdere intensiteten ut fra hvor slitne de følte seg. Studien illustrerer at det er vanskelig å benytte den subjektive følelsen av hvor tungt en jobber som et objektivt mål på at en trener intensivt nok, og at dette gjelder både kvinner og menn. En pulsklokke bidrar til at en tar hardt nok i for hvert intervall istedenfor å «spare krefter» til siste økt. I tillegg vil et objektivt mål på puls hjelpe til at en restituerer nok mellom dragene. I påvente av at det gjennomføres mer solide studier som kan påvise kjønnsforskjeller i effekten av regelmessig intervalltrening får treningsrådet til begge kjønn være: Kjenn din makspuls, invester i ei pulsklokke, kjør intensivt i samtlige drag uten å spare kruttet til slutt og velg å la pulsen droppe tilstrekkelig mellom intervallene. God treningsøkt!

Linda Ernstsen, post doc ved CERG.

This entry was posted in Exercise, Fitness, På norsk, Research and tagged , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s