Sunn livsstil – for hva og hvem?

Mye har blitt sagt om nødvendigheten av livsstilsendringer for å forebygge sykdom. En livsstil som innebærer sunt kosthold, trening, null røyk og et håndterbart stressnivå er forbundet med et lykkelig liv, og har vist seg å holde sykdommer på avstand. Ikke bare er forebygging bedre enn behandling, det er også kostnadsbesparende og mer komfortabelt for den enkelte å gjennomføre.

En ting er den subjektive følelsen av god livskvalitet som følger med det å leve sunt. Vi forskere synes imidlertid alltid det er spennende med ting som kan måles helt konkret og studeres helt ned på cellenivå. Også her er det nemlig mulig å spore de positive konsekvensene av omlegging til en sunn livsstil. I en nylig publisert studie fant forskere ved University of California at det å endre til en sunn livsstil faktisk reverserer aldring på cellenivå. I denne sammenhengen besto en sunn livsstil av elementer som regelmessig mosjon, et vegetarisk kosthold og stresshåndtering ved hjelp av meditasjon og yoga.

Som vi tidligere har skrevet om her på bloggen, fastsettes aldringen på cellenivå av lengden på de såkalte telomerene – beskyttende kapsler i enden av kromosomene. Når man blir eldre, blir telomerene kortere og strukturelt svakere, og ender etter hvert med celledød. Men det er vist at en sunn livsstil kan forsinke denne prosessen og gjøre at telomerlengden opprettholdes, eller til og med øker. Dermed kontrolleres den generelle aldringsprosessen – og det høres unektelig fristende ut å være «forever young», ikke sant? Imidlertid bør det bemerkes at telomerene ikke er den eneste forklaringen på menneskelig aldring, selv om det er en svært viktig faktor.

Senior Couple Exercising In Park

Et annet viktig aspekt ved sunn livsstil er kostnadseffektivitet. Generelt gir en investering i omfattende endringer i livsstil en fem ganger større avkastning i kostnadsbesparelser. For eksempel sparer røykeslutt penger både for den enkelte (fordi sigaretter er dyrt) og for samfunnet (fordi sigaretter koster helsen dyrt). Derimot er det gratis å mosjonere, stresse ned, og tilbringe tid med familie og venner. Nå kan det diskuteres hvorvidt et sunt kosthold er billigere enn junk food – og prising og momskutt av «grønn» mat er et politisk spørsmål som i de siste årene har blitt mer og mer aktuelt i takt med økning av antall overvektige. En ting er i alle fall slått fast utallige ganger: frukt, grønnsaker, soya, fiber, og omega – 3 -fettsyrer reduserer risikoen for hjerte-og karsykdommer, og beskytter mot bryst-, prostata- og andre typer kreftformer.

Helse kan ikke måles i penger, og det å ikke være en byrde for samfunnet er en heller dårlig motivasjon for å endre livsstil. Men hva er best for deg selv og ditt liv? Hva er det som gjør deg lykkelig – og hvilket liv ønsker du deg? Dette er spørsmål som kan være nyttig å tenke over hvis du har planer om å legge om livsstilen din til det bedre.

Javaid Nauman, post doc ved CERG

This entry was posted in Aging, Cardiovascular disease, Diet, På norsk and tagged , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s