Greetings from guest researcher Kassia

For the past 2 weeks I have been lucky enough to have the opportunity to visit NTNU from The University of Queensland, Brisbane, Australia by the generous bequest of the Alf Howard Travel Scholarship from the School of Human Movement Studies. I’m currently in the 3^rd year of my PhD at UQ under the supervision of Professor Jeff Coombes. One of my studies in high intensity interval training in chronic kidney disease patients will stand to benefit greatly from observing the research techniques used by the CERG team, with their vast experience in the field of high intensity exercise in chronic disease populations. Here I have learnt how to perform mitochondrial respiration, which will hopefully provide additional insight into the pathogenesis of the muscle atrophy that occurs in chronic kidney disease patients, and whether or not this can be ameliorated with exercise training. I have learnt so much from my time here at NTNU, in not only the mitochondrial respiration techniques but also in many other aspects, such as the lab work with the rats and the testing and training of Generation 100 patients. Now I have experienced how fit the ‘oldies’ are here in Norway I know I have to work extra hard to get the Aussies up to their level! Thanks to everyone who I have met for not only sharing their expertise over the last 2 weeks but also for their kindness and friendship. I look forward to my next trip back to Trondheim!

Kassia Weston, PhD candidate from the University of Queensland

Kan du manipulere deg selv til å gi jernet under trening?

I det siste har vært et stort fokus på sammenhengen mellom det mentale og fysiske aspektet ved idrettsprestasjoner. Mentale trenere og idrettpsykologer er i økende grad involvert i toppidretten for å optimalisere prestasjonene til våre topputøvere. I den nylig utgitte boken «Norske vinnerskaller» (Jørstad Riise, Pensgård & Steinsbøl) forteller norske idrettsstjerner om sin bevisste og ubevisste bruk av mentale teknikker for å prestere på trening og i konkurranser.

«Finn deg et mantra, enkle ord og setninger som du skal fokusere på når du blir sliten», skriver Ingvild Måkestad Bovim her på DN Aktiv. Et av hennes mantra er «Kom smerte, kom seier!» og skal hjelpe henne å få ut potensialet og overvinne lysten til å slakke av på tempoet når melkesyra kommer sigende. Denne teknikken kalles i litteraturen for «selvsnakk» (self-talk) og er en mye brukt psykologisk strategi som er tenkt å forbedre innsats og prestasjon. Men fungerer slike teknikker virkelig? Og er det kun forbeholdt eliteutøverne?

I forskningssammenheng har slike effekter vært vanskelig å dokumentere, men en nylig publisert studie fra University of Kent, med den besnærende tittelen «Talking yourself out of exhaustion», påberoper seg å være den første til å påvise en direkte effekt av positivt selvsnakk på utholdenhetsprestasjon. I det godt kontrollerte eksperimentet gjennomførte 24 middels godt trente menn og kvinner to utmattelsestester på sykkel med 14 dagers mellomrom. Etter den første testen ble deltakerne delt inn i to grupper der den ene gruppen fikk enn innføring i bruk av motiverende selvsnakk mens den andre var kontrollgruppe. Intervensjonsgruppa plukket ut fire korte setninger, eller mantra, som ble brukt i forbindelse med treningsøkter samt under den andre testen. To av setningene skulle ha relevans til midt-delen av testen (for eksempel «Du føler deg bra!», «Det går lett!»), mens de to andre skulle være relevant for den siste delen av testen (for eksempel «Du klarer litt til!», «Gi alt nå!»). Ved den andre testen hadde selvsnakk-gruppa økt sin tid til utmatting med hele ett minutt og 54 sekunder i gjennomsnitt mens kontrollgruppa ikke hadde noen forbedring (testen var av ca. 12 minutters varighet). Samtidig var den subjektive opplevelsen av anstrengelse lavere både underveis i testen og i den siste fasen før utmattelse for gruppa som brukte motiverende selvsnakk. Denne studien var derfor unik som den første til å demonstrere empirisk at systematisk bruk av motiverende selvsnakk kan redusere følelsen av anstrengelse og øke utholdenhetsprestasjonen.

Hva sier du til deg selv neste gang du har lyst til å slakke av på tempoet?

Bjarne Nes, stipendiat ved CERG

Gå ikke glipp av vinterens store happening..

.. 13. desember kl. 18:00-21:00 er det nemlig klart for foredragsserien “Man in Extreme Environments” i Storsalen på Samfundet. Denne kvelden er avslutningen på det årlige CERG-seminaret “Exercise in Medicine”, og er åpent for alle interesserte. Vi har tidligere omtalt seminaret her på bloggen.

Inngangsbillett koster 400,- og må forhåndsbestilles på nett. Dette gjør du via våre nettsider, www.ntnu.no/cerg. 

Merk at vi har et begrenset antall plasser, så vær ute i god tid – denne anledningen får du neppe igjen! Du vil høre historiene til disse kjente eventyrerne og foredragsholderne:

• Paul Rose, profesjonell dykker, ekspedisjonsleder og programleder i BBC: The Ultimate Survival Test: Communicating Extreme Conditions
• Børge Ousland, norsk polfarer og eventyrer: Adventures in polar exploration – sailing through the North East and North West passages
• Christopher McDougall, amerikansk journalist og forfatter av bestselgeren “Born To Run”: The Athletes that Time Forgot: Lessons from Mexico’s Stone Age Super-Runners

Vel møtt til en inspirerende og spennende kveld på Samfundet – vi ses!

Trening og rosa måned

Oktober er rosa måned! Og hvis noen mot formodning ikke har fått med seg hva dette innebærer, kan vi for ordens skyld opplyse om at dette er en internasjonal folkebevegelse med fokus på brystkreft, med en rosa sløyfe som viktigste symbol. Rosa Sløyfe-aksjonen har sitt opphav i USA på 1990-tallet, og oktober hvert år settes fokus på brystkreft og forskning på dette. Målet er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt støtte brystkreftforskning.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner og rammer 3000 hvert år. Heldigvis er behandlingen effektiv og prognosene gode – i følge Kreftregisteret er 90 % av de rammede i live 5 år etter brystkreftdiagnosen. Du kan lese mer om brystkreft og hvordan du undersøker deg selv på aksjonens norske nettside (drives av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen).

Vi som jobber med trening er selvfølgelig opptatt av om det finnes noen link mellom fysisk aktivitet og brystkreft. Freidenreich (2011) har utført en metaanalyse over epidemiologiske studier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for å utvikle brystkreft. Det viste seg at på tvers av studiene var det gjennomsnittlig 25 % risikoreduksjon blant de mest aktive, sammenlignet med de minst aktive. Tendensen var sterkest for de som var jevnt aktive gjennom hele livet, men også for dem som begynte å trene etter overgangsalderen. Det så også ut som det å være fysisk aktiv i større grad beskyttet kvinner etter overgangsalderen enn før. Mulige forklaringer til at trening beskytter mot brystkreft kan i følge forfatteren være at trening også beskytter mot en rekke faktorer som kan være forbundet med brystkreft, for eksempel overvekt, insulinresistens og kronisk inflammasjon. I tillegg har man funnet at trening reduserer nivået av kjønnshormoner, som henger sammen med utviklingen av brystkreft.

I følge det amerikanske National Cancer Institute viser de fleste studier som er gjort om temaet, at selv om man jevnt over finner at fysisk aktive kvinner har en redusert risiko for å utvikle brystkreft i forhold til mindre aktive, varierer det veldig fra studie til studie hvor stor denne effekten er. Likevel ses det en gjennomgående tendens til at kvinner med normalvekt har aller størst beskyttende effekt av trening. Det ser også ut som at risikoen avtar etter hvert som mengden og intenseten øker.

Men hvor mye trening er egentlig nok? En amerikansk studie fra 2008 viste at eldre kvinner (etter overgangsalderen) som trente en time om dagen sju ganger i uken, reduserte risikoen for å utvikle sykdommen med 16 %. Videre har en rekke studier funnet at trening med høy intensitet har en sterkere beskyttende effekt sammenlignet med trening med lavere intensitet.

Vi kunne ikke vært mer enig – følger du våre anbefalinger om regelmessig fysisk aktivitet med høy intensitet, kan du beskytte deg selv mot brystkreft. Vi benytter derfor anledningen til å oppfordre alle medsøstre til å komme seg i gang med – eller fortsette – treningen i den rosa måneden!

Maria Henningsen, kommunikasjonsansvarlig i CERG.

 

How to trick people into being more active

A hint to the new government of Norway: inactivity is one of the greatest threats to public health, and every initiative to stimulate people to increased activity is needed. Why don’t you start with creative designing of public space?

This stunt was performed at a metro station in Stockholm – no wonder why the stairs suddenly became more attractive than the escalator!

All work and no play… Could too much sitting at work be affecting your health?

There remains little doubt that lack of exercise and a sedentary lifestyle represent key health problems in today’s modern society. A quick search on the World Health Organisation’s (WHO) website and you’ll find that physical inactivity ranks 4^th in the global leading risk factors for mortality, with many countries around the world demonstrating a trend for women to be less active than men. While health organisations around the world are making a concerted effort to encourage the general public to incorporate exercise into their leisure and free time, this may not be the only period of our day that is dominated by sedentary behavior. Work forms one of the largest segments of sedentary time for employed individuals, and current trends have shifted parts of the working population into less active, ‘sitting’ jobs.

But what does this mean for our long-term health? One study, published last month in PLoS ONE, aimed to answer this question by assessing the impact of occupational sitting on the risk of cancer, cardiovascular disease, and all-cause mortality from a large number of British men and women. Stamatakis and colleagues gathered data from identical health surveys conducted in England and Scotland between 1994 and 2004. Subjects (5380 women, 5788 men) were classified based on whether the majority of time in their job was spent walking, standing or sitting. Subjects were further categorized on levels of physical activity during free time, alcohol intake, smoking, socioeconomic status, and whether they had cardiovascular disease or cancer at the time of the survey. The mortality rate (number of deaths) was then monitored over a 13 year follow-up period.

The major findings reported by this study were that standing/walking occupations carried a lower risk of mortality from either all-causes or cancer, in women but not men. When the researchers further compared groups based on free-time physical activity levels, they found that in both men and women, high levels of free-time physical activity coupled with a standing/walking occupation was associated with a lower risk of cancer and all-cause mortality versus low free-time activity coupled with sitting occupation. At first glance, it could be easy to take the results at face value, but there are limitations to the study design which the authors themselves highlight: Much of the data is self-reported, which may introduce bias, especially when it comes to levels of physical activity during free-time. In addition, there was no information available on how long individuals had been in their current jobs, nor was there any data for people switching jobs during the 13 year follow-up, which may have eventually placed them into a different category. The findings are also surprising given that a similar study published earlier in the year, found that even moderate free-time exercise was enough to reduce the risk of both cardiovascular and all-cause mortality, regardless of levels of physical activity in work.

The issue still seems unresolved, and it has also been discussed here on the blog earlier. Current exercise recommendations from the Norwegian Directorate of Health suggest daily physical activity levels should be at least 30 min, a total 3.5 hours per week, which has been shown in a number of studies to confer significant benefits to health and an overall decrease in mortality rates. However, a busy lifestyle, coupled with raising a family may make this target difficult to reach during our leisure time, making activity levels at work a significant factor in overall health. Everything is better than nothing, and maintaining a physically active lifestyle outside of work hours will contribute significantly to achieve the health benefits of exercise. However, if you’re still worried and have been sat at your desk for the last few hours, when you reach the end of this sentence, why not stand up and take a walk?

Allen Kelly, post doc at CERG.

Verdensdagen for psykisk helse

I dag 10. oktober er det Verdensdagen for psykisk helse. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) rangeres depresjon som den fjerde av de ti lidelser i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Videre anslås det at rundt 20 % av barn og unge over hele verden har psykiske problemer av forskjellige slag. Gjennom de siste tiårene har det heldigvis blitt større åpenhet rundt psykiske lidelser, og det forskes mye på behandling, mestring og forebygging.

Da denne bloggen har fokus på forskning om trening og helse, kommer neppe neste setning som en bombe. Likevel kan vi ikke få sagt det ofte nok – fysisk aktivitet har god effekt både når det gjelder å forebygge psykiske problemer og fremme helsen hos de som allerede sliter med psyken.

I anledning dagen benytter vi anledningen til å børste støvet av tidligere bloggposter om temaet. I juni 2012 skrev Linda Ernstsen om en omdiskutert studie publisert samme måned som stikk i strid med tidligere forskning hevdet at fysisk aktivitet som behandling for depresjon ikke hadde effekt på symptomene sammenlignet med vanlig behandling. Kritikken mot studien gikk blant annet på at metoden ikke sikret god nok kvalitet på data, og det var ikke grunnlag for å dokumentere dose/respons effekt av fysisk aktivitet knyttet til depresjon.

Diagnosen depresjon settes først ved varighet av symptomer på minst to uker og kjennetegnes blant annet ved vedvarende tap av lyst og interesse, nedstemthet, redusert energi og økt tretthet. De fleste av oss kan imidlertid føle oss nedstemt nå og da, ikke minst når mørketida nærmer seg og det blir surt, kaldt og ikke minst mørkt. Her kan trening fungere som den reneste lykkepille og få opp humøret ditt i en fei, i følge en bloggpost av Anja Bye fra desember 2011. Hun viste til følgende supereffekter av trening:

• Øker energi
• Øker selvtillit
• Øker din følelse av mestring
• Distraherer deg fra dine bekymringer
• Forbedrer generell helse
• Hjelper deg å bli kvitt stress og frustrasjon
• Hjelper deg å sove bedre

Noe av grunnen er at trening frigjør såkalte “lykkestoffer” – dopamin, endorfin, oksytocin,serotonin, phenylethylamin og melatonin, som får deg til å boble over av energi og treningsglede. Noen av disse lykkestoffene har en kjemisk sammensetning som minner om morfin, og etterligner effekten av de medisinene vi har mot smerte og depresjon. Kroppen fremstiller så å si sin egen medisin helt gratis og uten negative bivirkninger.

Vi benytter anledningen til å oppfordre til markering av verdensdagen med en treningstur!

Maria Henningsen, CERG

Slik undersøker vi hjertet ditt under trening

I forbindelse med forskningsprosjektene våre gjør vi en rekke ulike undersøkelser av hjertet, og vi får ofte spørsmål om hva de disse testene måler.  Det er tydelig at det generelt i befolkningen er relativt lite kunnskap om hva en kan få ut av ulike hjertetester – noe som kanskje ikke er så rart. Hensikten med dette innlegget er derfor å klargjøre litt rundt testene vi benytter. Spesielt vil vi sette fokus på hvordan vi ser etter forsnevringer i kransårene rundt hjertet (koronarsykdom), noe vi ofte får spørsmål om fra våre deltakere.

Testing av hjertepasient på treningslaben.

Ultralyd av hjertet er en veldig vanlig undersøkelse hos oss. Vi ser da hovedsakelig på størrelsen til hjertekamrene, om det er feil med hjerteklaffene (for eksempel forkalkning eller lekkasje), samt hvordan hjertemuskelen fungerer: Trekker den seg godt sammen og får pumpet blodet effektivt rundt i kroppen? Har muskelen evne til å slappe av og fylle seg godt med blod mellom pulsslagene? Disse fasene er det vi kaller henholdsvis systolisk og diastolisk funksjon. Vi kan se om det er tegn til skade på muskelen, det vil si om man har hatt hjerteinfarkt, og hvor stor skaden eventuelt er. Det er også mulig å se etter utposninger på hovedpulsåren, samt forkalkninger på pulsårene på halsen. Når det gjelder kransårene rundt hjertet, er de imidlertid så små at vi ikke har mulighet til å se etter forkalkninger/forsnevringer i dem ved en vanlig ultralydundersøkelse.

En mulighet er da å gjøre ultralyd av hjertet under sykling, eller gi medisiner som stresser hjertet og får opp pulsen. Hvis man har større forsnevringer i kransårene vil det medføre dårligere blodforsyning til deler av hjertet under belastning, og man vil da på ultralydbildene se at dette området fungerer dårligere. En annen mulighet er å anstrenge seg hardt på ergometersykkel eller tredemølle, samtidig som vi overvåker hjertediagram(EKG) og blodtrykk. Man vil da sette på 12 små klistrelapper på brystkassen og skuldre som måler den elektriske aktiviteten i hjertet (EKG). I tillegg må du ha på en blodtrykksmåler, som utfører målinger med jevne mellomrom. Du starter som regel på en lett belastning og øker gradvis med jevne mellomrom til du enten ikke klarer mer, eller man ser noe galt på EKG eller blodtrykksmålinger. Under en test skjer det visse forandringer i EKG, og det er særlig et område som heter ST-segmentet vi ser på. Hvis denne linjen endrer utseende og flytter seg nedover til en viss grense er det et tegn på dårlig blodforsyning til hjertemuskelen. Blodtrykket skal også stige gradvis under en test. Hvis det ikke gjør det, men derimot faller, er det også et tegn på at noe er galt med blodforsyningen til hjertet. I tillegg ser vi på hvert enkelt hjerteslag, og ser om det er tegn til rytmeforstyrrelser underveis.

Det er dessverre slik, som med de fleste tester, at det er umulig å sette en grense for akkurat hva som er normalt og hva som er unormalt. Heldigvis er det slik at ved store forsnevringer får som regel relativt klare funn. Ved mindre forsnevringer kan det derimot være mer usikkerhet. Hvis man er i tvil, er det mulig å gjøre andre tester for å få nærmere klarhet i det. Man kan for eksempel gjøre en ny belastningstest der man setter inn et kontraststoff i hjertet, som tas opp i del delene av hjertemuskelen som fungerer godt. Videre kan man så ta bilder av hjertet og få avbildet om det er områder i hjertet med dårligere blodforsyning (såkalt scintigrafi). Et annet alternativ er å er å ta bilder av kransårene med hjertet med CT undersøkelse, eller angiografi. Hvilken undersøkelse man videre velger kommer i stor grad an på hvilke forandringer man så ved arbeidsbelastningen: Hadde pasienten plager eller smerter? Hvor stor sannsynlighet er det for at det virkelig er forsnevringer rundt hjertet?

De fleste av oss trener i vei uten å tenke for mye på hjertet og hjerteundersøkelser. Syk eller frisk – trening er i alle fall det beste du kan gjøre for hjertet ditt, enten målet er å forebygge hjertesykdom eller gjøre det du kan for å fremme helsen din dersom du er blitt syk. Studier ved vårt senter viser at trening, selv med høy intensitet, ikke medfører noen større risiko for hjertesyke enn for friske med tanke på uønskede hendelser eller forverring. I takt med at befolkningen blir eldre og forekomsten av hjerte/karsykdom derfor sannsynligvis vil øke, er vår klare oppfordring derfor å trene og holde seg i form – alt er bedre enn ingenting!

Vegard Malmo, lege og PhD-student ved CERG.

OptimEx – en unik studie om trening som medisin

Fikk du med deg Dagsrevyen på NRK igår? Der fortalte professor Ulrik Wisløff, leder i CERG, om en ny unik treningsstudie som starter idag – OptimEx (Optimizing Exercise Training in Prevention and Treatment of Diastolic Heart Failure).

Hovedfokuset i studien er sykdommen diastolisk hjertesvikt, som rammer mer enn halvparten av alle hjertesviktpasienter. Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner og med økende alder, men i tillegg kjenner vi til risikofaktorer som hypertensjon, diabetes, overvekt og inaktivitet. Selv om det er bedre prognoser forbundet med diastolisk hjertesvikt i forhold til systolisk hjertesvikt, er den økonomiske, sosiale og personlige byrden enorm. Som resultat av en aldrende befolkning og økning i overvekt og diabetes type 2, forventes også forekomsten å øke.

Gjeldende prosedyre ved hjertesvikt er medikamentell behandling, og ikke uventet foregår mye av forskningsaktiviteten rettet mot hjertesvikt på dette området. Når det gjelder diastolisk hjertesvikt, finnes det imidlertid ikke i dag en eneste medisin som har vist seg å ha god effekt på prognose. Derimot kan studier i små skala tyde på at trening så langt er den eneste behandlingsformen som synes å ha effekt. Disse studiene gir imidlertid ikke noe klart svar på hvor mye, eventuelt lite, som egentlig skal til, verken for å forebygge eller behandle tilstanden. Man vet heller ikke noe om sekundære effekter av treningen i andre deler av kroppen, som blodårefunksjon eller muskel- og skjelettsystemet.

Studien ble i hard konkurranse med utallige søknader tildelt 25 millioner fra EUs Forskningsråd, og vil innebære et samarbeid mellom fem europeiske universiteter i Antwerpen, München, Leipzig, Graz og Trondheim. Videre skal et tysk firma med spesialkompetanse innen telemedisin bidra med utvikling av bedre utstyr for nøyaktig overvåkning og kvalitetssikring av aktivitetsdata.

Gjennom to dyrestudier med fokus på henholdsvis primær og sekundær forebygging vil man kunne øke kunnskapen om de patofysiologiske prosessene som finner sted ved hjertesvikt, og konsekvensene av ulike treningsprotokoller for hjertet. Dette vil videreføres til den kliniske delen av studien, der planen er at personer med diastolisk hjertesvikt gjennomfører trening i totalt ett år, tilfeldig inndelt i grupper som følger treningsopplegg med ulik intensitet og lengde på øktene.

Lyst til å lære mer om diastolisk hjertesvikt og trening? Idag lanserte vi OptimEx sine nettsider (på engelsk), og forskningsfunn vil fortløpende bli publisert her på bloggen. Dette blir spennende!

Maria Henningsen. CERG