Slik undersøker vi hjertet ditt under trening

I forbindelse med forskningsprosjektene våre gjør vi en rekke ulike undersøkelser av hjertet, og vi får ofte spørsmål om hva de disse testene måler.  Det er tydelig at det generelt i befolkningen er relativt lite kunnskap om hva en kan få ut av ulike hjertetester – noe som kanskje ikke er så rart. Hensikten med dette innlegget er derfor å klargjøre litt rundt testene vi benytter. Spesielt vil vi sette fokus på hvordan vi ser etter forsnevringer i kransårene rundt hjertet (koronarsykdom), noe vi ofte får spørsmål om fra våre deltakere.

Testing av hjertepasient på treningslaben.

Testing av hjertepasient på treningslaben.

Ultralyd av hjertet er en veldig vanlig undersøkelse hos oss. Vi ser da hovedsakelig på størrelsen til hjertekamrene, om det er feil med hjerteklaffene (for eksempel forkalkning eller lekkasje), samt hvordan hjertemuskelen fungerer: Trekker den seg godt sammen og får pumpet blodet effektivt rundt i kroppen? Har muskelen evne til å slappe av og fylle seg godt med blod mellom pulsslagene? Disse fasene er det vi kaller henholdsvis systolisk og diastolisk funksjon. Vi kan se om det er tegn til skade på muskelen, det vil si om man har hatt hjerteinfarkt, og hvor stor skaden eventuelt er. Det er også mulig å se etter utposninger på hovedpulsåren, samt forkalkninger på pulsårene på halsen. Når det gjelder kransårene rundt hjertet, er de imidlertid så små at vi ikke har mulighet til å se etter forkalkninger/forsnevringer i dem ved en vanlig ultralydundersøkelse.

En mulighet er da å gjøre ultralyd av hjertet under sykling, eller gi medisiner som stresser hjertet og får opp pulsen. Hvis man har større forsnevringer i kransårene vil det medføre dårligere blodforsyning til deler av hjertet under belastning, og man vil da på ultralydbildene se at dette området fungerer dårligere. En annen mulighet er å anstrenge seg hardt på ergometersykkel eller tredemølle, samtidig som vi overvåker hjertediagram(EKG) og blodtrykk. Man vil da sette på 12 små klistrelapper på brystkassen og skuldre som måler den elektriske aktiviteten i hjertet (EKG). I tillegg må du ha på en blodtrykksmåler, som utfører målinger med jevne mellomrom. Du starter som regel på en lett belastning og øker gradvis med jevne mellomrom til du enten ikke klarer mer, eller man ser noe galt på EKG eller blodtrykksmålinger. Under en test skjer det visse forandringer i EKG, og det er særlig et område som heter ST-segmentet vi ser på. Hvis denne linjen endrer utseende og flytter seg nedover til en viss grense er det et tegn på dårlig blodforsyning til hjertemuskelen. Blodtrykket skal også stige gradvis under en test. Hvis det ikke gjør det, men derimot faller, er det også et tegn på at noe er galt med blodforsyningen til hjertet. I tillegg ser vi på hvert enkelt hjerteslag, og ser om det er tegn til rytmeforstyrrelser underveis.

Det er dessverre slik, som med de fleste tester, at det er umulig å sette en grense for akkurat hva som er normalt og hva som er unormalt. Heldigvis er det slik at ved store forsnevringer får som regel relativt klare funn. Ved mindre forsnevringer kan det derimot være mer usikkerhet. Hvis man er i tvil, er det mulig å gjøre andre tester for å få nærmere klarhet i det. Man kan for eksempel gjøre en ny belastningstest der man setter inn et kontraststoff i hjertet, som tas opp i del delene av hjertemuskelen som fungerer godt. Videre kan man så ta bilder av hjertet og få avbildet om det er områder i hjertet med dårligere blodforsyning (såkalt scintigrafi). Et annet alternativ er å er å ta bilder av kransårene med hjertet med CT undersøkelse, eller angiografi. Hvilken undersøkelse man videre velger kommer i stor grad an på hvilke forandringer man så ved arbeidsbelastningen: Hadde pasienten plager eller smerter? Hvor stor sannsynlighet er det for at det virkelig er forsnevringer rundt hjertet?

De fleste av oss trener i vei uten å tenke for mye på hjertet og hjerteundersøkelser. Syk eller frisk – trening er i alle fall det beste du kan gjøre for hjertet ditt, enten målet er å forebygge hjertesykdom eller gjøre det du kan for å fremme helsen din dersom du er blitt syk. Studier ved vårt senter viser at trening, selv med høy intensitet, ikke medfører noen større risiko for hjertesyke enn for friske med tanke på uønskede hendelser eller forverring. I takt med at befolkningen blir eldre og forekomsten av hjerte/karsykdom derfor sannsynligvis vil øke, er vår klare oppfordring derfor å trene og holde seg i form – alt er bedre enn ingenting!

Vegard Malmo, lege og PhD-student ved CERG.

This entry was posted in Exercise, Fitness, På norsk, Research, Science and tagged , , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s