Pulsklokke – et “must” eller mareritt?

På NRKs nettsider kunne man tirsdag, 28.01.14, lese om en lege i Stavanger som gikk ut og advarte folk mot bruken av pulsklokke. ”Pulsklokke har ført til mye ekstraarbeid hos oss i helsevesenet” sier legen. I artikkelen forklarte han at det for tiden strømmer inn henvendelser fra folk som er bekymret over målingene sine. Det han derimot ikke sier noe om, er de positive effektene pulsklokka har hatt på folkehelsen i Norge.

Etter flere år i treningssenterbransjen har jeg møtt mye folk, med ulik form, kunnskapsbakgrunn og ulike intensjoner for bruk av pulsklokke. Som eksemplifisert i den nevnte artikkelen , er det noen som synes estimatet av forbrente kalorier er mest interessant. Faktisk er det hovedmotivasjonen for veldig mange! Det å kunne tallfeste et resultat av treningen kan for mange øke lysten til å trene mer og gjøre at man bevarer treningsmotivasjon på lenger sikt.

Man som sjekker pulsen med pulsklokkeI dag leveres stadig flere pulsklokker med GPS. Ved hjelp av GPS kan man få oversikt over distanse, hastighet og høydemeter under og etter en treningsøkt. For mange er dette også en viktig motivasjonsfaktor. Har man en fast joggeløype, og tiden krymper over en periode, er det et tegn på forbedret form. Andre trener eksempelvis en viss tid, og hvis man løper eller sykler en større distanse på samme tid, øker også treningsmotivasjonen for noen.

Enkelte har også, ved bruk av pulsklokke, registrert store svingninger i målingene, oppsøkt lege og fått konstatert hjerteflimmer. Med andre ord, pulsklokka er et redskap som tjener flere formål, muligens også til å bidra til tidlig diagnostisering av hjerteflimmer. Spørsmålet er vel heller hvor oppdaterte enkelte fastleger er hvis de ikke har kunnskap til å vurdere om pasientenes mistanker er reelle, eller om det er falske alarmer?

Hovedformålet med pulsklokke er likevel intensitetsstyring. Som mange vet, anbefaler vi i 4×4-intervall en konkret pulssone (85-95% av makspuls) her ved NTNU. Hvis man har målt sin egen maksimale hjertefrekvens kan man enkelt finne intensitetssonen man bør holde seg innenfor. Det må heller ikke være intervalltrening. For de som trener mye, og har spesifikke intensitetssoner de ønsker å ligge i, så er pulsklokken et fint redskap som forenkler gjennomføringen av både rolige og harde treningsøkter.

På toppen av det hele er også pulsklokke godt egnet til å måle hvilepuls. Hvilepuls er vist å være et viktig klinisk mål på å si noe om fare for hjerte- og karsykdom og tidlig død. En annen tanke er at variabilitet i pulsmålinger ikke er uvanlig hvis man trener med andre som også bruker pulsklokke. Årsaken til rare pulsdata kan noen ganger rett og slett skyldes teknisk svikt.

Nå er ikke dette et forsøk på å selge inn pulsklokker hos dere som ikke har det, men heller poengtere at jeg tror det pulsklokka bidrar til å tjene folkehelsen gjennom økt motivasjon for mange, også kompenserer for utgiftene den eventuelt påfører det norske helsevesen. Folk har blitt mer proaktiv for sin egen helse takket være pulsklokka, og det tjener det norske samfunnet på. Dokumentasjon sa du? Nei, det har jeg ikke, så det får bli ord mot ord denne gangen!

Henning Ness, Stipendiat i CERG

4 thoughts on “Pulsklokke – et “must” eller mareritt?

  1. Hei!
    Jeg lurte litt på hva man kan forvente av utvikling av puls ved trening over tid, særlig med 4×4, etterhvert som formen blir bedre. Man vil måtte løpe fortere/ha mer motstand for å oppnå samme pulsintervall, det er greit. Men vil man føle seg mer komfortabel med å ha 90% makspuls? Vil pulsen stige/synke fortere idet man begynner og avslutter dragene? Vil man ha perioder med liten/ingen progresjon selv om treningsnivået er det samme?

  2. Pulsen vil som du sier synke når du blir bedre trent, slik at belastningen må økes for at du skal jobbe relativt like hardt som før du begynte å trene. Om man vil føle seg mer komfortabel med å ligge på feks. 90% i puls er diskuterbart. På den ene siden jobber man like hardt som tidligere så den relative anstrengelsen er den samme. På den annen side trener man seg selv på å ligge på høy intensitet, så subjektivt kan man føle seg mer komfortabel med dette etter hvert som man blir bedre trent. Pulsen kan også hos noen stige raskere og synke raskere ettersom man trener intervalltrening. Dette henger sammen med nervøs aktivering, noe som igjen avhenger av hvor vant kroppen var til å anstrenge seg før man begynte å trene, samt alder. Progresjonen vil også kunne skje ulikt. Vår erfaring er at progresjonen vil stige jevnt i hvert fall i løpet av de første 10-12 ukene i et treningsprogram med intervalltrening der man trener 3 x per uke. Trener man hyppigere kan fremgangen bli “maskert” ved at man blir sliten. Fremgangen vil da komme når man trapper ned litt og har en roligere periode. Man kan da velge om man vil blokklegge treningen med noen harde bolker for så å ta det roligere og gjøre andre ting, eller om man vil trene mer jevnt og trutt og få mer jevnt fremgang.

  3. Hei! Jeg er lege og har ikke noen negative tanker rundt bruken av pulsklokke, det er nok et bra verktøy som motiverer mange til å trene mer systematisk og til å bli bedre kjent med egen kropp. Jeg hadde bare lyst å kommentere en liten ting når det gjelder folkehelsearbeid, som jeg jobber en del med, som samfunnsmedisiner under spesialisering. Den største helsegevinsten vi kan få i Norge er nok dersom vi får de som aldri eller nesten aldri mosjonerer, til å være LITT mer aktiv. Det er her den største gevinsten helsemessig er å finne. At fra før godt trente (topp)mosjonister vha pulsklokke og andre “duppedingser” (misforstå meg rett, jeg bruker noen av dem selv) trener 10 ganger i uka istedenfor 8, har neppe den store betydningen for folkehelsa, ettersom denne gruppen mennesker allerede trener ganske mye fra før av. (Det er sikkert en og annen sofasliter som har hatt hjelp av pulsklokke, men jeg tipper det er de som er mest interessert i å mosjonere fra før av, som går til anskaffelse av pulsklokker. Kan hende dere har andre erfaringer?).

  4. At enkelte leger prøver å hindre folk i å stille for mange spørsmål er ikke noe nytt. Å advare mot å bruke pulsklokke i den sammenhengen er en trist feilkobling. Vi som bruker pulsklokke må imidlertid innrømme at det handler om å finne balansen mellom ny kunnskap og motivasjon på den ene siden, og stress og undødvendig press på den andre. Den balansen må hver enkelt av oss finne. Jeg har selv følt at presset om å finne riktig intensitetssone kan ta fokuset vekk fra naturopplevelsen, men også opplevd at pulsklokka har gitt meget verdifull infrmasjon om min egen sviktende hjerterytme. Og den informasjon ble faktisk verdsatt også av helsevesenet både i kartleggins- og behandlingssituasjonen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s