Are couches bad for your health?

This question was raised by Professor I-Min Lee in her keynote lecture this week in the American College of Sports Medicine (ACSM) 61^st Annual Meeting and 5^th World Congress on Exercise is Medicine in Orlando, Florida USA. Dr. Lee is an acknowledged researcher and epidemiologists because of her important contributions to the research field of of physical activity in promoting health and preventing chronic disease. Dr. Lee was on the Steering Committee for the Physical Activity series published in the Lancet in 2012, and she has 41 articles cited more than 100 times (articles receiving more than 50 times is considered as classical articles). In her keynote lecture, Dr. Lee looked into the development of the research field of physical activity and health from the past to the present.

Are couches bad for our health? Photo: “Couch” by spacemanor.

Gaining legitimacy for the benefits of physical activity started with the Scottish epidemiologist Jeremiah Morris (1910-2009). By performing a large scale survey in 1949, he noticed that the sedentary drivers of London’s double-decker buses had higher rates of cardiovascular disease than the conductors who climbed the stairs. After this discovery, a considerable amount of literature has been published as strong evidence for the health benefits of regular physical activity across the life course.

However, the scientific evidence up today has uncovered complexity in the research field of physical activity, which can be illustrated by the following two statements: “I was born with bad genes” and “How little can I get away with”? According to Dr. Lee, there is at present no scientific evidence supporting that fact that genes can totally explain sedentary behavior. However, there is a growing awareness that our health status is based not only on our genes or only on our environment, but on the ways in which these two components “interact” with each other.  For example, some people may be more sensitive than others to the effects of physical inactivity, which means that being regular physical active will outweight any harmul effects from “bad genes”. In fact, recent results from 23,016 initially healthy women in the Women’s Genome Health Study suggest that women will reduce their risk of developing CHD by being physically active, regardless of their genetic predisposition for physical fitness.

 

The Joseph B. Wolffe Memorial Lecture at ACSM 2014.

When it comes to the question on how little physical activity is needed to gain any health benefits, there is some confusion about ways to distinguish sedentary behavior from physical inactivity. Dr. Lee claims that there is a need for a clear definition of the concept sedentary behavior, further, that we need more research using objectively measures of sedentatary behavior and physical inactivity in different populations. Nevertheless, in a recent meta-analysis of epidemiological studies, Sattelmair et al. found that individuals who met the official guidelines and engaged in the equivalent of 150 min/week of moderate-intensity leisure-time physical activity had a 14 percent lower coronary heart disease risk compared with those reporting no leisure-time physical activity. Further, and just as important, that people who were physically active at levels lower than the minimum recommended amount also had significantly lower risk of coronary heart disease.

So, are couches really bad for your health? Given the scientific evidence of the beneficial effects of physical activity and the harmful effects of physical inactivity and sedentary behavior the answer to this question should definitely be “yes”. According to Dr. Lee, sitting is the new smoking and it is time to quit. So if you really love your couch, the best way to keep it last longer is to minimize the use of it!

 Linda Ernstsen, Post doc. at CERG

Pilegrimstur med kanarifugl i bur

Idar Gjertsen (71) er deltaker i vårt forskningsprosjekt Generasjon 100, og nå er han på en to uker lang pilegrimstur i Spania.Han skal gå fra Leon y Castilla til Sandiago de Compostella. Derifra skal han gå videre til Porto i Portugal før han tar toget til Lisboa 26. juni. Jevnlig sender han oppdateringer til oss og de andre deltakerene i prosjektet. Vi lar oss glede og inspirere av epostene fra turen, og har fått lov til å dele disse her på bloggen:

22. mai:

Velsignelse Generasjon 100 som har satt meg sånn noenlunde i stand til denne turen fra Leon y Castilla langs Jacobswegen til Santiago. Imorgen tidlig starter jeg med kurs for Vilar de Mazarife, en strekning som er lang nok for en eldre mann med mer enn 10 kilo i sekken, men jeg er optimist og regner med å gjøre unna vel 30 mil på noe over 14 dager. Men spent er jeg. I dag haglet det her i Leon, så ponchoen er lett å dra fram. Etter frokost går jeg ca 8 km til Virgen del Camino. Her er veien en påkjenning for føttene med mye vandring på heller og stein. De neste 14 km er heller øde, men en og annen pilgrim er nok på samme rute. Det kryr av gamle og unge pilegrimer på veien. Traff den første, ei hyggelig tysk jente fra Berlin. Veien stiger jevnt og trutt fra ca 600 moh i Leon til nesten 900 moh i Mazarife, men ingen utfordrende stigninger.

I dag: gleder meg til å ta fatt. I morgen kveld………..

Les også: Generasjon 100 – en herlig gjeng!

23. mai

Hola Gen.100. Jeg er nå i Vilar de Mazarife. Hode og kropp er med og i good shape. Dagens etappe er ca 24 km. Kraftig nordavind, men sol. Fin temperatur å gå i . No problemas, men sekken min er for tung, ca 12kg. Sender hjem noen kilo fra Astorga. Det er utrolig sosialt på Caminoen. Språket er engelsk, men bare idag har jeg snakket med folk fra Biaritz, Lausanne, Canada, Virginia, Australia, London, South-Afrika, Korea, Tyskland, Sverige, Roma og Australia. Jeg samler alle nasjonaliteter og er litt spent på om jeg når fjorårets 33? I kveld kommer jeg ikke på nett med minipaden. Så vit dette:

Dagens etappe: 24 km med 12 kg på ryggen var langt nok. I morgen nærmest hviledag med 14 km, så ennå en kort dag til Astoga. Etter en lettende dag på postkontoret, vil både sekken og jeg vandre videre mot Santiago.

Her kan du finne alle blogpostene våre om Generasjon 100!

25. mai:

Hola amigos, nå er det hviledag i Astorga. Varmen og tung sekk og 32 km ble i meste laget. Er nå på et fint hotell og planlegger veien videre. Opp til flere kilo sendes hjem i morgen. Håper bare folk på postkontoret snakker litt engelsk. Regner med å være på farta ved 10-tida og er vel i Rabanal tidlig ettermiddag.

Liten morsom og egentlig fantastisk historie: i Santibanez de Valdeeglisia møtte jeg en knøttliten pilgrimdame. Hun bar i den ene hånden en stor rosa parasoll og i den andre………… Et lysegrønnt fuglebur med en velvokst kanarifugl. Og hun sa: buen camino, og jeg tenkte: hva var hennes intensjon med vandringen på Caminoen?

På sin pilegrimsferd i Spania møtte idar Gjertsen denne damen som gikk med en kanarifug i bur.

Senere 25. mai:

Hola moderate og intensive! Dere skulle vært med. Alle etter evne. Jeg har funnet min fart. Går, drikker, hviler, går, drikker, hviler, sover osv osv. Og hvilke folk du møter etter Jacobswegen. Jeg har pratet med mer enn 15 nasjonaliteter. Alle aldre er her. Fler på min alder, som f.eks Samuel og hans kone Jo Ann med mor fra Norge. Han med stygge utslitte føtter, plastret som et skadet brannoffer, hun utslitt, men vaklende framover, han født i 1941 og hun i 42. Fram til Santiago skulle de bare ha 250 km igjen å gå. De hadde startet i St. Jean de pied de port. Hans føtter ville ikke jeg gått på! Mine? Takk, veldig bra. Treningen med dere og en god del egentrening, gjør meg godt. No problemas, amigo. Melder fra Rabanal ca 2 mil lenger fremme. 242,7 km igjen til Santiago.

27. mai:

Fra Astorga til Rabanal. Litt over 20 km – oppover meter for meter. Nydelig vær, sur vind i mot. Blir nok brun. Går med staver så hendene blir litt crispy. Dette er virkelig noe for oss i Generasjon 100. Kroppen er helt ok. Og sjela blir nok rensa. I morgen er målet Acebo, men…..

Fortsettelse følger…

Idar Gjertsen, deltaker i forskningsprosjektet Generasjon 100

Island har færrest røykere og Israel kartlegger leger – slik jobbes det for folkehelse i Europa

I løpet av det siste året har åtte nasjoner presentert sitt arbeid med folkehelse i prosjektet «Country of the month». Landene har presentert status innen forebyggende arbeid og veien videre for å løse nye utfordringer innen folkehelse i sitt land. Det er European Association for Cardiovascular Prevention & Rehabilitation (EACPR) som står bak prosjektet. Det er en av deres satsninger for å implementere retningslinjer for behandling og forebygging av hjerte- og karsykdom i Europa. Prosjektet, som ble presentert på EuroPrevent kongressen i Amsterdam i starten av mai, viser at land innen Europa er relativt like, men noen skiller seg ut på enkelte områder.

Forsker ved CERG, Trine Karlsen og Joep Perk foran posteren til prosjektet under EuroPRevent i Amsterdam.

Les også: Forebygging av hjerte- og karsykdom i Europa

I Israel har man for eksempel et system med sentral innrapportering av data fra helsevesenet med kvartalsvis statistikk. Hvis ett sykehus eller en enkel lege har feil utvikling av risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol hos sine pasienter, vil de ble fulgt opp av myndighetene med beskjed om å gi bedre behandling.

Karl Andersen presenterer resultater fra Island under konferansen EuroPRevent i Amsterdam.

Island viser seg å ha den laveste raten av røykere i Europa, der kun elleve prosent av befolkningen røyker fast. Med en suksessfull strategi for å minimere røyking i befolkningen mener Karl Andersen fra den Islandske hjerteforeningen at den nye store utfordringen er et dårlig kosthold og stort inntak av prosessert mat. I tillegg er han meget opptatt av hvordan vi kan promotere helse på en like attraktiv måte som usunne industrier, som tobakk og matindustrien, har fått til med sine produkter.

Les også: En fysisk aktiv befolkning – 7 investeringer som virker

Irland har en aktiv strategi for å øke andelen av befolkningen som er fysisk aktiv gjennom lavterskeltilbud som gå-ruter og gå-guider der folk bor. En av de største utfordringene i Irland i arbeidet for god folkehelse er knyttet til i hvor interessert den til en hver tid sittende helseministeren er i helseforebyggende arbeid og helsefremmende livsstil. Dette illustrerer at det er viktig å bidra med kunnskap om folkehelse og forebygging på et politisk nivå, slik at det ikke blir politikeres egeninteresse som styrer beslutninger om satsninger på bedre folkehelse.

Les også: Folkehelse 2.0

Tyskland er et eksempel på at forholdet mellom statlig ansvar for folkehelse og private forsikringsordninger ikke alltid gir det beste resultatet. Her dekker forsikringsselskaper behandling av hjerte-kar sykdom, mens staten har en stor inntekt fra skatt av sigarettsalg. Siden det vil gi lavere skatteinntekter eksisterer det ingen vilje for å starte en offentlig kampanje for røykeslutt i Tyskland, selv om man vet at det er et viktig tiltak for å redusere risiko for hjerte-kar sykdom i befolkningen.

På veien videre for å bedre folkehelsen har hjerteforeningen i Nederland startet et web-basert prosjekt, et kompass for forebygging, der man gjennom selv-screening blir gitt konkrete råd om hvilke tiltak man bør gjøre i sitt eget liv og hvilke tiltak man kan få støtte og rådgivning til å gjennomføre ved hjelp av andre. Web-registreringen fungerer som en interaktiv portal for informasjon men også som en database som lagrer helseopplysninger som kan benyttes til å se på endringer i befolkningen (forhåpentligvis forbedringer) over tid og se hvilke tiltak som fungerer. En av fordelene med programmet er tilgjengelighet gjennom tilgang til individuelle råd både på nett og gjennom interaksjon med fagpersoner.

Les også: Folk legger på seg over tid – anbefalingene om fysisk aktivitet er ikke nok til å hindre vektøkning

Prosjektet «Country of the month» vil fortsette å presentere den forebyggende profilen til 12 nye land i løpet av det neste året, og vil forsøke å legge opp til en diskusjon om hvordan man kan løse utfordringer innen dette arbeidet i de ulike landene.

Les mer om prosjektet her.

 Trine Karlsen, forsker ved CERG

Exercise training reduces resting heart rate

It is well established that aerobic exercise training causes reduction in the resting heart rate. This has traditionally been associated with autonomic signals from the nervous system. A new study recently published in Nature Communications challenges this view by demonstrating that reduction in resting heart rate is a result of training-induced changes in the heart itself, specifically, changes in the heart’s natural pacemaker, the sinus node.

Anne Berit Johnsen. Photo: Lasse Berre.

In this study which is performed by CERG, NTNU, The University of Manchester and The University in Milano, the researchers showed in rodent models of endurance training that even the absence of stimulation from the autonomous nervous system, a reduced resting heart rate was still present. This result led to further investigation of mechanisms underlying training induced reduction in resting heart rate. The researchers demonstrated that the heart’s pacemaker changes in response to training and in particular there is a downregulation of an important protein known as the funny channel (or HCN4) which is responsible for controlling the rhythm of the sinus node and thereby responsible for the low heart rate.

Article about the study in BBC News: Endurance exercise interferes with heart rythm.

Athletes are considered the healthiest members of the society and aerobic exercise training is undoubtedly beneficial for the heart. However, elderly athletes with a lifelong history of training and competing in endurance events such as cross country skiing and marathons are prone to heart rhythm disturbances. The most frequent rhythm disturbance in response to exercise training is reduced resting heart rate, less than 50-60 beats per min. While normal adults have resting heart rates between 60-100 beats per min, it has been reported resting heart rates as low as 30 beats per min in elite endurance athletes, for example Bjørn Dæhlie had a heart rate of about 30 beats per min. Low heart rate in athletes is usually a benign physiological adaptation in the heart, however, it can cause problems especially in elderly athletes with a lifelong training history and veteran athletes are more likely to need an electronic pacemaker implantation (to keep the heart in regular rhythm).

“Closer to a heart mystery” the Norwegian news paper Dagens Næringsliv use as their heading for an article about the study printed 15.05.2014.

Although exercise training is beneficial, intense endurance training can have harmful effects and in the referred study the authors have highlighted potential pathological remodeling in the sinus node. The volume and intensity of exercise training may be of critical importance for remodeling in the heart and identification of harmful training induced changes in the heart may lead to changes in training regimes to avoid such changes. In addition it may suggest potential therapeutic targets for veteran athletes which are prone to heart rhythm disturbances.

The positive effects exercise training has on the heart, more than outweigh the harmful once. So keep on exercising!

Anne Berit Johnsen, researcher at CERG

Folk legger på seg over tid – anbefalingene for fysisk aktivitet er ikke nok til å hindre vektøkning

I en ny studie publisert i British Journal of Sports Medicine har forskere ved CERG sett på hvordan vekta vår endrer seg over tid. Forskerne undersøkte vektøkning hos ca 19 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fra 1984 (HUNT1), 1995 (HUNT2) og til 2007 (HUNT 3) og fant at:

Dagens anbefalinger for fysisk aktivitet (det vil si >150 minutter moderat eller >60 min intens aktivitet per uke) ikke var nok til å forhindre vektøkning over tid. Selv om det er vist i mange studier at det å være aktiv i henhold til anbefalingene gir gode helsegevinster og reduserer dødelighet, kan det se ut som man må være mer aktiv for å hindre å legge på seg over tid.

Les også: Hvor fort blir stillesitting farlig?

Studien er også omtalt i Reuters sin sak Adults who follow exercise guidelines still gain weight og i førstesidesaken til Dagbladet i dag, 12. mai:

I analyser justert for alder, røyking, diabetes og alkohol, fant forskerne at de som har høyere aktivitetsnivå enn dagens anbefalinger la på seg i snitt ca 2 kg mindre per tiår enn de som var inaktive. Det å være  aktiv i henhold til anbefalingene var assosiert med kun 0,5-0,7 kg mindre vektøkning enn hos inaktive.

Forskerne så på ulike BMI-kategorier og fant at det først og fremst var hos de som var overvektige eller hadde fedme som hadde lavest vektøkning ved å ha aktivitetsnivå høyere enn dagens anbefalinger.

Trine Moholdt. Foto: Lasse Berre

Når vi så på de nesten 3000 deltakerne som hadde opprettholdt samme aktivitetsnivå gjennom hele perioden, fant vi at menn som var inaktive la på seg 9.1 kg mens menn som var mer aktive enn anbefalingene la på seg 5.5 kg. For kvinnene var det ennå større forskjell; 9.5 kg for inaktive og bare 3.8 kg for de som oversteg anbefalingene.

Les også: Folkehelse 2.0

– Vi mener at det er viktig for utarbeidelse av retningslinjer for fysisk aktivitet at det er nødvendig med mer enn 150 minutter i uka for å forhindre vektøkning over tid. Vi har dessverre ikke data på hvor mye stillesittende tid disse deltakerne hadde i de første to helseundersøkelsene, men i HUNT3 ser vi at det er sterk assosiasjon mellom vekt og tid tilbrakt i ro. Det er derfor bra at reduksjon av stillesittende tid er tatt inn i de nye anbefalingene fra Helsedirektoratet, sier forsker Trine Moholdt.

Les også: En fysisk aktiv befolkning – 7 inveseringer som virker

Trine Moholdt, forsker CERG og Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig CERG.

No difference in peak heart rate for men and women

Research made by scientists at CERG shows no difference in peak heart rate between men and women.

“When taking the margins of error into consideration, we found no evidence of any particular difference in peak heart rate between men and women,” post doc. at CERG, Bjarne Nes, says.

Foto: Geir Mogen

At the end of March CBS News published the article Exercise affects men’s and women’s hearts differently . A team led by Dr. Thomas Allison, director of stress testing at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, reviewed 25,000 stress-test results. They saw significant differences between men and women. The peak heart rate declines with age for both sexes, but Allison’s group found that the rate declines more gradually in women.

“What can be the reasons why Allison’s group found a significant difference between genders, and you here on CERG found none?”

“As maximal exercise testing should be supported by several criteria’s for maximal work, any gender differences in maximal heart rate should be supported by data documenting the test was performed to exhaustion. In our data from the HUNT-fitness study this is available, and we document maximal effort during tests both in men and women. An explanation for difference between genders in maximal heart rate in other databases could be due to lack of maximal effort during the tests, and this being more pronounced in women than in men”, researcher Trine Karlsen says.

Trine Karlsen

Today doctors use the formula “220 minus age” to determine how hard patients should work out during exercise stress tests, and many people also use it to set their target heart rate during workouts. Based on their research, the Allison group developed a new formula that takes sex differences into account. Maximum heart rate for women aged 40 to 89 should be 200 minus 67 percent of their age. For men, the preferred formula is 216 minus 93 percent of their age, the study authors said.

Both Nes and Karlsen welcome new formulas for calculation of peak heart rate if they are based on solid data.

“However, test procedures should be uniform and in the end of the day, data from different populations should be united”, Nes says.

Bjarne Nes

He and Karlsen agree with Allison`s group that 220-age is out-of-date, and argue for this in the article “Expected maximal peak heart rate”. This formula underestimates the maximal effort of middle-aged and elderly people, also in men according to their data. A clinical consequence could be that an exercise stress test is terminated too early, since a considerable level of effort is often necessary to detect signs of cardiovascular problems such as ischemia.

Allison’s team also found that younger men have a lower resting heart rate than women. In addition, men’s heart rates rise more dramatically during exercise and return to normal more quickly after stopping, the researchers said.

A CERG study by Javaid Nauman also based on data from the HUNT Fitness Study (2007–2008), shows that men have lower resting heart rate than women, 73 vs 76 beats per minute (bpm).

Andrea Hegdahl Tiltnes, CERG