CERG-forskar i Stjerneprogram

– Å vere ein del av stjerneprogrammet er for meg en viktig bekreftelse på at det arbeidet eg driv med blir verdsatt av NTNU, seier forskar ved CERG, Morten Høydal.

  Stjerneforskerne ved NTNU. NTNU’s Outstanding Academic Fellows. June 2014.  Front row/Nedre rekke f.v.: Terje Andreas Eikmo; Päivi Lujala; Tora Bonnevie; prorektor for forskning/prorector for research Kari Melby; Pål Sætrom; Ingvild Bjellmo Johnsen; Espen Storli; Terje Lohndal; Jianying He.  Back row/Bakre rekke f.v.: Jacob Linder; Mats Ehrnstrøm; Morten Høydal; Veerle Jaspers; Carlos Alberto Dorao; rektor/rector Gunnar Bovim; Lasse Løvstakken; Bjørn Olav Åsvold; Erik Folven; Sverre Magnus Selbach.  Foto: Terje Trobe, Trondheim/NTNU Komm.avd.

Stjerneforskerne ved NTNU. Nedre rekke f.v.: Terje Andreas Eikmo; Päivi Lujala; Tora Bonnevie; prorektor for forskning/prorector for research Kari Melby; Pål Sætrom; Ingvild Bjellmo Johnsen; Espen Storli; Terje Lohndal; Jianying He. Bakre rekke f.v.: Jacob Linder; Mats Ehrnstrøm; Morten Høydal; Veerle Jaspers; Carlos Alberto Dorao; rektor/rector Gunnar Bovim; Lasse Løvstakken; Bjørn Olav Åsvold; Erik Folven; Sverre Magnus Selbach. Foto: Terje Trobe, Trondheim/NTNU Komm.avd.

Han er handplukka som ein av 17 forskarar ved NTNU til å delta i “Stjerneprogrammet”. Målet med programmet er å hjelpe duktige forskarar opp på øvste nivå.

Les kva rektor Gunnar Bovim skriv om stjerneprogrammet i sin blogg: Dette er våre stjerneforskere

– Det er eit prestisjefullt program med mykje ansvar for utvikling og framdrift i forskinga. Eg synest dette er ei spennande og stimulerande utfordring. Eg ser heilt klart på det som ein ære å bli invitert av NTNU til å vere med på denne satsinga, sier Høydal.

Han har forventningar til at det blir lagt godt til rette for at måla om at forskarane skal etablere seg internasjonalt og at det skal satsas på finansiering frå EU blir nådd.

Høydal ser også fram til å samarbeide med dei andre deltakerane i stjerneprogrammet.

CERG-forsker Morten Høydal er plukket ut til å delta i NTNUs Stjerneprogram. Foto: Terje Trobe– Dette er ein svært ressurssterk samling av forskerar. Sjølv om det er ei samling av forskerar frå veldig forskjellige fagfelt, så har eg stor tru på at dette vil være ein arena der ein kan møtast og diskutere forsking med ein litt annan innfallsvinkel en det ein er vand med i det daglige. Eg trur at me har veldig mykje å lære av kvarandre på tvers av fagdisiplinane. Samhandling med Olympiatoppen trur eg og vil kunne gi oss ytterligare stimuli i forhold til å reflektere rundt det me arbeider med frå endå fleire vinklar. Spesielt vil denne koplinga vere spennande  i forhold til prestasjonsutvikling innanfor forsking, seier han.

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

Løpeglede hele veien til Sverige

– Det var utrolig artig!

Vår forsker Anne Berit gruet seg litt i forkant av St. Olavsloppet, siden hun i følge seg selv ikke eier løpesteg. Men når hun fikk stafettpinnen i hånda kjente hun at hun måtte gi alt for laget.

Sammen med så mange andre kjenner vi på ekte løpeglede ute på veiene mellom Trondheim og Østersund. Her er noen øyeblikk fra de to første dagene St. Olavsloppet 2014:

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

I superform med parykk og paraply

– Kom igjen Eskil!

Fire lagkamerater og daglig leder på  NextMove kjernefasilitet, Arnt Erik Tjønna, roper til Eskil Svensson som sliter alt han kan på tredemølla.

– Ikke gi deg enda, roper lagleder Lennart Hansson.

Men nå har Svensson nådd maks og må stoppe.

St. Olavsloppet preger snart veiene mellom Trondheim og Østersund og vi på CERG stiller til løpefest for tredje gang. Et lag som tar ordet «Løpefest» mer alvorlig enn andre er det svenske laget «Kung Sture». Ledet av «Rosapanternspringer» Lennart Hansson er de mer opptatt av å lage nettopp fest og god stemning langs løypa enn av resultater. Da vår sjef Ulrik Wisløff tok igjen Anton Sortelius under fjorårets løp, slo Sortelius opp en paraply over hodet på Ulrik og løp sammen med han. De har vekslet med bilderammer, løpt i kjole og tatt seg et bad underveis i etappen. De regner med at de taper 1-1,5 time per dag på å lage show og prate med folk underveis. «Kung Sture» ble fort vårt favorittlag, og i fjor inviterte vi dem til å ta en kondistest på NextMove kjernefasilitet før årets løp.

Les også: St. Olavsloppet – slik gikk det til slutt

For «Kung Sture» ser nemlig også ut til å være i superform. I fjor løp vi 35 minutt raskere enn dem med 29 menn og kvinner på laget og uten show til hver eneste veksling. De løp med seks mann…

I år er de fem menn på laget. Fire har kjørt hele veien fra Göteborg, mens femtemann kommer fra Østersund. De løper fort et par mil hver om dagen, men det er altså ikke et godt resultat ved mållinja som motiverer denne gjengen.

– Å oppleve at folk heier deg frem langs løypa er som dop, smiler Hansson.

Les også: Konkurranseløping – Det er farlig det!?

Han har selv løpt St. Olavsloppet i 15 år med ulike lag, og løper en rekke konkurranser hvert år. Rosapanterspringeren ble født da han veddet mot en kompis på at det var lett å få bilde av seg selv i avisa. Dette var på 80-tallet, og han stilte til start i et løp med en rosa panter på ryggen. Han fikk bilde av seg selv i to aviser, men den viktigste oppdagelsen var at han fikk masse positiv oppmerksomhet fra folk langs veien, og siden da har det blitt utallige kostymer, og det skal alltid være noe nytt.

– Så vi får se hva vi finner på i år, sier han.

Både Svensson og lagkamerat Daniel Petterson er gjennomsvette. Tjønna er fornøyd. Testene viser at begge har nådd maks. De fikk et kondistall på henholdsvis 64 og 67 (maksimalt oksygenopptak målt i mL · kg-1 · min-1). Om ikke helt på nivå toppidrettsutøverne, så er de to meget godt trente mosjonister.

Les også: Er det helsefremmende å delta i Birken?

Vi ser frem til å møte «Kung Sture» igjen i løypa under årets løp som starter i morgen, onsdag 24. juni!

Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

Treningsstopp i ferien – hva betyr det for din fysiske form?

Det nærmer seg ferietid for mange. Dette betyr gjerne en periode med endrede vaner. Hva skjer for eksempel med kroppen din dersom du tar ferie fra treningsvanene dine og legger deg fullstendig i ro på en solseng i Spania? Har inaktivitet i en periode på kun fire uker noe å si for din fysiske form?

Nyt hengkøya i sommer, men ta deg gjerne en løpetur også. Kondisen stuper nemlig om du bare ligger i skyggen hele ferien.

Kondisen super mens du ligger i skyggen i sommer.

Det meste av treningsforskning fokuserer naturlig nok på hva som skjer med kroppen når man øker treningsmengde, eller endrer treningsregime – mens fokuset i mindre grad er på hva som skjer når man reduserer eller kutter helt ut å trene. Likevel er det studier som har sett på dette med opphold i trening, og de finner at oksygenopptaket (det mest brukte målet på fysisk form) reduseres betydelig, etter bare få ukers hvile.

Les også: Kajakk – den perfekte sommertrening!

En studie fra 1966, publisert i Circulation i 2001, testet den fysiske formen til fem friske 20-åringer ved oppstart, etter tre ukers sengeleie (som en del av studien) og deretter på nytt i 1996, etter 30 års aldring og med bare moderate mengder fysisk aktivitet. Utrolig nok så gikk oksygenopptaket for alle fem mer ned i løpet av tre ukers sengeleie som 20-åringer, enn det gjorde i løpet av perioden fra 20 til 50 års alder (hhv. 27 prosent og 12 prosent). Det er noe å tenke på det når du nyter late dager på solsenga di!

Les også: Lesetips til hengekøya

Ta deg en løpetur på stranda sammen med barna i sommer. Photo: iStockI en studie fra 2012 av Ormsbee og Arciero ble åtte aktive svømmere (18-20 år) testet i konkurransesesongen og på nytt etter fem ukers sesongpause med bare lett til moderat aktivitet. Deres fysiske form ble redusert med 7,7 prosent. I tillegg økte fettprosenten med 12 prosent og hvilestoffskiftet gikk ned 7 prosent.

Resultater fra flere studier på såkalt «detraining», samlet i en oversiktsartikkel i MSSE, viser at oksygenopptaket reduseres mellom 6 og 14 prosent for trente idrettsutøvere, etter en treningspause på fire uker.

Hva så med oss mosjonister og deg som er ferskere i gamet og har startet treningen i vår? En studie fant at personer som hadde trent utholdenhet i seks uker og økte oksygenopptaket med ni prosent fra oppstart, var over halvveis tilbake til utgangspunktet etter en treningspause på tre uker. En annen studie fant at 76 prosent av oppnådd framgang i oksygenopptak som følge av seks ukers intervalltrening, forsvant etter bare to ukers treningsstopp. Trening ser altså ut til å være ferskvare som taper seg uten jevnlig påfyll!

Les også: Tilrettelegg sommertreningen din

Hallgeir Viken. Foto: Berre AS

Hallgeir Viken. Foto: Berre AS

For å balansere det dystre bildet som er tegnet her, så skal det nevnes at oksygenopptak ikke bør være det eneste målet på fysisk form, og man vil gjennom trening ha oppnådd helseeffekter som ikke er bortkastet selv med en pause. Og kanskje har både treningsmotivasjon og begynnende belastningsskader godt av en pause i juli?

Men til de som vil beholde formen de har jobbet seg opp til – hvorfor ikke snu på det og la ferien inspirere deg til fortsatt trening? Jeg blir lett motivert av å trene andre steder enn hjemme og ofte er trening fint gjennomførbart også på ferie. Bruk nærliggende fjell til gåturer eller bakkeintervaller. Stranda er fin til jogging, for eksempel før frokost når det er lite folk og passelig temperatur. Svømming i basseng eller hav gir skånsom trening for hele kroppen, og ofte kan man leie seg sykkel og dermed få sightseeing i tillegg til god trening. Vil du spare inn tid brukt på trening og samtidig få god treningseffekt? Øk intensiteten ved for eksempel intervalltrening. Mulighetene er mange, også til å beholde formen over sommerferien!

Hallgeir Viken, stipendiat ved CERG

Do treadmills have to come with a health warning?

At the recent American College of Sports Medicine Conference in Orlando Florida, one of the speakers in a physical inactivity and health session was challenging why treadmills needs come with a health warning such as: “ See your physician before beginning any exercise program or changing your physical activity or changing your physical activity patterns, you should always consult with your doctor or physician, particularly if you have been inactive, are very overweight, or have or suspect any sort of medical condition that might be worsened with exercise”.

Atefe

As of today we discuss whether “sitting is the new smoking” in terms of the epidemic of negative health consequences seen from an inactive lifestyle. The Norwegian health authorities has targeted inactivity as the major future health challenge, and as many as 83% of adult Norwegians are far from the daily goal of 30 minutes of moderate physical activity.

Read also: Funny tredmills

An inactive lifestyle is associated with premature disease development and decreased quality of life. In Norway it has been estimated an increase in daily physical activity by 10-15 minutes per day may save 500 000 Nok per year of living, as people live longer in a healthy condition. In sum this is estimated to add up to a saving of 3 million Nok per individual that changes from an inactive to a moderately active lifestyle.

 Read also: High-intensity exercise is shown to be protective against coronary heart disease (CHD)

As inactivity is the major future health challenge and physical activity is safe in the majority of healthy individuals and patient populations it might be time to remove health warnings on treadmills and rather advice people to exercise as inactivity is a greater killer than smoking.

Read also: Exercise or medicines – what to prefere?

Trine Karlsen, researcher at CERG

Litt er bedre enn ingenting – Trening for travle diabetikere

Det er ikke så lett for alle å få tid til trening i en hverdag der jobb og familie krever sitt. Blant personer med livsstilsdiabetes (diabetes type 2) viser studier at svært få trener så mye som myndighetene anbefaler, og så mange som to av tre er ikke fysisk aktive på jevnlig basis i det hele tatt. Innen 2030 regner ekspertene med at det vil finnes over 500 millioner mennesker med type 2-diabetes i verden, og fysisk inaktivitet er en del av forklaringa på den kraftige økninga de siste tiårene.

Les mer om hjerteforskning på Unikard sine nettsider!

Photo: iStock

Photo: iStock

I min masteroppgave så jeg på om det er mulig å redusere treningsmengden betraktelig, men likevel oppnå brukbare resultater for diabetikere som i utgangspunktet trener lite. Myndighetene anbefaler moderat aktivitet minimum 150 minutter hver uke, mens de to treningsgruppene som deltok i studien min gjennomførte henholdsvis 75 og 30 minutter trening hver uke.

Les også: Personer med mye magefett spiser godteri sjeldnere enn andre

Blant de deltakerne som hadde høyest langtidsblodsukker ved starten av studien, uavhengig av hvilken gruppe de deltok i, så vi en reduksjon i langtidsblodsukkeret.

Hvordan kan det ha seg at lite trening kan være effektivt? Cluet er høy intensitet. Hos de som trente minst bestod deler av treninga av full spurt i bratt motbakke. Målet var å bli fullstendig utmattet etter 20 sekunders sprint, for så å ta noen minutter pause og deretter gi bånn gass én gang til.

Alle har 30 ledige minutter i løpet av ei uke. Alle klarer å presse seg maksimalt i 20 sekunder. Norge er fullt av bakker. Du trenger bare én. Finn fram joggeskoene og finn din bakke. Varm opp rolig i noen minutter før du starter i bånn av bakken og spurter det du er kar om i 20 sekunder. Gå rolig ned igjen, få pusten tilbake – og gi jernet én gang til. Så enkelt kan det gjøres! Kanskje kan 10 minutters trening noen ganger hver uke være nok for akkurat deg?

Anders Revdal, kommunikasjonsansvarlig i Unikard

Hvorfor gir ikke intensiv styrketrening like god effekt på kondisen som løping?

Hvem som helst kan stille spørsmål til forskereDet medisinske fakultet ved NTNU på fakultetets blogg. Nå har det kommet inn et spørsmål til oss på CERG og vi ønsker å dele dette spørsmålet og svaret også med dere som leser vår blogg:

vekterSpørsmål:

Jeg leste et innlegg for en stund siden hvor det blant annet stod;

I’d also like to highlight a quote from a Dutch neurophysiologist, Kenneth Jay, in regards to using weights for cardiovascular gains (this actually includes kettle bells as well):

With an increased HR to VO2 relationship it will never be as good as typical cardio exercises. It is simple physiology really. Increased heart rate decreases the time available to fill the left ventricle of the heart, which means that the left ventricle will contain and eject less blood per contraction. This means that the ‘stretching’ of the heart wall, which is necessary to increase your stroke volume and your VO2, does not happen. It’s the Frank-Starling mechanism in full effect and it’s basic cardiorespiratory physiology. Moral of the story: stop thinking you can “get your cardio in” by lifting weights—no matter how fast you lift them!
Det jeg håper dere kan forklare meg er hvorfor den kardiovaskulære gevinsten ikke er like stor ved intensiv styrketrening som ved feks løping?

Les også: Er spinning smartere enn å trene med vekter?

Svar:

Trine Karlsen

Trine Karlsen. Foto: NTNU/BERRE AS

Selv med intensiv styrketrening er det vanskelig å oppnå en høy nok hjertefrekvens over tid slik at man oppnår maksimal trening av hjertet sitt slagvolum. Under intervalltrening tar det cirka 1-2 minutter for å oppnå et høyt slagvolum under treningen, og det er en av grunnene til at vi anbefaler å trene intervalltrening med varighet over tre minutter på 90-95% av maksimal hjertefrekvens for å kunne øke hjertet sin pumpekapasitet. En annen utfordring med tung styrketrening er at man får en større økning i blodtrykk under trening enn under utholdenhetstrening, det betry at hjertekamrene må “jobbe imot” større motstand i blodårene når blod skal pumpes ut av hjertet. Dette gjør igjen at fyllingen av hjertet kan bli redusert, slik at Frank Starling mekanismen blir mindre utnytett når hjertet fylles med blod.

Prøv vår kondiskalkulator her!

Trine Karlsen, forsker hos CERG