Hvorfor gir ikke intensiv styrketrening like god effekt på kondisen som løping?

Hvem som helst kan stille spørsmål til forskereDet medisinske fakultet ved NTNU på fakultetets blogg. Nå har det kommet inn et spørsmål til oss på CERG og vi ønsker å dele dette spørsmålet og svaret også med dere som leser vår blogg:

vekterSpørsmål:

Jeg leste et innlegg for en stund siden hvor det blant annet stod;

I’d also like to highlight a quote from a Dutch neurophysiologist, Kenneth Jay, in regards to using weights for cardiovascular gains (this actually includes kettle bells as well):

With an increased HR to VO2 relationship it will never be as good as typical cardio exercises. It is simple physiology really. Increased heart rate decreases the time available to fill the left ventricle of the heart, which means that the left ventricle will contain and eject less blood per contraction. This means that the ‘stretching’ of the heart wall, which is necessary to increase your stroke volume and your VO2, does not happen. It’s the Frank-Starling mechanism in full effect and it’s basic cardiorespiratory physiology. Moral of the story: stop thinking you can “get your cardio in” by lifting weights—no matter how fast you lift them!
Det jeg håper dere kan forklare meg er hvorfor den kardiovaskulære gevinsten ikke er like stor ved intensiv styrketrening som ved feks løping?

Les også: Er spinning smartere enn å trene med vekter?

Svar:

Trine Karlsen

Trine Karlsen. Foto: NTNU/BERRE AS

Selv med intensiv styrketrening er det vanskelig å oppnå en høy nok hjertefrekvens over tid slik at man oppnår maksimal trening av hjertet sitt slagvolum. Under intervalltrening tar det cirka 1-2 minutter for å oppnå et høyt slagvolum under treningen, og det er en av grunnene til at vi anbefaler å trene intervalltrening med varighet over tre minutter på 90-95% av maksimal hjertefrekvens for å kunne øke hjertet sin pumpekapasitet. En annen utfordring med tung styrketrening er at man får en større økning i blodtrykk under trening enn under utholdenhetstrening, det betry at hjertekamrene må “jobbe imot” større motstand i blodårene når blod skal pumpes ut av hjertet. Dette gjør igjen at fyllingen av hjertet kan bli redusert, slik at Frank Starling mekanismen blir mindre utnytett når hjertet fylles med blod.

Prøv vår kondiskalkulator her!

Trine Karlsen, forsker hos CERG

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s