Har norsk næringsmiddelindustri gitt en hel generasjon hjerteinfarkt?

robot-hjerteRead this blog post in English here!

Vi er nå på vei ut av den mest alvorlige epidemien i den vestlige verdens moderne historie – hjerteinfarktepidemien. På starten av 1900-tallet var hjertesykdom en relativt sjelden sykdom, men fra før andre verdenskrig og frem til 1970-tallet var det en mangedobling av dødsfall grunnet hjertesykdom. På 70-tallet døde hver fjerde norske mann av hjertesykdom før fylte 75 år. Etter 70-tallet har forekomsten gradvis avtatt og rundt år 2000 var forekomsten tilbake omtrent der den var før andre verdenskrig. Hva var det som forårsaket denne voldsomme epidemien og hvorfor har forekomsten gått så mye ned igjen de siste 30 årene?

Foto: Geir Mogen

Foto: Geir Mogen

Alle sykdommer opptrer som en følge av arvelige egenskaper og miljøpåvirkning. Siden det genetiske arvematerialet i befolkningen er nokså konstant over tid, må årsakene til denne epidemien være å finne i miljøfaktorer – altså hva vi spiser, hva vi gjør og hva vi utsetter oss for. Levekårene i den vestlige verden har endret seg mye i denne perioden og mange faktorer har nok bidratt til denne epidemien.

Tobakksrøyking er en av de kjente risikofaktorene for hjertesykdom og økningen i tobakksbruk i etterkrigsårene kan nok være en del av forklaringen. Dette forklarer likevel ikke alt. Røyking blant menn avtok gradvis fra starten av 60-tallet, mens andelen dagligrøykere blant kvinner nådde toppen rundt 1970 og holdt seg stabilt høy til langt ut på 90-tallet. Dersom tobakksrøyking hadde vært en viktig årsak til epidemien ville man forvente en forskyvning av forekomsten av hjertesykdom, slik at toppen av hjerteinfarktepidemien ville bli nådd flere tiår senere for kvinner enn for menn. Forekomsten av hjertedød var størst rundt 1970 både for kvinner og menn og det er dermed lite trolig at tobakksrøyking forklarer epidemien.

Les også: Kan trening fungere som medisin etter hjerteinfarkt?

Mer trolig er det at hovedårsaken til epidemien er å finne i kostholdet. Inntaket av forskjellige typer fett i kosten har lenge vært i søkelyset som årsaker til hjertesykdom. I de siste årene har man i økende grad blitt klar over at spesielt én type fett er skadelig – transfett.

hjertetestModerate mengder transfett er naturlig forekommende i kjøtt- og melkeprodukter fra drøvtyggere. Fra starten av 1900-tallet begynte man å fremstille transfett industrielt. Fiske- og planteolje ble gjennom en herdingsprosess omdannet til transfett. Dette fettet hadde egenskaper som egnet seg svært godt i industriell næringsmiddelproduksjon – det hadde riktig konsistens, var holdbart og ikke minst var det billig. Norge hadde god tilgang på fiskeolje og ble, sammen med blant annet Nederland, en av storprodusentene av transfett. I ettertid ser man at dette sammenfaller med forekomsten av hjertesykdom i Europa som var høyest nettopp i Norge og Nederland. Hoveddelen transfettet som ble inntatt i det norske kostholdet kom fra margarin, men også halvfabrikater og enkelte bakervarer har vært vesentlige bidragsytere. Forbruket av transfett i Norge nådde toppen omkring slutten av 1950-tallet. Andelen transfett i margarin har siden blitt gradvis redusert og fra slutten av 90-tallet har norsk margarin inneholdt minimale mengder transfett.

Les også: Sukkerholdig brus øker risikoen for hjerteinfarkt

Farene ved transfett har blitt bedre og bedre dokumentert de senere årene og dette har man nå tatt konsekvensene av. I 2014 innførte Norge den strengeste reguleringen av transfett i matvarer i Europa. Det er nå forbudt å omsette produkter som inneholder mer enn 2 % industrielt transfett. Historien om transfett gjenstår som en skremmende påminnelse om hvor galt det kan gå når industrielt framstilte produkter ukritisk blir benyttet som næringsmiddel i stor skala.

Les også: Beskyttar aerob kapasitet mot infarkt?

Erlend Hassel, stipendiat ved CERG

Kilder:

L Johansson et al, Transfettsyrer i norsk kosthold, Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:760 – 3

A Haug H Müller, Transfett, mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdommer, Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:3094

Lund KE, Utviklingen i tobakksforbruk og røykevaner – ligger Norge etter? Tidsskr Nor Lægeforen, 14/1998.

Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelsemeldingen, 2013.

 

 

 

 

 

2 thoughts on “Har norsk næringsmiddelindustri gitt en hel generasjon hjerteinfarkt?

  1. Metta fett, sukker og egg – tilnærmet lik “skadelig kolesterol”, og snarlig død. Men hva med det røde kjøttet og alle de bearbeidede kjøttproduktene som inneholder L-carnitin? Det foreligger en del forskningsresultater som kan tyde på at vår konsumsjon av kjøtt og kjøttprodukter er en vesentlig bidragsyter til hjerte-karlidelser. Samtidig som det omsettes relativt store mengder L-carnitin som prestasjonsfremmende preparater blant idrettsutøvere. Hva er grensene for “fornuftig”
    inntak?

  2. Hei Ola. Det er rimelig godt etablert at metta fett kan føre til hjerte-karsykdom. Man har likevel beregnet at transfett øker risikoen for slik sykdom 2-10 ganger mer enn tilsvarende mengde mettet fett. Når det gjelder sukker og egg, så er det så vidt jeg vet mer omstridt hvorvidt disse næringsmidlene fører til hjerte-karsykdom.

    Når det gjelder L-carnitin, som du nevner, har dette også vært mye i vinden de siste årene. Hovedårsaken til dette var at det i 2013 ble publisert en artikkel som viste at l-carnitin ble omdannet av noen spesielle bakterier i tarmen og at en del av nedbrytningsproduktene var svært potente med tanke på å framskynde fettavleiring i blodkar (Koeth et al. Intestinal microbiota metabolism of L-carnitine, a nutrient in red meat, promotes atherosclerosis. Nature Medicine 19, 576–585,2013). Det er også vist at kjøttetere har mer av disse bakteriene, slik at de som har en kjøttrik diett har ekstra stor produksjon av disse skadelige nedbrytningsproduktene.

    Det skal jo også nevnes at kjøtt- og kjøttprodukter inneholder betydelige mengder mettet fett, slik at det er vanskelig å skille mellom de ulike effektene i populasjonsstudier.

    Tilskudd av l-carnitin som prestasjonsfremmede middel er et godt eksempel på “eksperimentering” med kroppen sin. Det finnes ingen forskning (så vidt jeg vet) som har studert hvorvidt dette er skadelig. Når det i tillegg finnes gode indisier på at l-carnitin KAN være skadelig, vil jeg på det sterkeste fraråde å bruke dette som prestasjonsfremmede middel. Det er som nevnt lite forsket på dette og det er ikke etablert noen grenser for fornuftig eller sikkert inntak.

    Mvh
    Erlend Hassel

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s