Hva har denne ulven å gjøre med helsa di?

Image credit: Flickr user Dennis MathesonGjesteblogger: Martin Bonnevie-Svendsen, kiropraktor og legestudent ved UiO. Driver bloggen Trening og Medisin.

På slutten av 1990-tallet skjedde en spektakulær endring i geografien i Yellowstone nasjonalpark – parkens elveleier endret seg dramatisk.

I 70 år hadde ulven vært borte fra nasjonalparken og i dens fravær hadde hjortestammen vokst seg stor og gresset ned mye av vegetasjonen. I 1995 ble en ny ulvestamme satt ut i parken. Dette skulle vise seg å få uante konsekvenser. Som ventet tok ulven livet av noe hjort. Av større betydning var derimot at hjorten endret atferd i respons på ulvens nærvær. Hjortestammene trakk vekk fra de åpne områdene i dalbunnen der de var lette bytter. Dermed blomstret vegetasjonen opp. Enkelte trær femdoblet høyden sin i løpet av 6 år, og nakne dalsider ble plutselig til skog.

Den nye skogen ga igjen husly til en rekke andre arter. Raskt økte bestanden av fastboende fugler, trekkfugler og bever. Beveren bygget demninger og dannet nye habitat for oter, fisk, reptiler og amfibier. Ulven drepte også coyoter, og dermed ble det mer hare og mus i parken. Som igjen ga mer mat for hauk, røyskatt og rev. Grevling, ravn og ørn nøt godt av åtslene fra ulvebytte. Bjørnebestanden økte som et resultat av mer tilgjengelig bær på buskaset. Og bjørnen forsterket ulvens effekt ved å ta livet av mer hjort.

Les også: Høstens store begivenhet? – Helse og livskvalitet med jakt

Ulvens nærvær endret til og med elvene. Den nyoppvokste vegetasjonen stabiliserte elvebreddene og skogen resulterte i mindre erosjon fra dalsidene. Som et resultat ble elveleiene mer fikserte. Disse endringene er et eksempel på det som kalles trofisk kaskade-effekt. Et fenomen som starter på et sted i næringskjeden og som forplanter seg videre til alle de andre leddene.

Hva har så ulven med din helse å gjøre?

Kroppen er et økosystem

Kroppen din består av en myriade av forskjellige små fabrikker som utfører spesielle oppgaver. Vi kaller dem celler. Celler som bidrar til å tjene samme funksjoner danner organssystemer, som hjerte- og karsystemet, nervesystemet, muskelskjelettsystemet og hormonsystemet.

Les også: Mitokondrier – avslappende hjertemedisin?

På samme måtene som livet i Yellowstone er kroppens organsystemer avhengige av hverandre for å fungere godt. Funksjonsfeil i et organsystem får ofte store konsekvenser også for de andre systemene i kroppen. Og da begynner vi å nærme oss poenget:

Fysisk aktivitet er en essensiell og naturlig bestanddel av kroppens økosystem. Som i Yellowstone nasjonalpark kan man derfor oppnå store endringer ved å tilføre den manglende ”dyrearten” i næringskjeden. Ta en titt på noen av de positive effektene ved aktivitet og trening:

Hjertet

Hjertet er en muskel, og som andre muskler trenger den trening. Å være fysisk aktiv reduserer gjentatte hjerteinfarkt med 60%. Aktivitet styrker hjertet, utvider blodårene, tynner ut blodet og reduserer blodtrykket.

Les også: Kan trening fungere som medisin etter hjerteinfarkt?

Muskler og ledd

Ved muskel og leddsmerter kan fysisk aktivitet gi øket ubehag innledningsvis. Men etter noe tid vil de aller fleste oppleve mindre smerte, bedre funksjonsevne og større tillitt til egen kropp når de er fysisk aktive. Fysisk aktivitet styrker også ben- og bruskdannelsen.

Les også: Trening og dannelse av nye hjertemuskelceller

Diabetes

Fysisk aktivitet reduserer mengden fett rundt kroppens organer. Dette bedrer insulinsensitiviteten og reduserer inflammasjon i kroppen. Fysisk aktivitet fører også direkte til bedre transport av glukose i blodet over til kroppens celler.

Les også: Fysisk form og overlevelse hos voksne med prediabetes

Luftveier

Kondisjonering av kroppen reduserer graden av astmaanfall. En inaktiv livsstil er for øvrig en sterk prediktor for kort levetid hos de som er rammet av KOLS. Fysisk aktivitet motvirker dette.

Les også: Nok luft? Er lungene begrensede faktor for maksimal yteevne?

4 viktige, men ofte oversette poeng

Dersom du fortsatt lurer på om fysisk aktivitet er noe for deg kan det være lurt å huske følgende:

  • Fysisk aktivitet er viktigere for kroppen enn å gå ned i vekt
  • Fysisk aktivitet virker på alle kroppens celler, uavhengig av om du går ned i vekt eller ei
  • Fysisk aktivitet er alltid gunstig, uansett hvor lenge du har vært inaktiv. Det er aldri for sent å begynne
  • Fysisk aktivitet er dose-avhengig, men alt er bedre enn ingen ting. Om du ikke klarer å oppnå de anbefalte mengdene, sett deg som mål å være mer aktiv enn du er i dag

Ønsker du å lære mer om fysisk aktivitet som behandling for kronisk sykdom kan du besøke BMJ Learning.

Gjesteblogger: Martin Bonnevie-Svendsen, kiropraktor og legestudent ved UiO. Driver bloggen Trening og Medisin.

This entry was posted in folkehelse, Forebygging, På norsk and tagged , , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s