Idar (72) på 800 kilometer lang vandring

Idar Gjertsen på pilegrimsvandringIdar Gjertsen (72) er deltaker i vårt store forskningsprosjekt på trening og eldre, Generasjon 100. I fjor imponerte han de yngre pilegrimene i Spania under sin to uker lange pilegrimsvandring, og nå har han tatt fatt på en ny tur. Idar startet i St. Jean de Pied de Port i Frankrike nært grensen til Spania den 28. april. Målet hans er det kjente pilegrimsmålet Santiago de Compostella omtrent 815 kilometer unna. Også i år vil vi videreformidle noen glimt fra turen hans her på bloggen.

27. April:
Nå er pulsen høy, og jeg har litt åndenød. Om jeg er sikker på at dette er det lureste jeg har funnet på….
I morgen drar jeg til flyplassen og skal sove en natt i Bayonne. Neste morgen skal jeg videre til St. Jean de Pied de Port. Der skal jeg stemple inn mitt pilgrimspass, ta godt tak i mine nye lette staver og så er jeg i gang med årets Camino. Nå: Dyp angst og høy forventning herjer i en gammel skrott.

Tøff førstedag

28. April:
Hola! Made it! Ankom Roncevalles i går kveld 20.20 mer død enn levende. Det gikk tålelig bra fra St. Jean de Pied de Port til Col de Lepoeder, klatring fra 240 til 1450 høydemeter, men så nedover de siste 4 km. Jeg tror vi brukte over 4 timer på 4 km. Sekken drog meg bakover og beina fra hofta til knea sluttet å virke. Men etter milevis av verdens lengste kilometer, vaklet vi inn på plassen foran herberget i Roncevalles.

Søkkvåt første mai

1. mai:
Akkurat nå er jeg ankommet Zubiri og Alberge El Palo de Avelonne. De mangler tørkeskap. Hele Gjertsen kunne med fordel vært hengt opp til tørk. Det har regnet i dag. Startet litt sent fra Roncevalles etter hviledagen på La Posada, men fant farta mi og holdt den i 22 km. Kroppen er fin, men jeg har jukset, for sekken min for med taxi og ventet på meg i herberget. Ingen ting særskilt i dag bortsett fra noe glatt og gjørmet vei. Passerte ca 200 – 250 sakte sigende pilgrimmer, sjøl synes jeg i dag det var godt å komme fram. Har samlet flere nasjonaliteter på veien. Det er veldig mange fra Australia i år. Buen Camino, compadres….

Drama langs veien

2. mai:
Ja ja men sann, det skjer da ting på Caminoen!
En kar ble løftet inn på nabobordet. No more Camino på ham. Veien var veldig sleip og halvveis til Pamplona var den blokkert av cirka 10 pilgrimmer. En lå på sovepose på en sølete sti. Caminostopp for ham. Hadde glidd og slått seg skikkelig i en nedoverbakke. Men han påstod at alt var okei. Et par hundre meter lenger nede på stien møtte jeg ambulansefolket. Tenker de var glad da de oppdaget en slank og senesterk amerikaner. God tur hjem til ham. Akkurat da traff jeg en engelskmann som fortalte meg at det var lørdag. Og jeg som skulle på Posten! Nok en hviledag og denne er fullstendig unødvendig, men Pamplona er en fin by å være i!

Fin dagsetappe

6. mai:
Det er litt rart, men nå har jeg på en måte kommet litt inn i rytmen som kanskje vil sende meg helt fram til Santiago. Det kryr av hyggelige mennesker etter leden, noen er slitne allerede, noen vet nok ikke helt hva de har gitt seg ut på. Noen har følgebil og noen sender bagasjen. Det kommer nok jeg til å gjøre på de lengste dagene. I går var jeg sliten. I dag er jeg veldig fornøyd. Estella til Los Arcos er ei fin dagsetappe.

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s