Inspired by elderly running up hills

Guest blog: Masterstudent Sara Thompson and bachelor student Fiona Callender from the University of Toronto, visited us earlier this semester. Here is a blog from them about their stay.

Through our research supervisor, Dr. Greg Wells at the University of Toronto, we were offered an amazing opportunity to read and disseminate knowledge on high intensity exercise to the general public – specifically for those entering middle or old age. We write for Virginia Davies, a retired lawyer who has developed a passion for high intensity exercise. Her website, ‘Fast Twitch Grandma’ is aimed to spark conversation about the importance of training and high intensity exercise in the aging population. She sent us across the pond to meet some of the leading researchers in the field in order to pick their brains, find out what they are doing, and discuss where they see the research going in the coming years.

Stay strong

If you would like to live a long and healthy life you should take good care of your skeletal muscles.

Our body is made up of over 660 skeletal muscles. Muscles mainly contain water, while approximately 20% are proteins and 5% salts and minerals. The muscle proteins have several distinct structures making muscle contractions and relaxations possible. By fine-tuned coordination of muscle contractions and relaxations we are able to walk and move around. Amino acids are the building blocks of all proteins, also our skeletal muscle proteins. To maintain strong skeletal muscles, we need to eat a sufficient amount of food containing amino acids and to do lifelong exercise.

Hold deg sterk – bevar helsa

Hvis du ønsker å leve et langt og sunt liv, bør du ta godt vare på musklene dine.

Kroppen består av over 660 skjelettmuskler. De inneholder i hovedsak vann, mens cirka 20 prosent er proteiner og 5 prosent salter og mineraler. Muskelproteiner har flere distinkte strukturer som gjør muskelsammentrekninger og avspenninger mulig. Ved finjustert koordinering av skjelettmuskulatur er vi i stand til å gå og bevege oss rundt. Aminosyrer er byggesteinene i alle proteiner, også i skjelettmuskelproteinene. For å opprettholde sterke musklene, trenger vi å spise en nok mat som inneholder aminosyrer og vi må aldri slutte å bevege oss.

En enkel test av skjelettmuskelstyrke er gripestyrke i hånden. Ved å klemme en gummiball eller lignende, kan vi måle gripestyrke. Gripestyrke reduseres hos de aller fleste etter hvert som vi blir eldre, og reduksjonen starter allerede midt i livet.

What is your cholesterol? – Know your number!

Familial Hypercholesterolaemia (FH) is the most common of all severe familial disorders and its hallmark is high LDL-cholesterol in plasma. The disease is carried by one out of 200-300 persons in Europe – that is to say a total of about 2 million people in Europe carry FH. The disease is present from early childhood, but is carried without symptoms until the third or fourth decade in life, when heart disease will appear. If untreated, 50 percent of men will have had their first heart attack before the age of 50 years, and women before 55 years. To carry FH is to carry a ticking bomb that, if untreated, will cause cardiac disease or death.

Kun en av tre vet at de har arvelig høyt kolesterol

15.000 – 25.000 personer har arvelig høyt kolesterol – kun 1 av 3 er klar over at de har sykdommen.

Er du en av dem?

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand. Genfeilen gjør at man har en redusert evne til å ta opp kolesterol fra blodbanen og allerede fra fødselen av vil det vonde kolesterolet være økt. Overskuddet av kolesterol kan avleires i åreveggen og føre til hjerte- og karsykdommer.

Siden sykdommen ikke synes utenpå, kan mange ha den uten å være klar over det.

Sykdommen er omtrent like hyppig som diabetes type 1, men bare 6.500 personer har til nå fått diagnosen. Dermed er opp til 18.000 personer i Norge uvitende om at de har denne genfeilen.

Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Å leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Another reason why exercise makes us live longer

To live as long as possible: isn’t that what we all want?

In the animal kingdom there is an interesting inverse relation between heart rate and life expectancy. For a 177 years old Galapagos tortoise with a heart rate of 6 beats/min, the 2 years lifespan with 450 beats/min of a mouse is just a blink of an eye. In general, there is a “rule”: the faster the heart rate the shorter the lifespan. The immediate consequence of this “rule” is that the total number of heartbeats in a lifetime is approximately constant and equal in most of the animal species. The only exception is … humans! According to “the rule” we should live no longer than 30 years, which actually was our life expectancy back in the days. We thank ourselves and the progress we have made in medical science for living almost 3 times longer than we should. In reality, what I have called “rule” is a gross approximation. Multiple factors that affect the basal metabolic rate have to be considered since they in turn affect the heart rate. For instance, hibernation extends life expectancy in mammals.

Environment and the heart

Did you know that the environment is important for the health of you heart? That air and noise pollution are environmental health risks with a wide-ranging impact on cardiovascular diseases?

Environmental factors are estimated to be responsible for up to 20% of the disease burden in Europe.  Cardiovascular diseases (CVD) make up the  largest portion of this burden, according to the European Heart Network. Together with the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation (EACPR) they have launched a campaign to raise the public awareness of the environments impact on heart health. They invite people to join the campaign by supporting the ‘Environment & the Heart Call for Action’ by signing the online petition.

The results of the campaign, will be presented to the European Commissioners for Health, Environment, Climate Change and Transport in Brussels on World Heart Day, 29 September.

Trening for en sunn hjerne

De fleste vet at trening er bra for vår fysiske helse, men ikke alle vet at det også har gunstige effekter for kognitive funksjoner og mental helse. Våre kognitive evner reduseresmed alder, og med en voksende eldre befolkning øker mengden av folk som vil få sykdommer som demens og Alzheimers. I tillegg er mental lidelser er et stort globalt problem. Trening kan forbedre livene til folk som er i fare for å utvikle disse hjerne-assosierte lidelsene.

Trening kan bedre hukommelsen

En studie utført på eldre viste at økt fysisk aktivitet ga bedret hukommelse. Det spilte ingen rolle om den økte aktiviteten kom fra organiserte treninger eller fra rutiner i hverdagen som å gå til sbutikken, ta trappene i stedet for heisen, og generelt bevege seg mer i huset. Ett av symptomene på sykdommer som demens og Alzheimers er svekket hukommelse, og regelmessig aerob trening anbefales derfor å hindre eller forsinke utbruddet av disse sykdommene.

Exercise for a healthy brain

Most people know that exercise is good for their physical health, but not everyone knows that it also has beneficial effects for cognitive functions and mental health. Cognitive performance decreases with old age, and a growing elderly population increases the amount of people that will get diseases such as dementia and Alzheimer’s. In addition, mood related disorders are a major worldwide problem. Exercise can improve the lives of people who are at the risk of developing these brain-associated disorders.

Exercise can increase your memory

A study performed on elderly people showed that increased physical activity resulted in an enhanced memory performance. It did not matter if the increased activity came from organized training sessions or from routines embedded into the daily life such as walking to the supermarket, take the stairs instead of the elevator, and generally move around more in the house. One of the symptoms of diseases such as dementia and Alzheimer’s is impaired memory, and regular aerobic exercise is therefore recommended to prevent or delay the onset of these diseases.