Kan trening redusere sykdom i hjertets blodårer?

Trange årer og innsnevringer er behandlet. Brystsmertene er borte, men sykdommen et faktum. Du har blitt en pasient. Hva nå?

Overgangen er for mange stor og medisinlisten ofte større. En håndfull tabletter skal svelges daglig, ofte på ubestemt tid og for mange livet ut. Alternativer etterspørres. Finnes de?

Sykdom i hjertets kransårer utgjør den største sykdomsgruppen innen det hjertemedisinske fagfeltet.  Bedre forebygging og behandling har redusert dødeligheten, men tilstanden representerer fortsatt en av de vanligste dødsårsaker både her i Norge og globalt.

Les mer: I Norge er det ett nytt hjerteinfarkt hvert 41.minutt

Etter gjennomgått behandling ved vår hjerteavdeling ønsker pasientene ofte mer informasjon. Hva kan de selv gjøre? Kan sykdomsprosessen bremses?

Vi mener svaret er ja. Ved St. Olavs Hospital tilstrebes det derfor at alle som har fått påvist behandlingstrengende kransåresykdom deltar på Hjerteskole/hjerterehabilitering. Her står sykdoms-/medikamentlære, kosthold, livsstilsendringer og økt fysisk aktivitet/trening på timeplanen. Et kjærkommet tilbud for nye hjertepasienter.

Dessverre er det ikke alle som mottar et slikt undervisnings-/treningsopplegg. Norge er et langstrakt land med store geografiske forskjeller også når det kommer til hjerterehabilitering. Derfor har det i regi av NTNU og St. Olavs Hospital blitt dannet et kompetansesenter som skal fremme kunnskapen om viktigheten av trening som medisin.

Les mer: Kompetansesenteret Trening som medisin

Hvorfor alt dette maset om trening?

Det er allment akseptert at fysisk aktivitet har flere helseeffekter. Gjennom de senere års forskning er det sett at utholdenhetstrening ved ulike former for hjertesykdom har en spesielt gunstig effekt. Mange studier har vist at kondisjonsnivået vårt, målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max), er den enkeltfaktoren som best kan forutsi faren for hjerte-/karsykdom og tidlig død.

Kondisjonen kan måles ved en belastningstest (ergospirometri, se bildet under).

Lege Elisabeth Vesterbekkmo (i front) og spesialfysioterapaut Inger-Lise Aamot (bak) utfører en test av maksimalt oksygenopptak på en pasient.
Foto: Ole Kristian Losvik

En tidligere studie fra vår forskningsgruppe har vi vist at dette også kan beregnes med rimelig god nøyaktighet.

Les mer: Finn ditt kondisjonstall; Prøv kondisjonskalkulatoren her!

Flere studier viser også at pasienter som deltar i hjerterehabilitering har mindre risiko for tidlig død sammenliknet med de som ikke deltar. Det er fortsatt omdiskutert hvilke mekanismer som ligger til grunn for den gunstige effekten fysisk aktivitet har ved kransåresykdom.

Jakten etter ny kunnskap – en studie er snart på gang

Fettstoffer i blodet (kolesterol) og betennelsesceller er sentralt i utviklingen av avleiringer i kransårene. Det er også sammenheng mellom kolesterolmengden i disse og faren for videre utvikling av hjerteinfarkt. Hvordan trening påvirker fettinnholdet og selve sammensetningen av avleiringene er fortsatt uklart.

Vår forskningsgruppe ved Klinikk for hjertemedisin, St.Olavs Hospital og CERG ønsker derfor å finne ut om langvarig trening med høy intensitet i tillegg til standard medikamentell behandling kan føre til endringer i hjertets kransårer.

Foto: Geir Mogen

Aktuelle studiedeltakere rekrutteres etter gjennomgått kransåreundersøkelse og behandling (blokking/stenting) ved vårt hjertelaboratorium. Utvidede høyteknologiske  billedundersøkelser av hjertets kransårer med fokus på avleiringene og stentene (det innsatte metallnett) vil bli foretatt.  Alle studiedeltakerne vil videre bli undersøkt med blodprøver, ultralyd av hjertet og få målt sitt oksygenopptak målt. I løpet av seks måneder vil halvparten trene høyintensivt med 4×4-intervaller, mens den andre gruppen følger dagens anbefalinger.  Etter endt oppfølgingsperiode vil alle deltakerne gjennomgå en ny hjerteundersøkelse. Denne med spesielt fokus på avleiringenes størrelse og fettinnhold. Det vil også bli gjort en målrettet undersøkelse av forholdene rundt selve metallnettet/stenten. Blodprøver, ultralyd av hjertet og oksygenopptaksmålinger vil også bli repetert.

Vi tror at intervalltrening med høy intensitet vil redusere sykdom i hjertets blodårer og ved hjelp av denne studien søker vi ytterligere kunnskap om trening som medisin.

Elisabeth K. Vestebekkmo, stipendiat ved CERG og lege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital.

Referanser:

• Sulo, E., Vollset, S. E., Nygård, O., Sulo, G., Igland, J., Egeland, G. M., … & Tell, G. S. (2014). Trends in 28‐day and 1‐year mortality rates in patients hospitalized for a first acute myocardial infarction in Norway during 2001–2009: a “Cardiovascular disease in Norway”(CVDNOR) project. Journal of internal medicine.
• Szostak J, Laurant P. The forgotten face of regular physical exercise: a ‘natural’ anti-atherogenic activity. Clin Sci (Lond) 2011;121(3):91-106.
• Laughlin MH, Newcomer SC, Bender SB. Importance of hemodynamic forces as signals for exercise-induced changes in endothelial cell phenotype. Journal of Applied Physiology 2008;104(3):588-600.
• Madssen E, Moholdt T, Videm V,  Wisløff U, Hegbom K, Wiseth R. Coronary Atheroma Regression and Plaque Characteristics After Aerobic Exercise Assessed by Grayscale and Radiofrequency Intravascular Ultrasound  (submitted).
• Rognmo O, Moholdt T, Bakken H, Hole T, Molstad P, Myhr NE, Grimsmo J, Wisloff U. Cardiovascular risk of high- versus moderate-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients. Circulation 2012;126(12):1436-40.
• Wisloff U, Stoylen A, Loennechen JP, Bruvold M, Rognmo O, Haram PM, Tjonna AE, Helgerud J, Slordahl SA, Lee SJ, Videm V, Bye A, Smith GL, Najjar SM, Ellingsen O, Skjaerpe T. Superior cardiovascular effect of aerobic interval training versus moderate continuous training in heart failure patients: a randomized study. Circulation 2007;115(24):3086-94.