Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

Simona Salerno Foto: Berre ASÅ leve så lenge som mulig: er det ikke det vi alle ønsker? I dyreriket er det en interessant omvent sammenheng i forholdet mellom hjertefrekvens og levealder. For en 177 år gammel Galapagos-skilpadde med en hjertefrekvens på seks slag i minuttet, vil den to år lange levetiden til en mus med en hjertefrekvens på 450 slag i minuttet være kun et øyeblikk.

Generelt er det en “regel”: jo raskere hjertefrekvens jo kortere levetid. Den umiddelbare konsekvens av denne “regelen” er at det totale antall hjerteslag i en levetid er tilnærmet konstant og lik hos de fleste dyrearter. Det eneste unntaket er … mennesket! Ifølge “regelen” skal leve ikke leve lenger enn i cirka 30 år, noe som faktisk var vår levealder langt tilbake i tid. Vi takker oss selv og den fremgangen vi har gjort i medisinsk vitenskap for at vi lever nesten tre ganger lenger enn vi burde. I realiteten er det jeg til nå har kalt en “regel” grove beregninger. Flere faktorer påvirker hvilemetabolismen og hjertefrekvensen og må tas med i betraktningen.

Men faktum er fremdeles at vi har en begrenset mengde energi tilgjengelig for å få oss fra fødsel til død.

Les også: Har jeg for høy hvilepuls?

Så, la oss se på hjertet som batteriet i kroppen vår. Siden vi ikke kan lade det opp, kan vi leve lenger hvis vi reduserer pulsen? Ville det ikke vært flott om vi kunne leve 10 år lenger bare ved å redusere hvilepulsen fra 70 til 60 slag per minutt?

Les også: God kondisjon forsinker aldring

Løping ved Nidelven. Foto: Andrea Hegdahl TiltnesEn av de gunstige effektene av trening er faktisk at vi reduserer hvilepulsen. Toppidrettsutøvere kan ha en hvilepuls så lav som 40 slag i minuttet. Ikke bare lever de potensielt lenger, de har også en mye bedre helse og har lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
H
øy hvilepuls øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, som i sin tur påvirker levealderen vår. En rask puls har en direkte effekt på hjertet- og karsystemet: det øker arbeid i hjertekamrene og oksygenforbruket i hjertet, påvirker reparasjonen av blodåreveggen negativt så blodårene eldes og skades, hovedpulsåra blir stivere, er det forbundet med betennelsesprosesser og fører til dysfunksjon i det innerste laget iav blodårene.


Lang historie kort: trening er en måte å bruke energi for å igjen kunne utnytte engerien vår bedre.  Og som Neil Armstrong sa en gang:

Jeg tror alle mennesker har et endelig antall hjerteslag.
Jeg har ikke tenkt å kaste bort noen av mine.

Les også: Hvordan finne motivasjon til å trene?

Simona Salerno, stipendiat ved CERG

2 thoughts on “Enda en grunn for at trening gir oss et lengre liv

  1. Dette med referanser til dyreriket blir litt tullete. Hjertefrekvens varierer med basal metabolsk rate (BMR), som igjen henger sammen med størrelse. Og kaldblodige dyr har vidt forskjellig BMR fra varmblodige. Hos folk så ØKER BMR med trening, mens hjertefrekvens går ned, så sammenligningen mellom skilpadde og mus er ikke relevant. En hest har hjertefrekvens mellom 30 og 40, og lever i ca 40 år, et menneske har ca 70, og lever i 70 år, så her er også sammenhengen omvendt.

    • What you say is off course correct. The only reason why I compared the tortoise and the mouse is just to present two extremes. They do have different BMR, but a quite similar number of heartbeats/lifetime. And of course the BMR is determined by multiple factors (external temperature, diet, physical activity, …) which in turns affect the heart rate and life expectancy.

      Simona Salerno, PhD Candidate at CERG

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s