Hvilke treningseffekter får man ved å følge vårt 7-ukersprogram?

Roger Tangvik under kondisjonstest på tredemøllePå våre hjemmesider har vi et sju ukers treningsprogram liggende som skal gi dere som følger oss en enkel oppskrift for bedre kondisjon og helse. Dette programmet er laget som en hjelp til å komme i gang med treningen, og er designet både for de som hater og de som elsker å trene. Det er basert på våre tidligere studier om effektiv trening, men er bevisst gjort mer tidseffektivt for å passe inn i en travel hverdag. Vi har egentlig aldri testet om akkurat dette programmet gir god treningseffekt – Før nå.

Continue reading

Advertisements

Which training effects are obtained by following our 7-week program?

Roger Tangvik under kondisjonstest på tredemølleOn our website we have a seven-week training program present to give you who follow us a simple recipe for improved fitness and health. This program is designed as an aid to getting started with exercise, and is designed both for those who hate and those who love to exercise. It is based on our previous studies on effective training, but is deliberately made more time-efficient to fit into a busy schedule. We’ve however never really tested exactly whether this program gives a good training effect – Until now.

Continue reading

Exercise as medicine in acute lung injury?

Eivind Brønstad. Foto: BERRE ASThe Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) is a buildup of fluid in the lungs as a result of nonspecific inflammation of the lung tissue. This fluid prevents oxygen from reaching the bloodstream, resulting in organs and tissues to become deprived of oxygen. ARDS is commonly seen in people with critical illness or severe injuries. It is a condition associated with high death rate (20-50%) and a long-term hospital stay. Currently there is no well-documented treatment for ARDS.

Continue reading

Trening som medisin ved akutt lungeskade?

Eivind Brønstad. Foto: BERRE ASAkutt lungeskade kan ses sekundært til sykdom og skade både i og utenfor luftveiene. Det kliniske syndromet Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) er en tilstand forbundet med høy dødelighet (20-50 %) og langvarige intensivopphold på sykehus. Syndromet skyldes en uspesifikk betennelsestilstand i lungevevet som hindrer gassutveksling og fører til varierende grad av oksygeneringssvikt. Utløsende årsaker er kritisk sykdom som større traumer, brannskade og alvorlige infeksjoner mm. Utover behandling av utløsende årsak og tiltak rettet mot bedring av respirasjonssvikten (oksygen og ventilasjonsstøtte), finnes det per i dag ingen godt dokumentert behandling.

Continue reading

Slik jobber vi med Generasjon 100

Generasjon 100 from Cardiac Exercise Research Group on Vimeo.

 

Generasjon 100 er den største studien i sitt slag som undersøker effekten av trening på sykelighet og levetid hos eldre. Nesten 1600 eldre i Trondheim er med i studien. De er tilfeldig delt inn i tre grupper. En gruppe trener intervalltrening med høy intensitet to ganger i uka, en gruppe trener med moderat intensitet to ganger i uka og en kontrollgruppe har fått beskjed om å følge helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Alle i treningsgruppene er inne til spinning hver sjette uke. Dette er for at vi skal holde kontakt med deltakerne. Vi arrangerer også to treninger i uken som de kan delta på om de ønsker. Ei på Dragvoll og ei i Granåsen. I Granåsen er vi ute hele året, men på Dragvoll er det sirkeltrening inne om vinteren.

Trening generasjon 100

Alle deltakerne gikk gjennom omfattende tester da de startet studien og etter ett år. Nå er vi i gang med å gjennomføre de samme testene etter tre år. Vi har gjennomført testing fire dager i uka i hele høst og vinter, og skal fortsette med det frem til sommeren da alle skal ha vært gjennom treårstesting. De samme testene skal gjennomføres på nytt igjen etter fem år.

bendik Wisløff hjelper deltaker i Generasjon 100 med spørreskjema. Testingen foregår over to dager. Den første testdagen er de på Forskningsposten her på St. Olavs hospital. Da svarer deltakerne på et spørreskjema, og får med seg et mer utfyllende skjema som de skal svare på hjemme.

 

 

Dame står på spesialvekt som måler kroppssammensetningVi måler høyde og midjemål. På en svært avansert vekt måler vi kroppssammensetningen til deltakerne. Da kan vi blant annet se forholdet mellom muskler og fett, om folk er sterkere i overkroppen eller underkroppen og om de har mer muskler på den ene siden. Dette er svært nyttig å samle inn både for å se om treningen har noen effekt på sammensetningen av vev i kroppen, og fordi vi til nå har ganske liten kunnskap om hva som er normalverdier for eldre. Det er nyttig å vite for å kunne si noe om elders helst og gi gode og riktige råd og eventuell behandling.

 

Treårstesting Generasjon 100

Vi måler også blodtrykket til deltakerne. Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer, og det er derfor viktig å se om deltakernes blodtrykk endres.

 

Treårstesting Generasjon 100

Vi tar også en blodprøve. Her måles blant annet blodsukker, kolesterol, og betennelsesmarkører. Noe av blodet lagers  i Regional forskningsbiobank, og kan i tillegg til å brukes i hovedstudiene brukes i andre forskningsprosjekter senere.

 

Treårstesting Generasjon 100

Alle deltakerne gjennomfører også flere pustetester som sier noe om funksjonen til lungene. Det er ikke før gjort langvarige studier som ser på effekten av trening på lungefunksjon, så disse data er helt unike.

 

 

 

Treårstesting Generasjon 100

 

På dag to av testingen gjennomfører alle deltakerene en kondisjonstest. De
varmer opp før de går eller løper på tredemølle helt til de ikke greier mer. Da finner vi kondisjonsnivået deres, noe som er et svært viktig mål på helse.

 

 

 

 

 

Mann gjennomfører beinpress under testing i studien Generasjon 100

 

Denne dagen gjennomfører de også beinpress for å teste beinstyrke

 

 

 

 

Mann gjennomfører test av gripestyrke med veiledning fra student

 

 

Gripetest for å sjekke styrken i armene

 

 

 

 

 

Treårstesting Generasjon 100

 

 

En stoltest hvor de reiser seg opp og setter seg ned på en stol flere ganger

 

 

Treårstesting Generasjon 100

 

 

Flere ulike gangtester som sier noe om funksjonalitet.

 

 

 

 

Bilde av kognitiv test

 

 

De gjennomfører også en kognitiv test som består av å løse ulike oppgaver.

Etter at alle testene er gjennomført får de en oppsummerende samtale.

 

 

Hovedmålet til studien er å finne ut om trening påvirker sykelighet og levetid hos eldre, men i tillegg til hovedstudien er det flere doktorgradsstipendiater og mastergradsstudenter som forsker på Generasjon 100 med ulike problemstillinger; blant annet har vi noen som ser på aktivitetsnivå og hvilke faktorer som ser ut til å påvirke dette hos eldre. Vi har også en kandidat som skal se på om kondisjon kan kompensere for mye sittetid. Dette er bare noen eksempler. Vi samler inn et enormt med datamateriale, og innsatsen til deltakere er svært verdifull for forskning i fremtiden. Bidraget til alle de nesten 1600 deltakerne er uvurderlig og vil kunne være med å forme måten trening og fysisk aktivitet brukes til forebygging og behandling av en rekke sykdommer hos eldre i fremtiden.

Les flere blogginnlegg om Generasjon 100 her!

Dorthe Stensvold, forsker ved CERG og leder for Generasjon 100 og Andrea Hegdahl Tiltnes, kommunikasjonsansvarlig ved CERG

 

Likestillingsmidler til Ingrid Eftedal og Dorthe Stensvold

Prosjektleder og forsker ved NTNU, Ingrid Eftedal. Foto: Andrea Hegdahl TiltnesProsjektleder og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Ingrid Eftedal, og forsker og leder av studien Generasjon 100, Dorthe Stensvold fikk tildelt 150.000 kroner hver i kvalifiseringsstipend fra NTNUs likestillingsbudsjett.

– Disse midlene er akkurat det som skal til for at jeg får gjort ferdig de siste analysene og kan publisere og presentere prosjektet, sier Eftedal.

I 2013 startet hun sammen med kolleger på barofysiologigruppa opp et prosjekt på yrkesdykkere. 20 nordsjødykkere dykkere er fulgt i studien og de har samlet data gjennom blant annet blodprøver og kondisjonstester. Målet med studien er å finne de biologiske mekanismene som avgjør hvordan kroppen reagerer på dykkene.

Continue reading

Velkommen til nye bacelorstudenter

Bioingeniørstudentene May Iren Buland, Julianne Winge, Cecilie Norevik, Karoline Eide Larsen og Bård Erik Fiskum Kjølstad

Bioingeniørstudentene May Iren Buland, Julianne Winge, Cecilie Norevik, Karoline Eide Larsen og Bård Erik Fiskum Kjølstad

I dag ønsket vi fem bachelorstudenter fra bioingeniørutdanningen på NTNU velkommen til oss på CERG. De skal være sammen med oss frem til slutten av mai, og skrive sine baceloroppgaver på prosjekter i vår gruppe.

Cecilie Norevik og Julianne Winge skal jobbe sammen med stipendiat Atefe Tari og ingeniørene Nathan Scrimgeour og Ragnhild Røsbjørgen med metodeetablering på Tari sitt doktorgradsprosjekt om Alzheimer og trening. Alzheimer er den vansligste formen for demens og etterspørselen etter forebygging og nye terapier er stor.

Karoline Eide Larsen og May Iren Buland skal jobbe sammen med ingeniørene Karin Solvang-Garten og Ragnhild Røsbjørgen og forsker Tomas Stølen. De skal også jobbe med metodeetablering i et prosjekt på mus med diabetes.

Bård Erik Fiskum Kjølstad skal jobbe sammen med forsker Natale Rolim og stipendiat Anne Marie Ormbostad Berre med oppgaver på den store EU-studien OptimEx som vi leder. OptimEx har som mål å finneut om trening er god medisin for pasienter med diastolisk hjertesvikt. Fiskum Kjølstad skal jobbe med den eksprimentelle delen av studien.

Vi ser frem til å ha studentene sammen med oss utover våren.