Hvorfor trenger vi informasjon om de som ikke deltar i forskning?

Trude Carlsen FargeStore befolkningsstudier er viktige for vår forståelse av helse og sykdom. Funnene har stor betydning for forskningsmiljøer og politikere baserer ofte beslutninger på disse resultatene. Det er imidlertid ikke mulig å studere hele befolkningen. Derfor blir et utvalg mennesker valgt til å representere en større befolkning. Men hvem er egentlig de som velger å delta i forskningsprosjekter sammenlignet med befolkningen de skal representere? Og hvem er de som ikke velger å delta?

Les også: PAI – de fleste veier fører til Rom

Deltakelse i forskning er basert på frivillighet og deltakerraten i befolkningsstudier har i de siste tiårene gått ned. Omfattende informasjon om deltakernes helse, levevaner, og demografi samles inn. Dette danner grunnlaget for nøyaktig beskrivelse av utvalget man studerer. På den andre siden mangler man ofte informasjon om de som velger å ikke delta. I 2009 ble det gjennomført en systematisk gjennomgang av forskningsartikler basert på store befolkningsstudier. Den viste at bare 10 prosent av studiene presenterte informasjon om de som ikke deltok.

Les også: Trening og kosthold – viktige ingredienser for livskvalitet og vellykket kognitiv aldring?

Hvorfor er det viktig å samle inn slik informasjon? Manglende informasjon om de som velger å ikke delta, kan svekke gyldigheten av resultatene til studier. Gyldigheten sier noe om hvorvidt studier måler det de har til hensikt å si noe om. I tillegg er det en trussel mot hvorvidt resultatene kan generaliseres til en større populasjon dersom deltakerne skiller seg i stor grad fra de som velger å ikke delta. Generalisering handler om å kunne trekke konklusjoner til en større gruppe enn selve utvalget man studerer. 

Gjeng som løper sammen langs elv

Les også: Trening for en sunn hjerne

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en av verdens største befolkningsstudier. Det er gjennomført tre HUNT undersøkelser med omtrent ti års mellomrom. Frafallet er betydelig mellom de tre undersøkelsene. Ved hver HUNT undersøkelse er det derimot samlet inn data fra de som velger å ikke delta. Forskere er dermed i stand til å sammenligne deltakere mot ikke-deltakere, og kan gi uttrykk for i hvor stor grad de som deltar er representative for befolkningen.

Les også: Spiller det noen rolle om du trener innendørs eller utendørs? 

Fremtidig forskning bør inkludere informasjon om personer som inviteres til å delta, men som velger å ikke bli med. Dette gjør det mulig å sammenligne personkarakteristikker og viktig helseinformasjon mellom deltakere og ikke-deltakere. Denne informasjonen er viktig for tolkning av forskningsresultater og for å presentere et mer helhetlig bilde av hvem forskningen har betydning for.

Trude Carlsen, stipendiat ved CERG

This entry was posted in Forskning, HUNT, På norsk and tagged , , , by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s