Kan du redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom?

Atefe Tari. Foto: BERRE ASAlzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen påvirker hippocampus, et område i hjernen som spiller en viktig rolle for hukommelse og læring. Hukommelsestap er et tidlig tegn. I starten av sykdommen er symptomene beskjedne men forverres gradvis etterhvert som sykdommen utvikler seg. Én person blir diagnostisert hvert minutt, og den verdensomspennende utbredelsen av sykdommen er ventet å øke dramatisk fra dagens 36 millioner til 108 millioner innen år 2050. Alzheimers sykdom er dødelig, og foreløpig finnes det ingen kur. I gjennomsnitt lever en pasient i åtte år etter å ha fått diagnosen.

Les også: Trening for en sunn hjerne
Høy alder er den største kjente risikofaktoren for Alzheimers sykdom. Bare noen få tilfeller (mindre enn fem prosent) har en klar genetisk årsak. For resten av pasientene er årsaken ikke helt forstått. Årsaken anses å være multifaktoriell, det vil si ikke forårsaket av en enkel faktor, men et komplekst samspill mellom flere risikofaktorer.

Les også: Trening og kosthold – viktige ingredienser for livskvalitet og vellykket kognitiv aldring?
Forsøk på å utvikle effektive legemidler mot Alzheimers sykdom har så langt ikke lykkes, og på bakgrunn av dette har mye nyere forskning skiftet fokus mot forebygging. Arv og alder kan vi ikke gjøre noe med, men flere studier viser at mange av de potensielle risikofaktorene er modifiserbare og kan påvirkes gjennom livsstilsvalg. For eksempel tyder stadig mer forskning på at helsen til hjernen er nært knyttet til helsen til hjertet og blodkarene. Hjerte- og karsykdom (som for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt) er vist å øke risikoen for Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. I tillegg er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som høyt blodtrykk, diabetes, røyking og fysisk inaktivitet også identifisert som risikofaktorer for Alzheimers sykdom.

Trening generasjon 100
En forskningsartikkel publisert i Lancet Neurology beregnet at ca. 19 prosent (nesten 6,5 millioner) av sykdomstilfellene er knyttet til lav utdanning, og at ca. 13 prosent (nesten 4,3 millioner) skyldes fysisk inaktivitet. Forskerne beregnet også at en reduksjon av eksponering for modifiserbare risikofaktorer med 25 prosent kan forebygge så mange som 3 millioner tilfeller på verdensbasis.

Les også: Hvorfor trenger vi informasjon om de som ikke deltar i forskning?
Dermed kan de samme tiltakene som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom også redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom senere i livet. Av alle de modifiserbare risikofaktorene, er fysisk aktivitet i flere studier funnet å være den mest effektive forebyggende strategien. Flere studier har vist opptil 50 prosent reduksjon i risiko hos de som er fysisk aktive og de med god kondisjon. Det er dog mangel på konsistente bevis, og flere studier er nødvendig for bedre å forstå hvilket potensiale livsstilsendringer kan ha.
Selv om vi alle er i faresonen for å utvikle Alzheimers sykdom, er noen av oss mer utsatt enn andre. En person som har noen av de nevnte risikofaktorene vil ikke nødvendigvis utvikle Alzheimers sykdom; likeså vil ikke redusering av risikofaktorene garantere at man forblir frisk – men det skader ikke å prøve.

Atefe Tari, stipendiat ved CERG

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s