Mange tror at hyppigheten av hjerteslagene våre følger en fast rytme, men slik er det ikke. Ved måling av hjertets elektriske impulser vil man registrere små forskjeller som oppstår mellom hvert hjerteslag, også kalt hjertefrekvensvariabilitet (HFV). En gjennomsnittlig hjertefrekvens på 60 slag i minuttet betyr dermed ikke at intervallet mellom hjerteslagene vil være nøyaktig ett sekund. Faktisk kan de variere fra 0,5 til 2,0 sekunder. Samspillet mellom kretsløpsorganene og det autonome nervesystemet påvirkes av komplekse biosignaler (f.eks puls) som igjen bidrar til en dynamisk balanse mellom hjernen og det kardiovaskulære systemet.
HFV brukes til å måle aktiviteten i det autonome nervesystemet. Høy HFV, som er assosiert med god kardiovaskulær helse, indikerer dominans av parasympatiske respons, det vil si den delen av det autonome nervesystemet som fremmer avslapning, fordøyelse, søvn, og restitusjon. Forskningslitteraturen har også fastslått at personer med en rekke psykiske lidelser har redusert HFV, men det er behov for mer forskning på dette feltet.
Les også: Trenger du treningsmotivasjon? Meld deg på et idrettsarrangement
Hva bidrar til høy HFV?
Nyere forskning viser at HFV først og fremst er avhengig av hjertefrekvens, der HFV øker når intervallene mellom hjerteslagene øker (dvs. når pulsen går ned) og reduseres når hjerteslag intervallet reduseres (dvs. når pulsen går opp). Med andre ord innebærer en høy hvilepuls lav HFV, noe som ikke er sunt verken for det kardiovaskulære systemet eller hjernehelsen. Resultater fra Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag bekrefter at en økning i hvilepuls over en 10-års periode var assosiert med økt risiko for tidlig død av iskemisk hjertesykdom og for totaldødelighet. I en fersk en studie av femtiseks studenter i alderen av 18-25 år fant forskerne at dem som hadde god kondisjon i henhold til alders- og kjønns spesifikt maksimalt oksygenopptak reagerte raskere og uttrykte en høyere HFV under en kognitiv test sammenlignet med sine jevnaldrende klassekamerater med dårligere kondisjon.
Les også: Dårlig likestilt hjertehelse
I en annen studie av trettini røykfrie kvinner og menn med høyt blodtrykk (59-71 år) viste det seg at et 10 ukers treningsopplegg med moderat og høy intensitetstrening tre ganger i uken både reduserte blodtrykket og bidro til redusert hvilepuls. Forfatterne fant også at effekten av trening på pulsen, under trening og under restitusjon (hvilepuls), var mest gunstig ved høyere intensitet.
Hva bør hvilepulsen være?
Ifølge American Heart Association bør gjennomsnittlig hjertefrekvens for barn 10 år og eldre, og voksne (inkludert eldre) være 60 – 100 slag per minutt, og for godt trente utøvere er 40 – 60 slag per minutt. Det viktigste er likevel å kjenne sin egen hvilepuls og å måle den regelmessig, fortrinnsvis til samme tid på dagen (ikke direkte etter måltider og unngå situasjoner som kan øke hjertefrekvensen som f.eks røyking, under/rett etter alkoholinntak, ved feber eller smertetilstander).
Les også: Trening retter svakhet i diabeteshjerter
Den beste måten å gi både hjertet og hjernen vår en sunn aldring på er å tilstrebe at hvilepulsen holder seg på et akseptabelt nivå gjennom regelmessig fysisk aktivitet i samsvar med retningslinjene for ukentlig fysisk aktivitet. Og for de av dere som trener mye: ikke glem å planlegge restitusjon. Å få nok søvn er også viktig for sunne hjerteslag.
Linda Ernstsen, førsteammanuensis ved CERG
Referanser:
- Guidelines for Reporting Articles on Psychiatry and Heart rate variability (GRAPH): recommendations to advance research communication: http://www.nature.com/tp/journal/v6/n5/full/tp201673a.html
- Biophysical characterisation of the under-appreciated and important releationship between heart rate variability and heart rate: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4326239/
- Temporal changes in resting heart rate and deaths from ischemic heart disease: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22187277
- The relation of aerobic fitness to cognitive control and heart rate variability: a neurovisceral integration study: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24560874
- ACSM’s Guidelines for Exercise Testing and Prescription 9th Ed. 2014: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4139760/
- Effects of aerobic training intensity on resting, exercise and post-exercise blood pressure, heart rate and heart-rate variability: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19554028
- Target Heart Rates: http://www.heart.org/HEARTORG/HealthyLiving/PhysicalActivity/FitnessBasics/Target-Heart-Rates_UCM_434341_Article.jsp#.V1iQbfmLTIU
- Anbefalinger for fysisk aktivitet: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger-fysisk-aktivitet
