Når du besøker fastlegen din kan du måle blant annet kolesterol og triglyserider i blod for å avdekke om du er i risikosonen for hjerte- og karsykdom. Sammen med informasjon om BMI, røykevaner og blodtrykk, kan fastlegen din bruke dette til å estimerer sannsynligheten for at du får hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10 årene. Det er flere risikokalkulatorer tilgjengelig i dag, og i Norge bruker fastlegene vanligvis NORRISK systemet, som er tilpasset den norske befolkningen. NORRISK bruker informasjon om alder, kjønn, røykevaner, systolisk blodtrykk og total kolesterol til å estimere den enkeltes risiko hjerte- og karsykdom. Den individuelle risikoen blir brukt som grunnlag for videre råd og behandling av pasientene.
Les også: Skreddersydd trening til ditt DNA
Bruken av slike systemer for å kalkulere risiko har avtatt i primærhelsetjenesten fordi de tilgjengelige kalkulatorene bare forklare en liten andel av forekomsten. 15-20 prosent av pasientene som får hjerteinfarkt har ingen av de tradisjonelle risikofaktorene på forhånd, og ville fått “lav risiko”. I løpet av de siste årene har det vært gjort flere forsøk på å bedre risikokalkulatorene ved å legge til nye biomarkører. Noen kalkulatorer legge til informasjon om en betennelsesmarkør i blodet som kalles CRP (C-reaktivt protein) eller en markør relatert til diabetes som kalles HbA1c (glykosylert hemoglobin). Dette øker presisjonen til kalkulatorene, men fortsatt er det behov for nye biomarkører som kan bidra til å identifisere personer i risikosonen med større presisjon enn i dag.
Derfor ønsket vi å undersøke om en ny type biomarkør, kalt sirkulerende microRNA, kan forutsi risiko for hjerteinfarkt. Vi innhentet blodprøver og informasjon fra 212 deltakere (40-70 år) i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2, innsamlet i 1996). Alle de 212 var friske i 1996, og i løpet av de ti årene frem til 2006 hadde de enten holdt seg friske, eller dødd av hjerteinfarkt. 179 forskjellige microRNA ble analysert i blodprøvene fra disse deltakerne. Resultatene viste at ved å måle en kombinasjon av fem forskjellige microRNA og legge denne informasjonen til de tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, så kunne vi identifisere de som kom til å få et hjerteinfarkt i løpet av de neste 10 årene med betydelig forbedret presisjon.
Les sak om studien i Dagens Medisin her!
For å finne ut om disse biomarkørene er gode nok til å bli vurdert for klinisk bruk, så må man reprodusere funnene i flere nye studier. Dette er grunnen til at vi har satt i gang et nytt prosjekt, i samarbeid med Karolinska Institutet, for å analysere disse fem microRNAene i et stort antall blodprøver samlet i Sverige og Norge. To medisinstudenter tilknyttet CERG vil jobbe på dette prosjektet høsten 2016, og vi forventer å ha nye resultater klare for publisering tidlig neste år.
Les også: Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?
Studien ble publisert i tidsskrifter Journal of Molecular and Cellular Cardiology i mai, og kolleger ved universitetet i Oslo og enhet for anvendt klinisk forskning (NTNU) har vært viktige samarbeidspartnere for denne studien.
Anja Bye, forsker ved CERG
Cardiac Exercise Research Group 