How much exercise do you need to gain good health and a longer life? PAI was presented at the heart congress ESC

“Confused about how much exercise to take for a healthy heart? Norwegian researchers have come up with a useful app that allows you to personalise the amount of exercise needed to reduce your risk of death from heart attack and stroke”, The Irish Times writes about our reserach that lies behind the app PAI (Personal activity intelligence).

This weekend our senior researcher Javaid Nauman was invited to speak about this reserch in front of other researchers and the press at the large congress for heart research, ESC in Rome.

“Individuals do not know how much exercise they need to prevent cardiovascular disease”, Nauman said during the session.

Hvor mye må du trene for å få bedre helse og leve lenger?

Våre forskere har utviklet en algoritme basert på HUNT-data som hjelper folk til å finne ut akkurat hvor mye de må trene for å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.

Algoritmen er basert på data innhentet fra 39 298 trøndere, og systemet har fått navnet PAI (Personal Activity Intelligence).

– Du kan gjerne gå 10 000 skritt på en dag, uten å få en eneste PAI. For at treningen skal redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, må du ha en puls vesentlig høyere enn din hvilepuls. Derfor er vårt system unikt, sier professor Ulrik Wisløff, til VG om PAI.

Forskningsfunnene har vakt internasjonal interesse, og i helgen var seniorforsker ved CERG, Javaid Nauman, invitert til verdens største kongress for hjerteforskning, ESC, for å snakke til hjerteforskere og presse fra hele verden om forskningen bak algoritmen.

Utmattende trening – bra for kroppen, eller?

Mye skrives om trening, og det meste skrives i sammenheng med at vi får for lite av det. Store deler av verdens befolkning oppfyller IKKE anbefalinger fra instanser som WHO, Helsedirektoratet osv. På en annen side så er det også stadig flere som drar trening og fysisk aktivitet i den andre retningen – de får ikke nok av det. I senere år har det vært en stor økning av konkuranser og events av ekstreme fysiske utfordringer som ultra-løp, norse-man, iron-man og liknende. For mange er ikke resultatet i seg selv det viktige, men å ha gjennomført timesvis med aktivitet som blir beskrevet som en lykkerus og hvor selvpining blir brukt som selvrealisering.

 

Exhaustive exercise – good for the body, or?

Much is written about physical exercise and mostly in the context that we don´t get enough of it. Most of the world’s population is NOT meeting the recommendations from health authorities. On the other hand, there are people who do not get enough of it. In recent years there has been a large increase of competitions and events of extreme physical challenges such as ultra races, Norse-man, Iron Man and similar. For many, the result itself is not important, but having completed hours of activity that is being described as pure joy and where self-torture is used as self-realization.

Some of us are wondering whether all exercise is healthy, or if there is an upper threshold where exercise is no longer healthy? I have previously written about exercise addiction, but want in this post to highlight some scientific findings that looks more on the acute response of prolonged exhausting exercise / competition.

Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?

Er det farlig å trene? To ferske artikler belyser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Syk – eller bare i dårlig form?

Mange av oss lurer i blant på om det kan være noe galt med kroppen (det er faktisk ganske normalt). På et eller annet tidspunkt kjennes det som den ikke fungerer som før. Du blir andpusten og sliten i trapper og motbakker som du vanligvis knapt registrerte. Mangler jeg mosjon – eller er jeg i ferd med å bli syk?

Can we control the genetic information we pass on to our children?

Every parent wants to provide whatever they can to help their child grow up happy and healthy. Most people will immediately think of things like a safe place to live, healthy food to eat, a good education, and so on. However, the very first thing that a parent provides is something much more fundamental: the genes that determine the biological makeup of their child. As I have written about before in this blog post, our gene DNA sequences determine the functions of the proteins, cells, tissues and organs that biologically define us. But we can’t change our DNA sequences (at least not yet, though maybe one day it will be possible through genome editing technology such as CRISPR/Cas9), so is there any way of controlling the genetic information we pass on to our children?

Kan vi kontrollere genene til barna våre?

Enhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?