Kan vi kontrollere genene til barna våre?

NathanEnhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

Gjennom det siste tiåret eller mer, har det kommet fram at barn arver langt mer enn en de genetiske sekvensene til sine foreldre. Gener kan bli slått av og på ved hjelp av en mengde ulike mekanismer; noen av disse modifiseres av adferd og miljø, og kan også bli nedarvet gjennom generasjoner. DNA og strukturene som DNA binder seg til kan bli kjemisk merket, eller molekyler slik som miRNA kan endres og påvirke prosesser i kroppen. Studiet av arvelige endringer i gener som ikke involverer endringer av DNA-sekvenser kalles epigenetikk.

Picture of DNA

Det har lenge vært kjent at mors helse har en viktig påvirkning på barnets livslange helse. Dette er intuitivt, da mors helse er tett knyttet til miljøet i livmor hvor fosteret utvikles. Gode eksempler på dette er at overvekt hos mor har vist seg å være en risikofaktor for overvekt hos barnet, uavhengig av genetisk anlegg og svangerskapsdiabetes, som epigenetisk utsetter barnet for overvekt, diabetes og kardiovaskulære sykdommer senere i livet.

Nå har det også kommet fram at fars helse under unnfangelse er kritisk for den livslange helsen til barnet. For eksempel har overvektige hannmus (mus som har blitt overvektige på grunn av en diett med mye fett), som har blitt paret med normalvektige hunnmus, produsert overvektige og insulinresistente, både mannlige og kvinnelige, avkom. Selv om disse musebarna ble foret med en normal diet, var de fortsatt overvektige på grunn av genene sine. Denne tredje generasjonen hadde altså med seg en epigenetisk arv fra bestefedrenes kosthold. Vi vet ikke om det samme også gjelder for mennesker.

Målgruppen for behandling av de fleste kardiovaskulære og metabolske sykdommer er de som allerede har, eller har økt risiko, for å utvikle disse sykdommene, men en opphavet til sykdommene kan eksistere allerede før pasienten er født, noe som gjør framtidige foreldre til en målgruppe for forebyggende tiltak som trening og sunt kosthold.

Nathan Scrimgeour, ingeniør ved CERG

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s