Kroppens panikkalder – kan det være farlig å trene?

ansatt019Er det farlig å trene? To ferske artikler belyser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.

Syk – eller bare i dårlig form?

Mange av oss lurer i blant på om det kan være noe galt med kroppen (det er faktisk ganske normalt). På et eller annet tidspunkt kjennes det som den ikke fungerer som før. Du blir andpusten og sliten i trapper og motbakker som du vanligvis knapt registrerte. Mangler jeg mosjon – eller er jeg i ferd med å bli syk?

Mindre aktive

Opp til en viss alder trenger vi ikke tenke på kondisjon, kroppen tar stort sett vare på seg selv. Men på et tidspunkt blir vi innhentet av våre vaner. Musklene svekkes om de ikke blir utfordret litt, det gjelder også hjertet. Dermed blir formen gradvis litt dårligere. Ikke merkbart fra dag til dag eller uke til uke – men plutselig en dag merker vi at noe annerledes. For eksempel etter en rolig sommerferie, vektøkning eller infeksjonssykdom.

Les mer: Trening og forkammerflimmer

Hva kan det være?

Det er mange årsaker til dårlig form og lite energi. Og hvis det er lenge siden du var til helsesjekk, kan det være lurt med en tur til fastlegen. Men hvis blodtrykk og blodprøver er normale, og du blir forsikret om at kolesterol, stoffskifte og andre risikofaktorer er i orden – da kan det være at du får spørsmål om vekt og mosjonsvaner. Overvekt og dårlig kondisjon er vanlige årsaker til tung pust og hjertebank i trapper og motbakker.

Foto: iStock

Farlig å trene?

Vi hører daglig at regelmessig mosjon er sunt. Bare noen få har arbeid som holder kondisjonen oppe. Vi andre må sørge for å bruke kroppen skikkelig minst en time per dag og unngå sammenhengende stillesitting.  Helst skal vi også anstrenge oss såpass at vi blir svette og andpustne en gang eller to i uken. Men så kommer rapporter om at utholdenhetstrening øker risikoen for atrieflimmer – og om folk som faller om under mosjonsløp, sykkelritt og fotballkamp. Hva skal vi tro?

Les mer: Intervalltrening reduserte hjerteflimmer

Farligere å la være!

Vitenskapen er entydig: Personer med dårlig kondisjon har større risiko for hjertesykdom og død, også av andre årsaker. Selv om akutt fysisk anstrengelse kan utløse hjerteinfarkt og hjertestans, er risikoen ved å ikke mosjonere langt større. Dette ble nylig bekreftet i en undersøkelse av over 20 000 friske kvinner og menn som fikk testet sin fysiske kapasitet ved å måle maksimalt oksygenopptak. De med dårlig kondis hadde høyere risiko for sykdom og død – også når det ble korrigert for standard risikofaktorer som kjønn, alder, kolesterol, blodtrykk og røyking.

By iStockphotoSunt for hjertet

Regelmessig trening er sunt for hjertet – ikke bare som forebyggende, men også som en anerkjent del av behandling, opptrening og rehabilitering ved angina, hjerteinfarkt, hjerteoperasjon og hjertesvikt. Mosjon bedrer funksjonsevne og livskvalitet og reduserer risikoen for tilbakefall. De finnes noen ganske få unntak som trenger behandling først: kritisk trange kransårer, akutt infeksjon og enkelte medfødte og andre alvorlige forstyrrelser av hjerterytmen. Når utøvere faller om under konkurranser, skyldes det som regel en uoppdaget slik tilstand.

Hvordan kan jeg vite …

Heldigvis er det svært sjelden akutt hjertesykdom utløses av trening. Ofte kommer det frem i ettertid at symptomer på forhånd har vært oversett eller feiltolket. Ubehag i brystet som typisk kommer bare ved anstrengelse, eller som kommer brått og er intenst, kan være tegn på hjertesykdom og bør undersøkes nærmere. Ved kronisk sykdom kan behandlende helsepersonell ofte gi gode råd om fysisk aktivitet.

Hjertebank og flimmerhjerte

Norske forskere var tidlig ute med å kartlegge sammenhengen mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer – som noen kaller hjerteflimmer eller flimmerhjerte. Ved denne tilstanden er hjerterytmen som oftest uregelmessig i lange perioder – og kan gi hurtig puls, hjertebank, dårlig kondisjon og tung pust, selv ved små til moderate fysiske anstrengelser. I blant kan helt ufarlig variasjon av hjerterytmen forveksles med atrieflimmer; for det er vanlig at pulsen går opp og hjertet banker når vi anstrenger oss, og at hjertet av og til gjør et lite hopp i brystet.  Forekomsten av atrieflimmer øker sterkt med alderen og henger vanligvis sammen med annen hjertesykdom. Høyt blodtrykk, høyt alkoholforbruk, høyt stoffskifte og medfødt sykdomsdisposisjon er andre risikofaktorer for atrieflimmer.

Langvarig hard utholdenhetstrening

Et fåtall av de som har atrieflimmer uten hjertesykdom eller annen påviselig årsak, har drevet med langvarig, ekstremt hard utholdenhetstrening – ofte flere timer om dagen de fleste dagene i uken på høyt nivå over flere tiår. Selv om det dreier seg om et mindretall av utøverne og en moderat økning av risikoen, har funnet vakt oppsikt fordi det bryter med ideen om at idrett alltid er sunt, og at den positive helseeffekten er større jo høyere intensitet og desto flere timer i uken. En konsekvens av denne oppdagelsen er usikkerhet på hvor mye vanlige mosjonister kan trene med høy intensitet.

Beroligende fra Tromsøundersøkelsen

En fersk studie av over 20 000 friske kvinner og menn i Tromsøundersøkelsen viser et nyansert og beroligende bilde av risikoen for å utvikle atrieflimmer ved ulike grader av fysisk aktivitet . Den bekrefter en moderat økning (37%) av forekomsten hos dem som trener med svært høy intensitet, og at dette først og fremst gjelder dem som oppnår en hvilepuls på under 50. Sammenlignet med fysisk inaktive, var risikoen lavere hos de med moderat fysisk aktivitet og uendret hos de med høy aktivitet.

Five people runningTrygt med mosjon

All forskning viser at det er trygt å mosjonere. Helsegevinstene overstiger langt eventuelle negative effekter, bortsett fra ved helt spesielle, sjeldne sykdomstilstander. Den største helsegevinsten ved mosjon kommer hos dem som går fra å være veldig rolige til å utføre moderat fysisk aktivitet. Noen studier tyder på at kortvarige intervaller med høy intensitet kan øke treningseffekten. Det er verd å undersøke videre i store kontrollerte studier.

Forsiktig med pekefingeren

Det er sannsynlig at langvarig, hard utholdenhetstrening øker risikoen for atrieflimmer hos en liten gruppe idrettsutøvere med ekstremt høy aktivitet over flere tiår. Det er imidlertid stor forskjell på dette og korte økter med høy intensitet. Det er ingen grunn til å fraråde vanlige mosjonister å ta seg ut slik at de blir varme og svette flere ganger i uken, for eksempel med intervalltrening. For «oss vanlige» kan fysisk aktivitet ha stor betydning for helse og velvære som vi ikke bør skremmes bort fra. Og for hardtrenerne kan alle timene med blodslit ha en egenverdi ut over det som fanges opp av helsestatistikken. Det må vi også ha forståelse og respekt for.

 Øyvind Ellingsen, Professor ved NTNU og overlege ved St Olavs Hospital, Trondheim. Samarbeidspartner i Cardiac Exercise Research Group, CERG. Forsker på trening ved hjertesykdom.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s