Nasjonal kompetansetjeneste Trening som Medisin.  Også ved kols!

Eivind Brønstad. Foto: BERRE ASKronisk obstruktiv lungesykdom (kols) rammer ikke bare lungene. Redusert muskelfunksjon er en av de klinisk mest betydningsfulle komorbiditeter ved kols. Maksimal benstyrke er signifikant nedsatt hos 20-30 % og er vist og predikere dødelighet. Graden av svekkelse og fibersammensetning er også relatert til graden av sykdom, med synkende andel type 1 muskelfibre ved økende sykdomsgrad. Årsaken er sannsynligvis sammensatt, hvor inaktivitet, kronisk inflammasjon, oksidativt stress, bruk av kortikosteroider, hypoksemi og hyperkapni er bidragende faktorer.

Kardiovaskulær sykdom foreligger ofte hos personer med kols. Forekomsten er også høyere enn hos røykere uten sykdommen. Prevalensen er ukjent, men enkelte studier har rapportert bla. koronarsykdom hos opptil 60 %. Hos personer uten hjertesykdom er det også påvist endringer i hjertets ventrikkelfunksjon, særlig i høyre ventrikkel (HV). Forstørret HV er i enkelte studier observert hos 30 % og endret HV funksjon kan foreligge uten forhøyet lungearterietrykk. Redusert størrelse på venstre ventrikkel er vist å korrelere med grad av emfysem og hyperinflasjon, men i mindre grad av luftveisobstruksjon. Mekanismene bak er ikke fullstendig kartlagt og hvorvidt dette skyldes tilstedeværelse av tradisjonelle risikofaktorer (hypertensjon, dyslipidemi, diabetes eller inaktivitet) eller en unik patofysiologi ved kols, er fortsatt uklart. Foreslåtte faktorer omfatter biologiske (hypoksemi, dysfunksjon av endotel, arteriell stivhet), mekaniske/funksjonelle (luftveisobstruksjon, emfysem og hyperinflasjon) og genetiske faktorer.

logo-for-hvit-bakgrunn

Selv om ingen studier har vist at trening gir bedret lungefunksjon hos personer med kols er positive helseeffekter vist i en rekke randomiserte studier. De best dokumenterte er bedret helserelatert livskvalitet, redusert dyspne og redusert angst og depresjon.  Videre gir trening økt fysisk kapasitet og redusert dyspne ved daglige gjøremål.  Både utholdenhetstrening og styrketrening er vist å ha gunstige effekter på skjelettmuskelfunksjon. Utholdenhetstrening vil som hos friske også kunne positivt modifisere tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorer. Til forskjell fra friske hvor intervall trening er vist mest effektiv i å øke aerob kapasitet, er det hos personer med kols vist like god effekt av trening ved moderat intensitet. Økt muskelstyrke og utholdenhet tenkes å kunne gi mindre anstrengelsesrelatert dyspne ved at ventilasjonen ikke økes i samme grad som ved redusert muskelfunksjon. Internasjonale retningslinjer anbefaler derfor nå både styrke- og utholdenhetstrening ved alle grader av kols.

Med bakgrunn i den omfattende dokumentasjonen av treningseffekter ved en rekke kroniske sykdommer ble Kompetansesenteret Trening som Medisin etablert ved St. Olavs Hospital i august 2013 som et samarbeidsprosjekt mellom Klinikk for kliniske servicefunksjoner (KKS), Klinikk for hjertemedisin og Institutt for sirkulasjons og bildediagnostikk (ISB) ved Det medisinske fakultet, NTNU. Søknaden om status som nasjonal kompetansetjeneste ble godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2015 og offisielt åpnet 18. april i år. I forbindelse med dette ble samarbeidet utvidet med Klinikk for thoraxkirurgi, Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin og Kirurgisk klinikk.

Tjenesten skal i hovedsak formidle kunnskap om trening som behandling for personer med koronar hjertesykdom, hjertesvikt, perifer karsykdom og kols. Formålet med en nasjonal kompetansetjeneste innen trening som del av medisinsk behandling, er å bidra til at kunnskapsbaserte retningslinjer tas i bruk. I tillegg vil tjenesten videreutvikle og heve kvaliteten i helhetlige behandlingskjeder nasjonalt. Mer informasjon finner du på vår webside.

This entry was posted in Exercise, På norsk and tagged by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s