Hjerneaktivitet – «the missing link» mellom stress og utviklingen av kardiovaskulær sykdom?

Linda ErnstsenI løpet av de siste 30 årene, har en stor og variert mengde forskning undersøkt sammenhengen mellom psykososialt stress og utviklingen av kardiovaskulær sykdom. Mekanismene bak denne påviste sammenhengen er ikke fullt ut forstått, men flere studier støtter sammenhengen mellom økt stressnivå og betennelsestilstander i blodårene. Mange av hjerneområdene som er involvert i bearbeiding av følelser er også involvert i reguleringen av betennelsesprosessene i kroppen. I 2014 studerte en gruppe forskere ved Universitetet i Pittsburg 157 friske frivillige voksne som ble bedt om å regulere reaksjonene de fikk av å se på ubehagelige bilder mens hjerneaktiviteten deres ble målt med funksjonell avbildning. De fant at personer som viste større hjerneaktivitet når de regulerte negative følelser hadde forhøyede blodnivåer av interleukin-6, en av kroppens proinflammatoriske cytokiner som regulerer immunforsvaret og spiller en rolle for kognitiv funksjon. Videre observerte de økt tykkelse i halsarterieveggen, en markør av aterosklerose (åreforkalkning). Resultatene var uavhengig av alder, kjønn, rase, røykestatus, og andre kjente kardiovaskulære risikofaktorer.

Forrige uke publiserte det anerkjente tidsskriftet Lancet resultater fra en amerikansk studie av 293 mentalt frisk deltakere uten kardiovaskulær sykdom som gjennomgikk kliniske undersøkelser og scanning av hjernen. Deltakerne ble deretter fulgt i fire år med tanke på nyoppstått kardiovaskulær sykdom. Forskerne fra Harvard Medical School ønsket å studere om aktiviteten i amygdala, en del av hjernen som er involvert i emosjonell prosessering, kunne forutsi kardiovaskulære hendelser. Resultatene viste, som forskerne antok, at høy aktivitet i amygdala hadde en selvstendig sammenheng med risikoen for kardiovaskulære hendelser, og at 39% av denne sammenhengen ble forklart ved arteriell betennelse. De fant også at mesteparten av sammenhengen mellom opplevd stress (målt ved spørreskjema) og arteriell betennelse ble forklart av aktivitet i amygdala. Et annet interessant funn var at aktivitet i beinmargen forklarte 46% av sammenhengen mellom aktivitet i amygdala og arteriell betennelse. Aktivering av benmargen fører til frigivelse av inflammatoriske celler som deltar i en aterosklerotiske prosessen i blodårene.

heart-brain-619060_1280_pixabay

Kort oppsummert utgjør resultatene fra denne studien en viktig brikke i puslespillet som kan forklare hvordan psykososialt stress setter seg under huden. Studien minner oss også om viktigheten av å takle stress i hverdagen. Forhold som hjelper kroppen til å opprettholde balansen er regelmessig mosjon, tilstrekkelig søvn og regelmessig inntak av sunn mat. Avslapningsteknikker som mindfulness, meditasjon og yoga har også vist seg å ha positiv effekt på stressnivået. Og sist men ikke minst, ikke glem å le. For som kjent, en god latter forlenger også livet.

Linda Ernstsen, førsteamanuensis CERG

Advertisements
This entry was posted in På norsk and tagged by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s