Er fitnessmat upassende for midjemålet?

Vi har alle prøvd å kontrollere kroppsvekten vår ved et eller annet tidspunkt. Vi gjør det gjennom å passe på hvor mye vi spiser, samt å regulere aktivitetsnivået, slik at vi påvirker begge sidene av energibalanseligningen. For å holde oss til denne livsstilen, ser vi kanskje etter mat som passer med målene våre.

Markedsførere bruker «fitness»-begreper på matinnpakninger for å oppnå en respons fra kunder. Produkter som refererer til «fitness» eller bruker bilder av idrettsutøvere er vanlig i dagens matvarebutikker. Dette kalles «fitness merking», siden det bygger på ideen om fitness, men slike merknader kan være misvisende for kunder som prøver å kontrollere vekten.

En artikkel publisert i Journal of Marketing Research så på effekten av mat merket med “fitness” på energiinntak og fysisk aktivitet i subjekter som prøvde å spise mindre. Forfatterne gjorde tre separate studier.

I den første studien rekrutterte de 163 deltakere. Halvparten ble bedt om å teste en ny nøtteblanding med merket med «fitness», mens den andre halvparten ble bedt om å teste en ny nøtteblanding uten noen merknad. Pakkene var ellers like, men «fitness»-blandingen hadde også et bilde av løpesko.

I den andre studien gjentok de designet, men la til en beskrivelse av nøtteblandingen som enten «en matvare som har høyt innhold av vitaminer og mineraler, inneholder næringsstoffer som hjelper å passe på vekten som magnesium, vitamin B og fiber og er derfor klassifisert som en matvare man kan spise på diet» eller «en matvare med høyt innhold av fett og sukker, inneholder mange næringsstoffer som ikke hjelper å kontrollere vekten som fettsyrer, fruktose og oljer og er derfor klassifisert som en matvare som er forbudt på diett».

Resultatene av begge studiene viste at de som ble gitt «fitness»-blandingen, spiste mer mat sammenlignet med de som fikk den andre blandingen. Disse to studiene så bare på den ene siden av energibalanseligningen: energiinntak. For å se på den andre siden, energiforbruk, gjennomførte forfatterne en tredje studie.

I den tredje studien undersøkte forfatterne effekten av disse to nøtteblandingene på hvor villige deltagerende var til å utføre fysisk aktivitet etter de hadde spist den. Oppsettet var identisk som de to første studiene, men her ble deltagerne bedt om å sykle så lenge og hardt de ville etter blandingen var spist. De fant at de som spiste blandingen med fitnessmerking utførte mindre fysisk aktivitet.

Forfatterne konkluderte med at «fitnesmerking, spesielt når det implementeres på et diettprodukt, kan ha uønsket effekt på adferd tilknyttet vektkontroll hos personer som ønsker å begrense matinntaket sitt fordi «fitnessmerking» fører til at de spiser mer og trener mindre.»

Fredrik Hjulstad Bækkerud, Stipendiat ved CEREG of Nina Zisko, forsker ved CERG 

Advertisements
This entry was posted in Exercise, På norsk and tagged by CERG. Bookmark the permalink.

About CERG

The Cardiac Exercise Research Group (CERG) at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) seeks to identify the key mechanisms underlying the beneficial effects of physical on cardiac health in the context of disease prevention and treatment. Named the K.G. Jebsen Center for Exercise in Medicine under Professor Ulrik Wisløff's leadership in 2011, CERG uses both top-down and bottom-up approaches to combat lifestyle-related disease.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s