Can better fitness help to survive cancer?

Anne Marie Ormbostad BerreCancer is globally increasing and is one of the major threats to healthy aging.  To date we have no indications that this will change for decades. While the relationship between physical fitness and cardiovascular diseases is well documented, the relationship between cancer and cardiorespiratory fitness is less studied.

Physical activity has been shown to  benefit the cancer patients in many ways, such as improved quality of life, reduced fatigue and better cardiorespiratory fitness. In addition, it is well established that being physically active reduces the risk of developing several cancer types.  In fact, as much as one-fifth to one-third of several common cancer types, including breast- and colon cancer, are associated with low levels of physical activity together with obesity. However, the association between cardiorespiratory fitness and cancer survival is less well documented.

Four women running by river

Researchers from Denmark recently published a large long time follow up study where they investigated the association between cardiorespiratory fitness and death from cancer. The study included 5131 cancer free men and tested their cardiorespiratory fitness. The men were followed up for 42 years and during the follow up period 1527 (29.8%) of them died from cancer. Interestingly, the researchers found a highly significant association between cardiorespiratory fitness and death from cancer. For every 10 mL/kg/min increase of estimated cardiorespiratory fitness (measured as maximum oxygen uptake)  risk of death decreased by 17-24%. It must be mentioned that cardiorespiratory fitness was not associated with death from prostate cancer but associated with other groups of cancer.

Based on this study, it is clear that cardiorespiratory fitness should be considered in order to reduce the risk of dying from cancer. Recently a Scientific Statement on Cardiorespiratory Fitness released by the American Heart Association identified cardiorespiratory fitness  as a vital sign, which should be used in clinical practice.

Perhaps the clear association they found in this study between cardiorespiratory fitness and cancer survival can also encourage and inspire us to change our lifestyle.

Anne Marie Ormbostad Berre, PhD student at CERG

 

KATP channels – important players in exercise-induced cardiac protection

Jasna MarinovicGuest blog: Collaborator Jasna Marinovic, Assistant professor at University of Split School of Medicine
Department of Integrative Physiology

Membrane potential is one of the most basic properties of all living cells that is vital for proper cellular function and homeostasis. At rest, most cells in our body exhibit negative membrane potential, which is primarily established via continuous efflux of potassium (K+) ions through their respective channels. In excitable cells, such as cardiac myocytes, K+-channel opening affects cellular excitability, action potential frequency and duration, with resulting impact on contraction strength, ionic balance, oxygen demand, etc.

Among different subtypes of channels specialized for conducting potassium, a unique group, which is expressed at high density in membrane of cardiac cells, are the ATP-sensitive K+ (KATP) channels. Although under no-stress conditions they do not actively participate in action potential formation, their evolutionary conservation and abundance implicate their physiological importance. Indeed, the KATP channels serve as cellular metabolic sensors, opening in situations of cardiac stress and translating metabolic changes into alterations of membrane potential. Intactness of the KATP channels was shown essential for cardiac tolerance to stress and adaptations to increased workload, such as during increased blood pressure, chronic exercise, oxidative stress, as well as acute damage by cardiac ischemia. In humans, mutations in KATP channel subunits were found in a subset of patients with idiopathic heart failure and were associated with worse clinical outcome as compared to patients without the mutations.

Continue reading

Exercise enables new powers, but can exercise empower healing of cancer?

Foto: iStockIn recent published study, researchers examined the effect of aerobic exercise on breast tumors in mice to see if it had a direct effect on the tumor itself. The reason for this is that tumors can become resistant to traditional treatment because of impaired or restricted blood flow. This is problematic since the blood is our transportation system. To put it another way, then blood vessels can be considered railroad tracks in this context, and when the train (blood) does not arrive to the station to deliver the medicine, the tumor does not receive treatment.

Continue reading

Rosa oktober – bør trening være en del av behandlingstilbudet for brystkreftpasienter?

lyngNaturen kan være på sitt aller vakreste nå i oktober, og for mange er dette en flott tid med fjellturer, jakt og annen utendørsaktivitet. Oktober er også den måneden vi vier litt ekstra oppmerksomhet til brystkreftsaken via Rosa sløyfe-aksjon, i regi av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Selv om mange rammes, er prognosene gode og de aller fleste blir friske. Likevel er det mange kvinner som lever med uhelbredelig brystkreft, og takket være avansert behandling kan de leve mange år med diagnosen. Fysisk aktivitet og strukturert trening er blitt en del av behandlingstilbudet, og det pågår studier som nå forsøker å finne ut av hvordan trening kan påvirke sykdomsutvikling, livskvalitet og prognose. Vi vet at fysisk aktivitet virker forebyggende på en del kreftdiagnoser, men det er ikke kjent om trening etter diagnose påvirker kreftoverlevelse eller hvor godt en tåler kreftbehandlingen.

Continue reading

Tren deg opp før operasjonen – god form reduserer risiko for komplikasjoner

De fleste er i dag klar over at god fysisk form reduserer risiko for livsstilsykdommer og tidlig død. Men visste du at god kondisjon også medfører redusert risiko under operasjon og forkorter tiden det tar å komme tilbake til igjen etter et større inngrep?

Foto: iStockI Storbritannia er det vanlig å måle oksygenopptak som en del av utredning og risikovurdering før operasjon, og flere studier de siste årene har vist at oksygenopptak (både maksimalt oksygenopptak og oksygenopptak på anaerob terskel) sier noe om risikoen for komplikasjoner under og etter inngrep, overlevelse og liggetid på sykehus. Et oksygenopptak lavere enn 11 ml/kg/min på anaerob terskel (det høyeste nivået du kan ligge på uten at det hoper seg opp melkesyre) er forbundet med betydelig økt risiko for komplikasjoner. Større kirurgiske inngrep trigger betennelser i kroppen som fører til økt oksygenbehov, og det er derfor viktig å ha litt å gå på under og etter en operasjon.

Les også: Kan trening fungere som medisin etter hjerteinfarkt?

Tradisjonelt har trening i forbindelse med kirurgiske inngrep foregått i etterkant av behandling for å gjenvinne funksjon (rehabilitering). «Prehabilitering» er et begrep som omfatter trening før planlagt operasjon, og er en aktiv forberedelse til behandlingsprosessen. Effekten av prehabilitering er godt dokumentert innen ortopedi, og det er nå et økende antall publikasjoner på effekt av prehabilitering også innen andre områder. Konklusjonen i denne artikkelen var at trening før større inngrep ser ut til å redusere liggetid på sykehus og muligens redusere komplikasjoner. Men foreløpig mangler studier av god kvalitet til å konkludere sikkert.

Les også: Fysisk form og overlevelse hos voksne med prediabetes

Det vi derimot vet med sikkerhet er at fysisk inaktivitet gir et raskt fall i fysisk form. Ved en kreftdiagnose, for eksempel, er det mange som må gjennomgå cellegift- og strålebehandling før de blir operert. Slik behandling vil i mange tilfeller medføre bivirkninger som gjør at det er vanskelig å opprettholde et normalt fysisk aktivitetsnivå, som igjen vil føre til et redusert oksygenopptak og tap av muskelmasse. En nylig publisert britisk studie undersøkte hvordan cellegift- og strålebehandling påvirket oksygenopptaket (både maksimalt og på anaerob terskel) hos pasienter som skulle opereres for tarmkreft. De fant at i løpet av behandlingstiden før operasjonen ble oksygenopptaket redusert med 12 prosent, noe som medførte at pasientene hadde et oksygenopptak under 11 ml/kg/min på anaerob terskel før operasjonen. Forfatterne fant også en assosiasjon mellom fysisk form og komplikasjoner etter kirurgi. De mener at tilpasset trening før operasjon vil kunne forebygge et fall i fysisk form, og dermed komplikasjoner i etterkant av operasjonen.

Les også: Slik forebygger du skader under trening

Inger-Lise Aamot foto. Berre ASGår du og venter på en operasjon, kanskje med påfølgende langvarig tilleggsbehandling i etterkant? Da vil jeg anbefale deg å utnytte ventetiden til å forbedre kondisjonen. Skippertak virker! Utholdenhetstrening på moderat eller høy intensitet flere ganger i uka vil gi en betydelig effekt på oksygenopptaket dersom du er i dårlig form. Hvordan du bør trene er avhengig av diagnose og andre sykdommer, og er du usikker eller trenger spesifikk trening; spør legen og be om henvisning til fysioterapeut for hjelp.

Inger-Lise Aamot, Postdoktor ved CERG

Og der..! var det Movember igjen

Etter en rosa måned med fokus på brystkreft, som oftest rammer kvinner, er vi nå kommet til 1.november, som betyr at vi retter blikket mot menns helse. I år som tidligere, arrangeres Movember-aksjonen, der Kreftforeningen er en viktig faglig aktør. Menn i alle aldre oppfordres herved til å la barten gro! Dette kan du lese mer om på Medisinsk fakultet ved NTNU sin blogg. (Det ryktes at vår dekanus planlegger en anseelig mustasje og vi venter spent på resultatet..)

Vi er som alltid opptatt av å sette aktuelle saker i sammenheng med trening, og i dag resirkulerer vi derfor et blogginnlegg om prostatakreft og trening fra bloggen i fjor:

Prostatakreft er en av de mest hyppige kreftformene hos menn, og mange lever symptomfritt med sykdommen. Det finnes både saktevoksende kreftformer og mer aggressiv hurtigvoksende prostatakreft.

iStock_000011162087XSmallForskere har i flere runder undersøkt om trening kan bidra til å redusere risikoen for prostatakreft, ettersom alder og familiehistorie hittil har vært de viktigste kjente risikofaktorene. Hvis man klarer å finne atferdsendringer som reduserer risiko vil det være lettere å drive forebyggende arbeid. Grunnen til at det var naturlig å undersøke om trening kunne virke forebyggende var at det er kjent at fysisk aktivitet kan nedregulere både kjønnshormoner, insulin og muligens diverse insulinlignende veksthormoner i blodet. Disse hormonene er nødvendige for at prostataceller kan dele seg, og ettersom kjennetegnet til kreft er uhemmet vekst var det ikke utenkelig at hormonendringen fra trening kunne virke krefthemmende.

Usikkerhet i starten
En reviewartikkel av Oliveria og Lee fra 1997 tok for seg 17 studier av trening og prostatakreft, men kunne ikke bekrefte at trening reduserte risikoen. Et flertall av studiene konkluderte at trening muligens kunne redusere kreftrisikoen, mens andre ikke klarte å finne noen effekt. Noen få fant til og med at fysisk aktivitet kanskje kunne øke risikoen for prostatakreft. Forfatterne konkluderte at fremtidige studier også måtte ta hensyn til hva slags fysisk aktivitet det var snakk om, og hvor regelmessig folk bedrev den.

I 2005 viste forskere fra den amerikanske kreftforeningen (American Cancer Society) at selv om trening sannsynligvis ikke reduserte den totale risikoen for prostatakreft, kunne det redusere risikoen for aggressiv prostatakreft. Selv om det er godt nytt, tok heller ikke denne undersøkelsen høyde for hva slags fysisk aktivitet mennene bedrev – selv blant de med høyest aktivitetsnivå var det for det meste turgåing som gjaldt.

Treningsintensitetens rolle
Av spesiell interesse for de av oss som er opptatt av treningsintensitet, kan man også nevne en studie fra University College of London Medical School fra 2001. Etter å ha korrigert for alder, røyking, kroppsmasseindeks, alkoholinntak og sosiale forskjeller fant de at den totale risikoen for alle typer kreft var redusert ved trening, men bare hvis den var av middels eller høy intensitet. Regelmessig trening var helt nødvendig for risikoreduksjonen for de krefttypene det gjaldt, og det var en klar dose-responssammenheng mellom treningsmengde og reduksjon av risikoen for prostatakreft.

Altså ser det ut til at det lønner seg å drive med regelmessig høyintensitetstrening for å redusere risikoen for både prostatakreft generelt, og spesielt den aggressive kreftformen. Og det må man kunne regne som gode nyheter!

God movember – og lykke til med både trening og bartevekst!

Trening og rosa måned

iStock_000013767498XSmallOktober er rosa måned! Og hvis noen mot formodning ikke har fått med seg hva dette innebærer, kan vi for ordens skyld opplyse om at dette er en internasjonal folkebevegelse med fokus på brystkreft, med en rosa sløyfe som viktigste symbol. Rosa Sløyfe-aksjonen har sitt opphav i USA på 1990-tallet, og oktober hvert år settes fokus på brystkreft og forskning på dette. Målet er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt støtte brystkreftforskning.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner og rammer 3000 hvert år. Heldigvis er behandlingen effektiv og prognosene gode – i følge Kreftregisteret er 90 % av de rammede i live 5 år etter brystkreftdiagnosen. Du kan lese mer om brystkreft og hvordan du undersøker deg selv på aksjonens norske nettside (drives av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen).

Vi som jobber med trening er selvfølgelig opptatt av om det finnes noen link mellom fysisk aktivitet og brystkreft. Freidenreich (2011) har utført en metaanalyse over epidemiologiske studier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for å utvikle brystkreft. Det viste seg at på tvers av studiene var det gjennomsnittlig 25 % risikoreduksjon blant de mest aktive, sammenlignet med de minst aktive. Tendensen var sterkest for de som var jevnt aktive gjennom hele livet, men også for dem som begynte å trene etter overgangsalderen. Det så også ut som det å være fysisk aktiv i større grad beskyttet kvinner etter overgangsalderen enn før. Mulige forklaringer til at trening beskytter mot brystkreft kan i følge forfatteren være at trening også beskytter mot en rekke faktorer som kan være forbundet med brystkreft, for eksempel overvekt, insulinresistens og kronisk inflammasjon. I tillegg har man funnet at trening reduserer nivået av kjønnshormoner, som henger sammen med utviklingen av brystkreft.

woman runner training for marathonI følge det amerikanske National Cancer Institute viser de fleste studier som er gjort om temaet, at selv om man jevnt over finner at fysisk aktive kvinner har en redusert risiko for å utvikle brystkreft i forhold til mindre aktive, varierer det veldig fra studie til studie hvor stor denne effekten er. Likevel ses det en gjennomgående tendens til at kvinner med normalvekt har aller størst beskyttende effekt av trening. Det ser også ut som at risikoen avtar etter hvert som mengden og intenseten øker.

Men hvor mye trening er egentlig nok? En amerikansk studie fra 2008 viste at eldre kvinner (etter overgangsalderen) som trente en time om dagen sju ganger i uken, reduserte risikoen for å utvikle sykdommen med 16 %. Videre har en rekke studier funnet at trening med høy intensitet har en sterkere beskyttende effekt sammenlignet med trening med lavere intensitet.

Vi kunne ikke vært mer enig – følger du våre anbefalinger om regelmessig fysisk aktivitet med høy intensitet, kan du beskytte deg selv mot brystkreft. Vi benytter derfor anledningen til å oppfordre alle medsøstre til å komme seg i gang med – eller fortsette – treningen i den rosa måneden!

Maria Henningsen, kommunikasjonsansvarlig i CERG.

 

Gir trening bedre opplevelse av kreftbehandling?

Tidligere i høst skrev forskning.no om trening som et middel i behandling av pasienter operert for lungekreft. Forskere ved Norges idrettshøgskole ser at lungekreftpasienter er motiverte og opplever en økt livskvalitet når de deltar på tilrettelagte treningsopplegg med kombinert høyintensitetstrening og tung styrketrening. Både innenfor det medisinske fagmiljøet og ellers i samfunnet er det stort fokus på økt aktivitet i hverdagen for å begrense overvekt og andre livsstilsykdommer. Det antas at så mye som 25 prosent krefttilfellene kan knyttes til inaktivitet og overvekt.

løpebåndDessverre er det slik at trening alene ikke er nok til å forhindre at flere og flere av oss rammes av kreft. Arvelige og miljørelaterte faktorer spiller også en stor rolle. Vitenskapelige studier viser imidlertid at fysisk aktivitet kan være med på utsette tidspunktet for når man rammes av enkelte former kreft og i tillegg kan trening være med på å gjøre kreftbehandling lettere å oppleve.Danske forskere har undersøkt effekten av organisert trening i kreftpasienters opplevelse av cellegiftbehandling.Cellegift gir ofte forlenget overlevelse og en bedre kontroll av sykdomsforløpet, men medfører alvorlige bivirkninger som kvalme, smerte, søvnløshet og utmattelse. Pasientene i studien fikk spesiell oppfølging i høyintensitet- og styrketrening, i tillegg til avslapnings- og kroppsbevissthetstrening. Etter seks uker så man en forbedring i vitalitet, fysisk og mental helse. Flere undersøkelser har dessuten vist at trening er positivt for den mentale helsen hos kreft-overlevere.

Trening er altså ikke bare en forebyggende faktor mot kreftsykdom, men kan også gjøre opplevelsen av behandling litt lettere. For kreft-overlevere vil trening gi bedre fysikk og hjerte-lunge funksjon, og forskere ønsker også å undersøke hvorvidt trening kan være en faktor i forebygging av tilbakefall av sykdommen.

Skrevet av Atefe Tari og Karin Solvang-Garten, avdelingsingeniører ved CERG.

Meatfree Monday – for helse og miljø

I de siste tiårene har vi hatt en massiv vekst av kjøttforbruk i Norge, og i følge en rapport fra Helsedirektoratet, har vi gått fra å spise omtrent 50 kg kjøtt per person i 1980 til nesten 80 kg i 2010. Denne enorme veksten har sannsynligvis store effekter på helse og miljø. For å forsøke å bremse økningen i kjøttforbruk og forbedre folkehelsa oppfordrer helseeksperter til å spise vegetarisk mat minst en dag i uka. Konseptet «Meatfree Monday», ble opprinnelig lansert i USA for å forbedre forbrukernes helse, men har spredt seg til flere steder i Europa og resten av verden.

Pasta PrimaveraDessverre henger Norge noe etter når det gjelder utvalg av vegetariske matvarer i butikkene og på restauranter i forhold til mange andre land i verden. Heldigvis er dette noe politikerne nå ser ut til å ta tak i. Tidligere i høst vedtok Oslo bystyre at det skal legges til rette for valgmuligheter mellom kjøtt/fisk og vegetarmat i kommunens kantiner. Her følger noen gode grunner for å innføre «Meatfree Monday» også i din familie:

Helse: Det økte kjøttforbruket gjør at nordmenn får i seg for mye mettet fett. Flere studier viser at et kosthold uten eller med små mengder rødt kjøtt minker risikoen for hjerte- og karsykdommer og type-2 diabetes. Personer som spiser lite kjøtt har også lavere BMI og blodtrykk. Sammenhengen mellom kjøttinntak og kreft er ikke like godt bevist, men flere studier tyder på at mindre inntak av kjøtt kan redusere risiko for tarmkreft og brystkreft.

Miljø: Produksjon av kjøtt og andre animalske produkter står, ifølge Framtiden i Våre Hender, for omkring 18 prosent av de samlede klimagassutslippene og bidrar mer til den globale oppvarmingen enn hele transportsektoren. Beregninger antyder at hvis alle husstander i Norge hadde spist kun 1 pakke kjøttdeig mindre i måneden, ville det spart miljøet for CO2-utslipp tilsvarende det årlige utslippet fra omtrent 60 000 privatbiler.

Så med dette vil jeg anbefale alle sammen å innføre Meatfree Monday og i tillegg huske å invitere gode venner på vegetarmiddag i jula.

Skrevet av Anja Bye, post doktor ved CERG.

Trening etter kreft

I en artikkel publisert 31. januar i BMJ tar Daniel Fong og kollegaer for seg 34 tidligere randomiserte kontrollerte studier som ser på effekten av fysisk aktivitet etter avsluttet kreftbehandling.

22 av studiene så på brystkreftpasienter, og hos disse fant de at fysisk aktivitet har en positiv effekt på bl.a. kroppssammensetning, psykisk helse, og livskvalitet. Når man så på alle pasientene uavhengig av krefttype var fysisk aktivitet assosiert med en reduksjon i BMI og kroppsvekt, økt oksygenopptak, økt styrkeevne og forbedret livskvalitet.

Vi har tidligere omtalt forskning som viser at trening har en mulig forebyggende effekt mot aggressiv prostatakreft, men i denne studien ser man på rehabilitering etter avsluttet behandling. Forfatterne forklarer at selv om kreftbehandling selvsagt er kjempeviktig for å forlenge livet etter en kreftdiagnose er det dessverre vanlig at behandlingen er slitsom og reduserer fysisk aktivitetsnivå og livskvalitet hos pasientene. Dette gjør det vanskeligere for kreftpasienter å komme tilbake til en normal hverdag etter avsluttet behandling.

Til syvende og sist handler det om livskvalitet.
Exercise in Medicine-seminaret vårt i desember poengterte Steven Blair (riktig nok i en annen kontekst) at det kanskje ikke egentlig spiller noen rolle om trening ikke helbreder folk så lenge det forbedrer livskvaliteten deres. Derfor kan trening være en viktig del av rehabiliteringen etter kreftbehandling – uavhengig av om det har noen direkte effekt på livslengde – ettersom det forbedrer trivsel. Det er jo kjent at trening fører til at kroppen frigir ”lykkestoffer,” og dette kan både folk flest, folk med mild til moderat depresjon og nå også kreftpasienter ha stor glede av!

Skrevet av Hanna Sofie Ellingsen ved CERG.