23. september markerer vi den internasjonale FH-dagen 2016

liz_blogDen internasjonale FH-dagen er en årlig kampanje som skal øke bevisstheten rundt tilstanden familiær hyperkolesterolemi.

Med markeringen ønsker den nasjonale kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH) å sette fokus på en fo
rtsatt lite kjent men utbredt tilstand.

Budskapet er krystallklart; ved å oppdage flere tilfeller av FH tidlig, vil man redusere risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig!

Dagen markeres ved flere lipidklinikker i Norge. I Trondheim vil det bli holdt lunchforedrag samt tilbud om kolesterolmålinger. Med dette håper vi å få økt kunnskap om FH både i befolkningen og hos helsepersonell.

Les mer: http://nktforfh.no/nyheter/fh-dagen-2016/

Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir høye kolesterolverdier fra første leveår, selv om du lever sunt.

I voksen alder har personer med denne genvarianten ofte bare moderat forhøyede kolesterolverdier.

Har du familiemedlemmer som har høyt kolesterol eller fikk hjerte-/karsykdom i ung alder, bør du vurdere å teste kolesterolet ditt og eventuelt genteste deg.

FH bekreftet med gentest gir 100 % sikker diagnose og har stor betydning for å kunne finne ut om også andre familiemedlemmer kan ha FH.

Snakk med din fastlege om gentest ved ubehandlet totalkolesterol over:

  •  6 mmol/L hos personer under 20 år
  •  7 mmol/L i alderen 20 – 40 år
  •  8 mmol/L hos personer over 40 år

Forbigående endringer som vektnedgang, pubertet eller annen sykdom kan føre til “normale” kolesterolverdier også hos personer med FH. Med bakgrunn i dette og siden ubehandlet FH kan få store konsekvenser for både den enkelte og dens familiemedlemmer, bør terskelen for gentesting være lav.

Les mer om utredningen her.

Ved ubehandlet FH kan det høye kolesterolnivået føre til hjerte-/karsykdom 15-20 år tidligere enn hos personer uten FH. Ved tidlig diagnose og optimal behandling, reduseres risikoen for tidlig hjertesykdom betydelig. Denne blir da tilnærmet lik som for resten av befolkningen.

Behandling

Tidlig oppstart med kolesterolsenkende medisin og kost- og livsstilveiledning er essensielt i behandlingen. Dette gjør at kolesterolverdiene nærmest kan normaliseres i de fleste ukompliserte tilfellene.

Elisabeth Vesterbekkmo. Foto: BERRE ASCa. 25 000 nordmenn har FH, men til tross for hyppigheten har til nå kun 7057 nordmenn fått bekreftet at de har genvarianten.

Dette innebærer at rundt 18 000 nordmenn har FH uten å vite det.

Trenger du en update på tilstanden?

Velkommen til foredrag!

Elisabeth K. Vesterbekkmo, PhD Candidate at CERG

 

Advertisements

Hvor mye må du trene for å få bedre helse og leve lenger?

Javaid NaumanVåre forskere har utviklet en algoritme basert på HUNT-data som hjelper folk til å finne ut akkurat hvor mye de må trene for å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.
Algoritmen er basert på data innhentet fra 39 298 trøndere, og systemet har fått navnet PAI (Personal Activity Intelligence).
– Du kan gjerne gå 10 000 skritt på en dag, uten å få en eneste PAI. For at treningen skal redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, må du ha en puls vesentlig høyere enn din hvilepuls. Derfor er vårt system unikt, sier professor Ulrik Wisløff, til VG om PAI.
Forskningsfunnene har vakt internasjonal interesse, og i helgen var seniorforsker ved CERG, Javaid Nauman, invitert til verdens største kongress for hjerteforskning, ESC, for å snakke til hjerteforskere og presse fra hele verden om forskningen bak algoritmen.

Continue reading

Kan vi kontrollere genene til barna våre?

NathanEnhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

Continue reading

Trening og forkammerflimmer

Håvard DalenMange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.

Continue reading

God kondisjon reduserer risikoen for plutselig hjertedød

Carl "Chip" Lavie MD, FACC Medical Director, Cardiac Rehabilitation and Prevention Director, Exercise Laboratories John Ochsner Heart and Vascular Institute Professor of Medicine Ochsner Clinical School-UQ School of Medicine Editor-in-Chief, Progress in Cardiovascular DiseasesGjesteblogg: Carl “Chip” Lavie

Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.

 

Continue reading

Fysisk aktivitet og trening blant eldre – Generasjon 100-studien

IMG_4463 De fleste land i verden vil fram mot år 2050 oppleve en demografisk endring, der andelen eldre personer vil øke sterkt. Denne demografiske endringen er forventet å øke helserelaterte kostnader, både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den enkelte. Fysisk aktivitet har vist seg å være en nøkkelfaktor for forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer, men det er mindre forskning på fysisk aktivitet blant eldre enn i resten av befolkningen. I tillegg så finnes det få langvarige, randomiserte treningsstudier med friske eldre. Randomisert betyr at deltakerne trekkes tilfeldig til treningsgruppe eller kontrollgruppe, og en randomisert kontrollert studie er gullstandarden innen klinisk forskning.

Continue reading

Er du sprekere enn Kronprinsen?

 

Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.

God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.

Continue reading