23. september markerer vi den internasjonale FH-dagen 2016

Den internasjonale FH-dagen er en årlig kampanje som skal øke bevisstheten rundt tilstanden familiær hyperkolesterolemi.

Med markeringen ønsker den nasjonale kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH) å sette fokus på en fo
rtsatt lite kjent men utbredt tilstand.

Budskapet er krystallklart; ved å oppdage flere tilfeller av FH tidlig, vil man redusere risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig!

Dagen markeres ved flere lipidklinikker i Norge. I Trondheim vil det bli holdt lunchforedrag samt tilbud om kolesterolmålinger. Med dette håper vi å få økt kunnskap om FH både i befolkningen og hos helsepersonell.

Les mer: http://nktforfh.no/nyheter/fh-dagen-2016/

Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir høye kolesterolverdier fra første leveår, selv om du lever sunt.

I voksen alder har personer med denne genvarianten ofte bare moderat forhøyede kolesterolverdier.

Har du familiemedlemmer som har høyt kolesterol eller fikk hjerte-/karsykdom i ung alder, bør du vurdere å teste kolesterolet ditt og eventuelt genteste deg.

FH bekreftet med gentest gir 100 % sikker diagnose og har stor betydning for å kunne finne ut om også andre familiemedlemmer kan ha FH.

Snakk med din fastlege om gentest ved ubehandlet totalkolesterol over:

•  6 mmol/L hos personer under 20 år
•  7 mmol/L i alderen 20 – 40 år
•  8 mmol/L hos personer over 40 år

Forbigående endringer som vektnedgang, pubertet eller annen sykdom kan føre til “normale” kolesterolverdier også hos personer med FH. Med bakgrunn i dette og siden ubehandlet FH kan få store konsekvenser for både den enkelte og dens familiemedlemmer, bør terskelen for gentesting være lav.

Les mer om utredningen her.

Ved ubehandlet FH kan det høye kolesterolnivået føre til hjerte-/karsykdom 15-20 år tidligere enn hos personer uten FH. Ved tidlig diagnose og optimal behandling, reduseres risikoen for tidlig hjertesykdom betydelig. Denne blir da tilnærmet lik som for resten av befolkningen.

Behandling

Tidlig oppstart med kolesterolsenkende medisin og kost- og livsstilveiledning er essensielt i behandlingen. Dette gjør at kolesterolverdiene nærmest kan normaliseres i de fleste ukompliserte tilfellene.

Ca. 25 000 nordmenn har FH, men til tross for hyppigheten har til nå kun 7057 nordmenn fått bekreftet at de har genvarianten.

Dette innebærer at rundt 18 000 nordmenn har FH uten å vite det.

Trenger du en update på tilstanden?

Velkommen til foredrag!

Elisabeth K. Vesterbekkmo, PhD Candidate at CERG

 

Hvor mye må du trene for å få bedre helse og leve lenger?

Våre forskere har utviklet en algoritme basert på HUNT-data som hjelper folk til å finne ut akkurat hvor mye de må trene for å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer.

Algoritmen er basert på data innhentet fra 39 298 trøndere, og systemet har fått navnet PAI (Personal Activity Intelligence).

– Du kan gjerne gå 10 000 skritt på en dag, uten å få en eneste PAI. For at treningen skal redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, må du ha en puls vesentlig høyere enn din hvilepuls. Derfor er vårt system unikt, sier professor Ulrik Wisløff, til VG om PAI.

Forskningsfunnene har vakt internasjonal interesse, og i helgen var seniorforsker ved CERG, Javaid Nauman, invitert til verdens største kongress for hjerteforskning, ESC, for å snakke til hjerteforskere og presse fra hele verden om forskningen bak algoritmen.

Kan vi kontrollere genene til barna våre?

Enhver forelder ønsker å gjøre alt de kan for at barnet deres skal vokse opp sunt og lykkelig. De fleste tenker da i første omgang på ting som et trygt sted å bo, sunn mat å spise, en god utdannelse og lignende. Den aller første tingen en forelder sørger for, er imidlertid noe mye mer fundamentalt: genene til barnet. DNA-sekvensene i genene bestemmer funksjonene til proteinene, cellene, vevene og organene som definerer oss biologisk sett. Vi kan ikke endre DNA-sekvensene våre (i alle fall ikke ennå, selv om det en dag kanskje vil bli mulig ved hjelp av teknologi om kan endre genomet, slik som CRISPR/Cas9), men finnes det likevel en måte å kontrollere den genetiske informasjonen vi gir videre til barna våre på?

Trening og forkammerflimmer

Mange har de siste årene fulgt med i kappløpet om de fargerike trøyene i Tour de France. Rytterne leverer imponerende prestasjoner oppover lange og bratte fjell. Selv har jeg også syklet to ritt, dog med vesentlig mindre imponerende prestasjoner. Likevel hadde jeg ved begge rittene glede av å sykle med venner og bekjente, og felles for begge rittene var at jeg syklet med personer jeg også hadde hatt med å gjøre som hjertelege (kardiolog). Begge hadde det siste året fått atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en hjerterytmeforstyrrelse som kan ramme både unge og eldre, ellers hjertefriske og hjertesyke. Atrieflimmer er den hyppigste forekommende hjerterytmeforstyrrelsen og årsak til mange sykehusinnleggelser både i Norge og i verden for øvrig. Vi vet blant annet fra «Birkebeinerstudiene» at personer som driver utholdenhetsidrett noe oftere får atrieflimmer. Hyggelig var det at begge de to nevnte sykkelrytterene gjennomførte rittene med stil, og nådde målene de hadde for konkurransene. For de fleste pasientene som får atrieflimmer kommer anfallene hyppigere og hyppigere før det til sist er tilstede hele tiden.

God kondisjon reduserer risikoen for plutselig hjertedød

Gjesteblogg: Carl “Chip” Lavie

Plutselig hjertedød, oftest som et resultat av en akutt hjertestans, er en katastrofal hjertehendelse, og ofte er det den første, siste og eneste hjertehendelse for de uheldige ofrene. I en studie publisert nå i juli i Mayo Clinic Proceedings, ledet av David Jimenez-Pavon, Enrique Artero, DC Lee og Dr Steven Blair, rapporterte jeg og mine kolleger fra en befolkningsstudie hvor over 55 000 amerikanere er fulgt i15 år. I oppfølgingsperioden opplevde 109 av dem plutselig hjertedød.

 

Fysisk aktivitet og trening blant eldre – Generasjon 100-studien

De fleste land i verden vil fram mot år 2050 oppleve en demografisk endring, der andelen eldre personer vil øke sterkt. Denne demografiske endringen er forventet å øke helserelaterte kostnader, både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den enkelte. Fysisk aktivitet har vist seg å være en nøkkelfaktor for forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer, men det er mindre forskning på fysisk aktivitet blant eldre enn i resten av befolkningen. I tillegg så finnes det få langvarige, randomiserte treningsstudier med friske eldre. Randomisert betyr at deltakerne trekkes tilfeldig til treningsgruppe eller kontrollgruppe, og en randomisert kontrollert studie er gullstandarden innen klinisk forskning.

Er du sprekere enn Kronprinsen?

 

Kronprins Haakon testet kondisjonen sin med vår kondiskalkulator under markeringen av Verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo 10. mai.

God kondisjon er nøkkelen til et langt og sunt liv. Kroppens evne til å transportere og bruke oksygen under trening er det mest presise målet på kondisjonen vår. Jo mer oksygen kroppen kan transportere og utnytte, jo høyere maksimalt oksygenopptak (VO2max) har du og dermed også bedre kondisjon. Kondisjonen din avhenger av blant annet av alder, kjønn og hvor ofte og hvor hardt du trener. Du kan øke kondisjonen med trening.

Trenger du treningsmotivasjon? Meld deg på et idrettsarrangement

Fysisk inaktivitet er en stor trussel både for helse og levetid over hele verden. Vi i CERG, sammen med mange andre forskningsmiljøer, prøver å finne forklaringene på de underliggende mekanismene for hvorfor lite aktivitet fører til sykdom, samt hvordan trening kan brukes både til forebygging og som medisin. I tillegg ønsker vi å finne enkle og motiverende måter for å få folk til å velge en aktiv livsstil.

I hverdagen, grå og monoton som den til tider kan være, er det lett å gi etter for rutiner. Mangel på tid er en av de vanligste forklaringene på hvorfor folk ikke trener, men merkelig nok har tiden vi bruker foran ulike skjermer økt jevnt i løpet av de siste tiårene. Kanskje det likevel er mulig å finne tid til ei rask treningsøkt litt oftere enn man tror?

Dårlig likestilt hjertehelse

Selv om det er flere kvinner enn menn som dør av hjertesykdom, er utvikling og behandling av de vanligste hjertesykdommene mindre undersøkt hos kvinnelige pasienter, sammenlignet med hos menn. Kvinner har ofte andre sykdomssymptomer, og kan reagere ulikt på medisiner og behandling sammenlignet med menn. Bare rundt 30 prosent av studiene av ny behandlingen av hjertesykdom inkluderer kvinnelige pasienter, noe som kan resultere i at kvinner med hjertesykdom gis feil diagnose eller ikke behandles riktig. I tillegg er det mange kvinner som tror hjertesykdom kun rammer menn, ikke kan identifisere vanlige sykdomstegn hos seg selv, og ikke vet når de bør oppsøke lege.

Kom deg opp av sofaen!

– Jeg tror det er viktig å starte med enkle ting som å gå eller sykle istedet for å ta bilen, sa Kronprins Haakon til CERG under verdens aktivitetsdag på Egertorget i Oslo tirsdag 10. mail.

Dagen ble markert med stands og aktiviteter hvor folk på gata kunne konkurrere om å ro lengst på ett minutt og få testet sin kondisjonsalder med CERG’s kondiskalkulator. En av de som kom innom og testet kondisjonsalderen sin var tidligere helseminister Jonas Gahr Støre.

– Det er viktig å understreke hvor viktig aktivitet er, og hvor mange helsemål vi kan nå gjennom aktivitet. I kampen mot de ikke smittsomme sykdommene er det du spiser og hvor mye du beveger deg det viktigste, og de som ikke er spesielt aktive i dag skal vite det at å bare gjøre litt har stor effekt på helsen, sa Støre til CERG.

Gahr Støre fikk en kondisjonsalder på 37 år, og var godt fornøyd, med det.

Få Norge opp av sofaen var slagordet for dagen som ble avsluttet med et sceneshow hvor blant annet Kronprins Haakon var på scenen. Kronprinsen stilte i dress og joggesko for anledningen. Han åpnet showet med å få med publikum på åtte knebøy sammen med konfransier Geir Schau.

– I dag har man kunnet teste sin kondisjonsalder, og til de som ikke kom så bra ut, så har jeg ett råd. Ikke begynn for hardt, bare begynn å gjør noe, sa Schau til CERG etter at sceneshowet var over.

Det var NCD-alliansen bestående av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som sto bak arrangementet i samarbeid med Helsedirektoratet.

 

Jonas Gahr Støre får testet sin kondisjonsalder